Redigerer Karl Eberhard Schöngarth (avsnitt)

== Virke under nazismen==

Han ble medlem av [[Sicherheitsdienst]] i 1933.{{tr}} Schöngarth begynte i [[Gestapo]]s avdeling for kirkesaker 1. november 1935, trolig på bakgrunn av anbefaling fra [[Heydrich]] eller [[Himmler]]. Han ble året etter knyttet til [[Sicherheitsdienst]] (SD) og var de påfølgende to år lokal Gestapo-sjef i [[Dortmund]], Arnsberg, [[Bielefeld]] og [[Münster]]. Han ble beskrevet som åpen og ærlig, med sterk vilje, og fullstendig lojal til den nazistiske ideologien og til SS. Ved årsskiftet 1939-1940 ble han inspektør for Sicherheitspolizei og SD i både [[Dresden]] og i [[Sudetenland]] (i [[Reichenberg]]).<ref name="schongarth" /> Han ble senere leder av [[Sicherheitspolizei]]. Han ble så utnevnt til leder for [[Gestapo]] i [[Nederland]].

I 1940 medvirket han i Luftwaffe under angrepet på Frankrike. 

===Generalguvernementet===
Han ble forfremmet til ''Oberstleutnant der Polizei'' i desember 1940 etter han i november 1940 ble Gestapo-sjef i [[Generalguvernementet]]. I januar 1941 sørget [[Wilhelm Frick]] for at han ble forfremmet til ''Oberst der Polizei'' og deretter utnevnt til [[SS-Oberführer]]. Gestapo-kontoret i [[Kraków]] var organisert etter mønster av [[RSHA]] som var Gestapos overordnete. Gestapo skulle der overvåke og bekjempe motstandere av regimet og i samarbeid med [[HSSPF]] ([[Friedrich-Wilhelm Krüger]] direkte underordnet Himmler) forfølge jødene i området.<ref name="schongarth" />

Etter [[Operation Barbarossa|angrepet på Sovjetunionen]] satte Schöngarth, i samråd med [[Arthur Nebe]] i [[Einsatzgruppe]]n B, sammen en egen ''Einsatzkommando'' som 5. juli 1941 kom til [[Lemberg]] (Lviv) som nylig var erobret. Med denne styrken sørget Schöngarth for å drepe polske professorer i Lemberg, inkludert deres familier. Schöngarth organiserte massakrene ved å instruere mannskapet hvordan det skulle graves store grøfter, hvordan ofrene skulle samles sammen og skytes, og hvordan likene skulle plasseres i grøften. Han rapporterte 3. august til RSHA at 3947 personer var drept fra 21 til 31. juli. Han returnerte til Krakow i slutten av august. I november 1941 ga han ordre om å skyte enhver jøde som ble påtruffet utenfor gettoen.<ref name="schongarth" />

[[Hans Frank]] var generalguvernør og HSSPF Krüger var formelt underordnet Frank; i praksis arbeidet Krüger direkte med sin venn Himmler uten hensyn til Frank. Krüger anså Frank som et ravende fjols. Da ansvarsfordelingen i Polen mellom SS og Wehrmacht var avklart brøt det ut maktkamp mellom Himmler og Frank både om hvilken politikk som skulle føres og hvem som hadde myndighet på ulike områder. Den kompliserte organiseringen medførte at Schöngarth som sjef for sikkerhetspolitiet i Generalguvernementet hadde tre overordnete: Heydrich, Frank og Krüger.<ref name="schongarth" />

