Redigerer Kampene på Ringerike (avsnitt)

== Kampene ved Sollihøgda ==
Den 11. april kom kaptein Axel Baumann med 3. kompani (Kp. 3/IR 6) til Nypefoss, to kilometer sørøst for [[Sollihøgda]], og tok stilling der. Formålet var å dekke regimentets mobilisering. Samme dag kom en bataljon av det tyske 324. infanteriregiment (I/IR 324) til [[Sandvika]] og sendte en mindre avdeling med busser innover Ringeriksveien. De stoppet ved Smestadgrend og gikk av bussene. Ca. kl. 18.00 rykket de videre til fots og ble tatt under heftig [[mitraljøse]]ild fra de norske stillingene. Tyskerne stoppet og  besvarte ilden før de trakk seg tilbake.

Neste dag ble den tyske styrken utvidet med enda en bataljon. Ved de norske stillingene gikk en avdeling tyskere opp i flanken på vestsiden av veien og beskjøt nordmennene derfra. De fremste norske trakk seg da tilbake mot Nypefoss. En tysk [[parlamentær]] gikk fram med hvitt flagg. Han spurte hvorfor nordmennene ikke gjorde som deres regjeringssjef [[Quisling]] hadde sagt, og la ned våpnene? Han fikk høflig beskjed om at nevnte person slett ikke var regjeringssjef, og våpnene aktet de sannelig å bruke så godt de kunne.

Deretter begynte de tyske bombekasterne å skyte videre, og sju [[Junkers JU 87|JU-87]] (Stuka) [[stupbomber]]e gikk til angrep på den norske stillingen. Dette fikk moralen hos de norske soldatene til å rakne, og flere stakk rett og slett til skogs. Tilbake var to offiserer, løytnant Snersrud og fenrik Bjørndal, og tre soldater. Likevel klarte de å holde tyskerne på avstand mens de trakk oppover mot Sollihøgda.

Tyskerne forholdt seg rolig den natten, og de norske styrkene fikk evakuere fra Sollihøgda i fred. Om kvelden den 12. april ble det gitt ordre om tilbaketrekning til Sundvollen og Vik.