Redigerer Kanadaskogen (avsnitt)

== Historie ==
Kanadaskogen utgjør en viktig del av Bergens kulturhistorie, med sine gamle steingjerder,<ref>[https://www.vegvesen.no/globalassets/vegprosjekter/utbygging/sotrabergen/vedlegg/kdpl_storavatnetliavatnet/kulturminnegrunnlag-sotrasambandet-2012-opt.pdf ''Kulturminnegrunnlag Storavatnet - Liavatnet'' (s. 11-12), byantikvaren i Bergen, 2012]</ref> hyttebebyggelse og terrasser som tidligere skilte [[innmark]] fra [[utmark]].<ref>[https://fyllingsdalenhistorielag.no/wp-content/uploads/2019/03/2007-Fyllingsd%C3%B8len-Sommer-2007.indd_.pdf Kjell Sælensminde: «Steingardar og murar i Fyllingsdalen» (s. 3-5)]</ref> 

På slutten av 1800-tallet og frem til [[andre verdenskrig]] ble mange hytter bygget i Nordnesdalen, Kanadaskogens sørøstlige del. Hyttene var både privateide og eid av ulike lag, men noen oversikt finnes ikke i dag. Området var spesielt brukt av Laksevåg-beboere, men også av byfolk fra Bergen. Viggohytten og Laksevåghytten er to hytter som fremdeles brukes og holdes ved like.<ref>[https://web.archive.org/web/20190331212946/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00014/Kulturminnegrunnlag__14966a.pdf ''Kulturminnegrunnlag for Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og Kanadaskogen'' (s. 7), Byantikvaren i Bergen, 2003 - arkivert hos ''Wayback Machine'']</ref>

=== Lappeleiren ===
19. juli 1897 avla [[Wilhelm II|keiser Wilhelm 2.]] besøk i Kanadaskogen, der det samme sommer var opprettet en «lappeleir» bestående av en [[same]]familie fra [[Meråker]]. Familien hadde opptrådt på [[verdensutstillingen i Chicago (1893)]], og slo seg til i en [[gamme]] og en [[tipi]] sammen med noen [[reinsdyr]] som fikk [[reinmose]] fra [[Røros]]. Rundt 8.000 besøkte leiren det første året og la igjen ti øre i inngangspenger. Samene serverte [[kaffe]] og [[smørbrød]], fruktkaker og brus i en [[paviljong]] med utsikt over veien mot Gravdal og [[byfjorden (Bergen)|byfjorden]],<ref>[https://www.vegvesen.no/globalassets/vegprosjekter/utbygging/sotrabergen/vedlegg/kdpl_storavatnetliavatnet/kulturminnegrunnlag-sotrasambandet-2012-opt.pdf ''Kulturminnegrunnlag Storavatnet - Liavatnet'' (s. 14), byantikvaren i Bergen, 2012]</ref> men da Laksevåg [[herredsstyre]] ikke innvilget en [[skjenkebevilling]], endte Lappeleiren Ltd med [[konkurs]] alt i 1898, etter bare ett års drift.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14039156 «Lappeleiren i Bergen», ''Bergen byleksikon'']</ref>

Tomten der lappeleiren ble reist, var kjøpt fra Tennebekk gård som i dokumentene kalles både Tindebækken og Tennebækklien med gårdsnummer 47, bruk nummer 8. [[Parsell]]en ble 8. September 1896 solgt fra Ludvig Andersen til [[aksjeselskap]]et Lappeleiren Ltd. Ifølge kontrakt oppbevart ved [[statsarkivet i Bergen]] forpliktet den 17 år gamle Maren Marie Kant seg til å reise fra [[Trondheim]] til lappeleiren ved Bjørndalen, hvor hun skulle oppholde seg «''… indtil Turistsaisonens Slut i September d.A. eller muligens 1 a 2 Maaneder længere, om saa paafordres. Tilstedværelsen i Lappeleiren blive hver Dag fra Kl. 10 FM. til senest Kl.12 Aften.''»<ref>Christopher John Harris: «Lappeleiren ved Bergen - et hundreårsminne». ''Bergensposten'' (s. 78), desember 1998, 1. årgang</ref>

