Redigerer Kanonbåtkrigen (avsnitt)

== Utvikling og sjømilitære slag ==
Etter [[Slaget om København (1807)|flåteranet i 1807]] ble kaperfarten og kanonbåtkrigen utkjempet som en serie av trefninger mellom små, dansk-norske styrker og tyngre, britiske krigsskip. Da en større fransk-spansk hærstyrke i mars [[1808]] ble sendt gjennom Danmark for å invadere Sverige via [[Skåne]], mistet Danmark sitt siste større krigsskip – linjeskipet «Prins Christian Frederik» – i kamp ved [[Storebælt]]. Dermed var Danmark ute av stand til å etterkomme Napoleons krav om å stenge av stredene  for britisk marinetrafikk. I september inngikk Russland fred med svenskene, og ga med avtalen i Frederikshamn 17. september 1807 i praksis opp alliansen med Danmark og garantien for dansk kontroll med stredene og Østersjøhandelen. Svenskene sikret samtidig både britisk og russisk støtte til kravet på Norge.<ref name=":0">Ole Feldbæk, «Frederik 6. og Napoleonskrigene», i: ''Revolusjon, keiserdømme og statsomveltninger'', Forsvarsmuseets småskrift nr 19, 1999, side 136.</ref>

Den 3. september 1807 seilte kaptein Stopford med tre engelske [[krigsskip]] mot Norge for å ta de få gjenværende norske og dansk-norske skipene som ikke lå i København, blant annet linjeskipet «Prinds Christian Frederik» (som hadde 66 kanoner<ref>{{kilde www|url=http://www.milhist.dk/englandskrigene/prinds/prinds.html|tittel=Orlogsskibet Prinds Christian Frederik (Arkivert kopi)|besøksdato=2007-04-20|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070315043928/http://www.milhist.dk/englandskrigene/prinds/prinds.html|arkivdato=2007-03-15|forfattere=Claus Christiansen|forlag=Dansk Militærhistorie|url-status=død}}</ref>) og briggen «Lougen». Disse hadde ankommet [[Kristiansand]] [[10. august]] etter endt tokt. «Lougen» hadde noen dager senere seilt til [[Fredriksvern]], mens linjeskipet [[«Prinds Christian Frederik» (skip)|«Prinds Christian Frederik»]] lå i Vestre havn. Her hadde skipet beskyttelse fra batterier både på [[Lagmannsholmen]] og i Sandviken. I tillegg var det noen flåtebatterier i Kristiansands havneområde. Omkring [[20. september]] ankom seks [[kanonbåt]]er fra Stavern som forsterkning. Samme dag trykte lokalavisen ''Bellona'' i Kristiansand nyheten om flåteranet i København. Den [[27. september]] krevde Stopford at generalmajor Peter Tobiesen overgav «Prinds Christian Fredrik». Dette ble blankt avvist, og de engelske skipene seilte bort. Da man fryktet at «Prinds Christian Fredrik» skulle tiltrekke seg en enda større styrke i neste omgang, ble skipet derfor seilt til flåtebasen i [[Fredriksvern]].

[[Fil:Battle of Zealand Point.jpg|thumb|right|275px|Slaget ved [[Sjælland]], hvor «Prins Christian Fredrik» ble senket.]]
[[Fil:Shallop gunboat Gunboat War.jpg|thumb|right|275px|Dansk–norsk kanonbåt]]

I slutten av mars 1808 ble «Prinds Christian Fredrik» under kommando av kaptein [[C. W. Jessen]], oppbragt og senket 22. mars av tre engelske linjeskip ved [[Sjællands Odde]], da skipet var i ferd med  å dekke den fransk-spanske hærstyrkens marsj mot Skåne.<ref name=":0" /> De av mannskapet som overlevde kampen, ble tatt til fange og ført til «[[prisonen]]» i England (engelsk krigsfangenskap).

Den 27. februar 1811 seilte to danske kanonbåter med ca. {{formatnum: 1000}} mot [[Anholt]], men måtte søke ly i [[Jylland]] under stor fare. 

Det siste større sjøslaget mellom Storbritannia og Danmark-Norge fant sted 6. juli 1812 ved [[slaget ved Lyngør|Lyngør]], der den nybygde [[fregatt]]en [[«Najaden» (1811)|«Najaden»]] ble senket av det britiske [[Linjeskip (marinefartøy)|linjeskipet]] «Dictator» og tre kanonbrigger. «Najaden» var blitt sjøsatt [[26. oktober]] [[1811]], og ble sendt til Norge i februar [[1812]] for å sikre proviantforsyningene mellom Danmark og Norge under engelskmennenes blokade. «Najaden», som var planlagt med 36 kanoner, fikk økt [[bestykning]]en til 42, men ble utsatt for en rekke uhell og måtte ligge til reparasjoner i lang tid. Som følge av dette fikk besetningen liten tid til trening og opplæring ombord, noe som kanskje var medvirkende til nederlaget. Najaden ble overrumplet av en større britisk marinestyrke, forsøkte å flykte, men ble sammen med flere andre mindre skip til slutt overmannet. «Najaden» ble satt i brann, og stod i full brann da hun sank inne i Lyngør. 

[[Arendal kystforsvarsdivisjon]] var involvert i forspillet til slaget ved Lyngør, i det som kalles [[trefningen ved Buskjærsteinen]]. [[Risør kystforsvarsdivisjon]] kom fram til Lyngør da slaget nærmet seg slutten, og reddet trolig to orlogsbrigger for det dansk-norske forsvaret.