I løpet av den tiden Schöngarth var stasjonert i [[Kraków]] i [[Polen]] ble han aktivt involvert i jødeforfølgelsene som [[Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD]] (BdS). Ved [[Operation Barbarossa|angrepet på Sovjetunionen]] ble det organisert fire innsatsgrupper ([[Einsatzgruppe]]n) av sikkerhetspolitiet bak de kjempende styrkers rekker. Deres vesentligste oppgaver, sammen med SD som de samarbeidet med, var å gjennomføre de tyske rasepolitiske mål. I løpet av den tyske hærs raske fremmarsj med innsatsgruppene hakk i hælene myrdet de hundretusener av jøder og polakker. Mer enn én million jøder klarte imidlertid å flykte. Det viste seg etterhvert at mange jøder var blitt oversett av innsatsgruppene. Derfor ble en ny drapsbølge planlagt og gjennomført.
[[File:Pieter Menten sitting on a chair 1977-May-16-2.jpg|thumb|Nederlandske Pieter Menten (1899-1987) medvirket blant annet som tolk i Scöngarths ''Einsatzkommando''. Foto fra rettsoppgjør i Nederland, 1977, der han ble dømt til 10 års fengsel blant annet for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han skal på den tiden ha vært en av Nederlands rikeste. Menten-saken var en av de mest omstridt i Nederlands rettsoppgjør etter krigen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.co.uk/archive/tonight--pieter-mentens-war/z648vk7|tittel=Tonight - Pieter Menten's War|besøksdato=2022-09-14|språk=en|verk=BBC Archive}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Dutchman Is Guilty in Nazi Killings|url=https://www.nytimes.com/1977/12/15/archives/dutchman-is-guilty-in-nazi-killings.html|avis=The New York Times|dato=1977-12-15|besøksdato=2022-09-14|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Oxford Companion to International Criminal Justice|etternavn=Cassese|fornavn=Antonio|utgiver=Oxford University Press|år=2009|side=807}}</ref>]]
Som BdS i [[Generalgouvernement]]et søkte Schöngarth deretter [[Reinhard Heydrich]] om fullmakt til å danne ytterligere «Einzatzkommandos» eller «Einsatztruppen» for området [[Galicja]] («Galizien»), der det tradisjonelt bodde et særlig høyt antall jøder. I juli 1941 meldte han til [[Reinhard Heydrich]] at det da var stasjonert ''Einsatzkommandos'' i [[Lemberg]], [[Brest (Hviterussland)|Brest-Litovsk]] og [[Białystok]], mens det var avsatt ''Einsatztruppen'' for byene [[Pinsk]], [[Luck|Luzk]], [[Rivne|Riwne]], [[Kovel|Kowel]], [[Rava Ruska|Rawa Ruska]], [[Novogrodek|Nawahradak]], [[Baranawitschy]] og [[Hrodna|Grodno]]. Disse enhetene ledet Schöngarth med en liten stab fra Lemberg. De fikk senere navnet «Einsatzkommando zur besonderen Verwendung» og drepte flere tusen mennesker. Enheten ble oppløst høsten 1941.

I november 1941 gav Schöngarth «Schießbefehl» (skyteordre), hvorved jøder som ble påtruffet utenfor ghettoene, skulle stilles for [[standrett]] og skytes.
 
I juni 1943 deltok Schöngarth på en ekshumeringsaksjon («Enterdungsaktion») hvor målet var å tilintetgjøre alle spor etter sikkerhetspolitiet og SDs virksomhet. Massegraver ble åpnet og likene brent. Det direkte ansvaret for dette ble gitt ''[[Sonderkommando 1005]]'' under ledelse av [[SS-Standartenführer]] [[Paul Blobel]].