=== Andre verdenskrig ===
I skogen finnes en rekke bygg som ble bygget og brukt under [[andre verdenskrig]], blant annet en [[fangeleir]] brukt av tyskerne til russiske [[krigsfange]]r. Her er også en tysk [[bunkers]] og et [[minnesmerke]] for falne russiske fanger.<ref>[https://web.archive.org/web/20190331212946/https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00014/Kulturminnegrunnlag__14966a.pdf ''Kulturminnegrunnlag for Lyderhorn, Damsgårdsfjellet og Kanadaskogen'' (s. 6), Byantikvaren i Bergen, 2003] - arkivert hos ''[[Wayback Machine]]''</ref> Fangene ble satt til [[tvangsarbeid]] på Burmaveien<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420459 «Burmaveien», første del av Bjørgeveien; ''Bergen byleksikon]</ref> og [[Bruno (ubåtbunker)|ubåtbunkeren «Bruno»]]<ref>[https://peakbook.org/no/tour/340562/Tennebekk.html Knut S. Andersen: «Tennebekk», turartikkel]</ref> i Nordre Vågen på Laksevåg. tennebekk ble et [[rettersted]] 10. november 1943 da 27 russere fra fangeleiren på Nygårdsmyren, ble skutt. Det ble oppdaget at de var kommet i kontakt med en motstandsgruppe som samarbeidet med [[Milorg]] på Laksevåg.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14039156 «Lappeleiren i Bergen», ''Bergen byleksikon'']</ref>

Høsten 1945 pågikk oppgravingen av 92 [[Sovjetunionen|sovjetiske]] krigsfanger som var drept i området 1942-45. Også nordmannen Nils Kollen fra [[Os (Hordaland)|Os]] ble funnet her, skutt av [[Gestapo]] 23. november 1944.<ref>[https://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-bros-01700.html Foto fra oppgravingen av de døde høsten 1945; Marcus, UiB.no]</ref> Ialt ble det gravd opp 95 sovjetfanger og tre norske motstandsmenn (Nils Kollen, Olav Rise<ref>[https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/ff245281-0f98-4b89-9b20-7919823f9eee/ Hermund Kleppa: «Minnestein over Olav Rise»]</ref> fra [[Leikanger]] og Reidar Olsen<ref>[https://frifagbevegelse.no/krigshelt-ble-glemt-av-historikerne-6.158.74338.705c4913ec Dag Bjørndal: «Krigshelt ble «glemt» av historikerne», ''FriFagbevegelse'']</ref> fra [[Saborg]] - en minneplate for Olsen fra [[Bergen Sporvei|sporveiskolleger]] ses på Konsertpaleets bakvegg i Bergen sentrum). Skuddskader (flere tilfeller av [[nakkeskudd]]) og stump vold var dominerende dødsårsak for 35 av de døde, mens to andre var blitt [[hengning|hengt]]. Åtte var henrettet kun fordi de hadde tatt litt [[gummi]] fra en gummislange i ubåtbunkeren «Bruno», for å ha under [[tresko]]ene så de slapp å skli på [[sement]]en. De ble dermed dømt for [[sabotasje]]. Tre fanger klarte å rømme 6. desember 1942 og tok seg til Os, men ble fanget igjen 8. februar 1943 og [[tortur]]ert før de ble skutt. Ni døde av sykdom. For de øvrige måtte man oppgi å finne dødsårsaken. SS-offiseren Erwin Lang ledet [[eksekusjonspelotong]]en i Bergen og ble av en britisk [[domstol]] dømt til livsvarig fengsel høsten 1945 for henrettelsen av mannskapet på [[MTB]] 345 ved [[Ulven leir]] 30. juli 1943.<ref>[https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/8f6a1b69-8d0c-40aa-a66c-284d47c6cd01/ MTB 345]</ref> Dermed unngikk han utlevering til [[Jugoslavia]] og Sovjetunionen for [[drap]]ene på jugoslaviske og sovjetiske fanger i Tennebekk.<ref>[https://www.sydvesten.no/her-i-tennebekken-ble-98-mennesker-funnet-gravlagt/s/5-154-1157  Kim Bøyum: «Her i Tennebekk ble 98 mennesker funnet gravlagt», ''Sydvesten.no'']</ref>

Etter krigen ble fangeleiren brukt til internering av [[tyskerjenter]].<ref>[https://www.vegvesen.no/globalassets/vegprosjekter/utbygging/sotrabergen/vedlegg/kdpl_storavatnetliavatnet/kulturminnegrunnlag-sotrasambandet-2012-opt.pdf ''Kulturminnegrunnlag Storavatnet - Liavatnet'' (s. 13), byantikvaren i Bergen, 2012]</ref>