Redigerer Kalkun (avsnitt)

== Matressurs ==
Kalkuner er et populært jaktbytte, spesielt i Nord-Amerika. I motsetning til sine tamme motstykker, er villkalkuner observante og dyktige flygere. Kalkuner på norske farmer må insemineres kunstig på grunn av avl.<ref name="Basic (2017)"/>

Kalkunoppdrett skal ha begynt i Spania på 1520-tallet. 

I Nord-Amerika er det tradisjon å spise kalkun til festmåltidet på [[Thanksgiving]]. Høsttakkefesten ble innført som en nasjonal høytidsdag i USA av [[Abraham Lincoln|president Lincoln]] i 1863. Den skulle minne om [[pilegrimsfedrene]] som kan ha feiret på samme måte i 1621. Selv om villkalkun var tilgjengelig der de første engelske kolonistene slo seg ned, ble skikken med kalkun som hovedrett vanlig først etter 1850-tallet.<ref> [https://www.mentalfloss.com/article/20218/why-we-eat-what-we-eat-thanksgiving Ethan Trex 2013: ''Why We Eat What We Eat On Thanksgiving'']</ref> Thanksgiving er i dag den eneste fridagen for alle i USA. 

Det var kalkunhold i Christiania allerede i 1648. Da solgte Birgitte Olsdatter i Pipervika tre kalkunske hanner til [[Hannibal Sehested]] i forbindelse med hyllingen av [[Frederik 3]].<ref>Riksarkivet, Riksarkivaren skriftserie 23, Dokumentene forteller, side 16.</ref>

Bronsekalkun er den tamkalkunen som har eksistert lengst i Norge. Den fantes her i landet allerede på 1700-tallet, og det fantes offentlige avlsstasjoner for bronsekalkun fra 1920 og til utpå 1960-tallet. I motsetning til andre kommersielle raser er bronsekalkunen fremdeles i stand til å formere seg naturlig, og kalkunhøna kan legge opptil 70 egg per år.

I dag er bronsekalkunen lite utbredt i Norge, og de fleste individene stammer fra samme oppdretter. Det har blitt satt igang et registreringsarbeid i 2001 med tanke på et eventuelt bevaringstiltak.