Sommeren 1942 oppsto en konflikt om jøder på tvangsarbeid i krigsinnsatsen skulle spares eller drepes. Himmler sendte i juli 1942 et hemmelig brev til Krüger som begynte å hente jøder fra blant annet krigsindustrien for å drepe dem, noe som ledet til protester fra industrilederne. Schöngarth og Frank var enige om jødiske tvangsarbeidere ikke lot seg erstatte og jødepolitikken i Polen burde bli mer liberal. Sommern 1942 ble Schöngarth gransket etter mistanke om underslag. I forbindelse med granskingen ble Schöngarths venn [[Pieter Menten]] etterforsket for kunsttyveri og på Himmlers ordre utvist fra Generalguvernmentet (Menten fikk ta med seg verdigjenstandene han hadde stjålet blant annet fra jødiske familier i Lemberg). Menten hadde medvirket i Schöngarths drapsskvadron i Lemberg. Høsten 1942 klaget Krüger over at Schöngarth hadde for godt forhold til den sivile administrasjonen under Frank. Himmler ville sparke Schöngarth, men utsatte det for ikke å forsterke inntrykket av utbredt korrupsjon i Generalguvernementet. Tidlig i 1943 ble han forfremmet til [[SS-Brigadeführer]] og generalmajor i politiet (tross at han var upopulær i SS-ledelsen). I april 1943 argumenterte han for å en mindre brutal politikk i Polen fordi den skapte økende motstand i befolkningen, et synspunkt som var i motstrid med Himmlers og Krügers linje. I juli 1943 ble han brått avsatt som sjef for sikkerhetspolitiet og i september 1943 som en disiplinært tiltak overført til luftvernartilleriet i München. I Generalguvernementet ble han erstattet av [[Walter Bierkamp]].<ref name="schongarth" />

Schöngarths funksjon som BdS i Generalgouvernementet varte til 9. juli 1943. 

===Hellas og Jugoslavia===
Han ble i september 1943 for en tid overført til [[Waffen-SS]] og virket fra oktober 1943 til begynnelsen av 1944 til [[4. SS-Polizei-Panzergrenadier-Division]] med «partisanbekjempelse» i [[Hellas|Nord-Hellas]] og [[Jugoslavia]]. I mai 1944 ble han overført til Nederland.<ref name="schongarth" />

===Nederland===
I slutten av mars 1944 ble han av [[Ernst Kaltenbrunner]] (eller av [[Heinrich Himmler]] selv) kalt tilbake til [[Hauptamt Sicherheitspolizei|Sicherheitspolizei]]. I midten av 1944 flyttet Schöngarth til [[Den Haag]] i Nederland («Reichskommissariat Niederlande»), der han fra 1. juni 1944 var BdS hos rikskommissæren for de okkuperte nederlandske områder – [[Arthur Seyß-Inquart]] – som etterfølger etter [[Erich Naumann]]. I Nederland gjennopptok han kontakten med sin venn Pieter Menten.<ref name="schongarth" /> Hans umiddelbare overordnede var generalkommissæren for sikkerhetsvesenet, [[HSSPF]] [[Hanns Rauter]], som på grunn av sin sterke stilling og sin pågående marginalisering av Seyß-Inquart var den sentrale nazistiske skikkelse i det okkuperte Nederland.

Schöngarth tiltrådte på en tid da det ytre militære trykk tiltok etter de allertes landgang i [[Normandie]], noe som også utløste økt motstandsarbeid i den nederlandske befolkning. Han reagerte ved å innføre «polske tilstander». I august/september ble 450 motstandskjempere henrettet i [[KZ Herzogenbusch]]. Hans underordnede [[Erich Deppner]] (da sjef for Abt. IV: Terroristenbekämpfung) fikk oppdraget. Den 11. september 1944 gav han ordre om å slå hardt tilbake: «Wann immer bekannt wird, dass irgendeine illegale Versammlung abgehalten wird oder Widerstandszentren ausgemacht werden können, so sind diese Versammlungen rücksichtslos zu sprengen und die Teilnehmer niederzumachen.» («Niedermachungsbefehl»). Det betød at enhver ansamling av motstandsfolk eller annen ulovlig forsamling skulle møtes med henrettelsaksjoner.

Natten mellom 6. og 7. mars 1945 utførte en nederlandsk motstandsgruppe et angrep på hans overordnede, Hanns Rauter, som ble hardt såret. Som gjengjeldelse ble 263 fanger henrettet etter Schöngarths ordre: 117 i [[Woeste Hoeve]] (der attentatet hadde funnet sted, nær [[Apeldoorn]]), 38 i [[Den Haag]] ([[Waalsdorpervlakte]]),<ref>[http://www.erepeloton.nl/start.html Navneliste over de henrettede i Haag]</ref> 53 i [[Amsterdam]], 49 i [[Durchgangslager Amersfoort]]<ref>,[http://www.kampamersfoort.nl/zhixct.html Artikel zu den Hinrichtungen am 8. März 1945 in Amersfoort] {{Wayback|url=http://www.kampamersfoort.nl/zhixct.html |date=20090226005100 }}</ref> og 6 i [[Utrecht]].<ref>[http://www.erepeloton.nl/Achtergrondverhalen/rauter.html Utførlig artikkel]</ref>

===Wannsee-konferansen===
Schöngarth deltok på [[Wannsee-konferansen]] [[20. januar]] [[1942]], sammen med Dr. [[Rudolf Lange]] (Einsatzgruppen A). Schöngarth hadde ikke tjenesteposisjon og rang som tilsa at han skulle delta ved denne konferansen. [[HSSPF]] i [[Generalguvernementet]] [[Friedrich-Wilhelm Krüger]] ville vært en mer naturlig kandidat, men ble ikke innkalt. Schöngarth var Heydrichs forlengede arm i det okkuperte Polen.<ref name="schongarth" /> På [[Wannsee-konferansen]] var [[Rudolf Lange]] og Schöngarth de to med praktisk erfaring med gjennomføring av massedrap. Schöngarth arbeidet senere ved opplæringssenteret for Sipo/SD i Bad Rabka (Rabka-Zdrój) sør for Krakow der studentene øvde på tortur og skyting med levende offer.<ref name="schongarth" />

[[Utryddelsesleir]]er var egentlig utenfor Heydrichs ansvarsområde, dette lå under Himmler og [[HSSPF]]. I Generalguvernementet var Schöngarth og [[Odilo Globocnik]] (SS- og politisjef i Lublin) ansvarlige for å ta mot de deporterte. I forbindelse med dette samarbeidet Schöngarth nært med ledelsen for jernbanen i område og med [[Adolf Eichmann]]s kontor.<ref name="schongarth" />

===Rettsoppgjør===
[[File:Und Äktschn Österreichpremiere 2014-01-28 e Maximilian Brückner (cropped).jpg|thumb|Den tyske skuespilleren [[Maximilian Brückner]] (født 1979) fremstilte Schöngarth i TV-dramaet ''Die Wannseekonferenz'' (2022). Foto fra 2014.]]
Under [[Nürnbergprosessene]] klarte man ikke å finne entydig bevist hvilket ansvar Schöngarth hadde for denne gjengjeldelsesaksjon, og han ble derfor ikke domfelt for dette, heller ikke for deportasjonene av jøder fra [[Durchgangslager Westerbork]] til [[KZ Auschwitz-Birkenau]], som også skjedde innenfor hans tilsynsområde.

Han ble funnet skyldig i å ha myrdet en krigsfange, en amerikansk pilot [[21. november]] [[1944]] i [[Enschede]] i det okkuperte Nederland. Piloten hadde landet i nærheten av en villa konfiskert av SD. Schöngarth nektet for å ha noe med saken å gjøre blant annet fordi piloter var [[Luftwaffe]]s ansvar. Under rettssaken innrømmet han at 100 personer ble skutt og drept som gjengjeldelse for angrepet på Rauter, og han innrømmet å ha beordret drap på ytterligere 150-200 (han insisterte på at disse hadde fått vanlige dødsdommer). Han ble dømt av en britisk domstol i [[Burgensteinfurt]] [[11. februar]] [[1946]] og henrettet ved henging [[16. mai]] [[1946]] i fengselet i [[Hameln]]. Skarpretter var [[Albert Pierrepoint]].<ref name=":0" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Harris, Robert| utgivelsesår = 1993 | tittel = Fedreland | isbn = 8202139201 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008010801043 | side = }}</ref> 

Schöngarths ledelse av drapsskvadronen i Lemberg og medvirkning på Wannsee-konferansen var ikke vesentlige punkter ved rettsoppgjøret.<ref name="schongarth" />