Redigerer Kai Holst (avsnitt)

== Motstandsarbeid ==
[[Fil:German soldiers in Oslo 9 April 1940.jpg|miniatyr|Norge invadert, tyske soldater marsjerer ned Karl Johans gate 9. april 1940, de fleste nordmenn innfant seg med «de nye herrene», mens noen, blant de Kai Holst, gjorde aktiv motstand]]
[[Fil:S2755aFo30141710060046 WW2 Norway wartime blackout roller blind Blendingsgardin lystett rullegardin mørklegging mot allierte luftangrep under andre verdenskrig Victory Enig og tro til Dovre faller NTBs krigsarkiv Riksarkivet CC BY Kred.jpg|miniatyr|Patriotiske og probritiske tegninger og slagord malt i hemmelighet på innsida av blendingsgardin i det [[Reichskommissariat Norwegen|tyskokkuperte]] Norge under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]: ''Victory!'', britisk og norsk flagg, [[V-tegn#V-tegnet under andre verdenskrig|V-tegn]] og ''[[Enige og tro inntil Dovre faller|Enig og tro til Dovre faller]]'' {{byline|[[Arkivverket]]/[[NTB]]s krigsarkiv}}<ref name="morsomme">[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/skole/din-historie-min-historie-var-historie/ymse/morsomme-blendingsgardiner Arkivverket 2017: ''Morsomme blendingsgardiner. Under andre verdenskrig i Norge (1940-1945) ble det påbudt med blendingsgardiner i Norge. Myndighetene var redd for flyangrep over de store byene og det ble derfor spesielt viktig å fjerne alt lys i tettbygde strøk og langs veiene når det var mørkt ute.'']</ref>]]

=== Illegal i Norge ===
Under Tysklands [[Angrepet på Norge i 1940|okkupasjon av Norge]] (1940–1945) ble Kai Holst, tross svekket helse, tidlig med i den norske militære motstandsorganisasjonen [[Milorg]]. Han ble i 1941 rekruttert av sin svoger, yrkesoffiseren Lars Heyerdahl-Larsen,<ref name="Svik160">Pryser 2010, s. 160</ref> fikk snart viktige oppgaver<ref name="VarmKald89-92">Pryser 1994, s. 89-92</ref> og ble kjent som kanskje den mest aksjonsorienterte mannen i Sentralledelsens sekretariat (Sentralledelsen (SL) var gjennom krigen ledelsen av Milorg og var direkte underordnet Forsvarets overkommando i London<ref group="note">«I november 1941 var Milorg blitt anerkjent av London-regjeringen som en egen avdeling av det norske forsvaret, direkte underlagt Hærens (senere Forsvarets) Overkommando. I 1942‒43 ble organisasjonen ordnet i mindre geografiske enheter – i alt 22 distrikter inndelt i avsnitt, områder, grupper og lag. De rapporterte til Sentralledelsen (SL) i Oslo, som anført av den unge juristen Jens Chr. Hauge hadde overtatt den daglige ledelsen av Milorg.», fra [https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1733-milorg.html «Milorg»], fra nettstedet norgeshistorie)</ref>).<ref name="FulltOgHelt114">Njølstad 2008, s. 114</ref> Fra 1942 arbeidet Holst som kurér, etablerte Milorgs dekningstjeneste (leiligheter der motstandsfolk gikk i dekning før «eksport» til Sverige)<ref>Münther Rolfsen 1995, s. 122</ref> og hadde nær kontakt med kjente motstandsmenn som [[Ole Borge]] (1916–1995) - benevnt som «stor O» -<ref group="note">«Den nye strukturen ble vedtatt på et møte i januar 1943. Man ble enige om å opprette en i-side og en o-side. Men mens man før hadde hatt to i-er som delte organisasjonsarbeidet i Sør-Norge mellom seg, ble det nå bestemt at det skulle være én generalinspektør – en Stor I – for alle distriktene, og at han under seg skulle ha et antall distriktsinspektører, i-ene. På o-siden skjedde det også utvidelser, og arbeidet ble ledet av organisasjonssjefen, Stor O.», Semb-Johansson 1995, s. 43</ref> og Jens Christian Hauge - benevnt som «stor I».<ref name="TaushetenPris52">Haavardsholm 1995, s. 52</ref> Ifølge historikeren, professor [[Tore Pryser]], var Holst sentral i Hauges innføring i motstandsarbeidet: «På mange måter var det faktisk Holst som lærte opp den uerfarne Hauge.»<ref name="Svik161">Pryser 2010, s. 161</ref>

Kai Holst arbeidet for og delte dekkleilighet med Jens Christian Hauge i Oslo et halvt års tid.<ref name="VarmKald89-92" /><ref name="TaushetenPris52" /><ref group="note">«Munken, som lå på hjørnet av Munkedamsveien og Parkveien lå i faresonen. I Munken hadde vi på den tiden store arkiver i hemmelige rom, under kjøkkenbenken og inne i veggene under vinduene. (Kaka og jeg hadde bodd der en tid sammen og Rudolf hadde overtatt stedet som bolig, men det var fremdeles litt av et hovedarkiv der.)», Hauge 1995, s. 123</ref><ref group="note">«Kaka og jeg bodde en tid sammen i Munken og hadde det både godt og hyggelig.», Hauge 1995, s. 129</ref> Holsts kjæreste og senere kone, Margrethe Corneliussen, stelte for de to karene og var selv dypt involvert i motstandsarbeid.<ref name="FulltOgHelt165">Njølstad 2008, s. 165</ref>  I sin rapport om arbeidet under krigen ga Jens Christian Hauge en svært god attest til «Kaka», som Kai Holst ble kalt, og fremhevet ham spesielt blant medarbeiderne.<ref group="note">«SLs folk var alle gode å samarbeide med og alle var meget hjelpsomme. Jeg må særskilt nevne Kaka som var en storartet illegalist, alltid villig til å hjelpe, full av oppfinnsomhet og godt humør.», Hauge 1995, s. 27</ref> Da kjemikeren [[Jomar Brun]] (sentral i produksjon av norsk [[tungtvann]]) og hans hustru måtte flykte til Sverige, var det Holst som gjennom Milorgs sambandssjef [[Salve Staubo]] organiserte dekkleilighet for paret i Oslo.<ref name="VarmKald89-92" /> Det var også Holst som gjennom Staubo rekrutterte Milorgs legendariske våpensjef [[Bror With]].<ref name="Njølstad2008_118">Njølstad 2008, s. 118</ref>

Selv om han aldri hadde noen formell lederposisjon i Milorg,<ref name="Svik160" /> så hadde Holst en viktig rolle i det praktiske arbeidet i organisasjonen.<ref name="Svik160" /> Han hadde en særlig viktig rolle for Milorg høsten 1942,<ref group="note">«Etter denne voldsomme tappingen av den sentrale ledelsen i SL eksisterte det kun ett forbindelsesledd mellom Rådet og samtlige organer innen O, nemlig Kai Holst. Det var heller ingen tverrgående forbindelser, slik at svært mye var avhengig av ham.», Moland 1991, s. 23</ref> da flere av lederne ble arrestert eller måtte flykte til Sverige.<ref name="Svik160" /> Holst deltok på møtet ved årsskiftet 1942–1943, da Milorg ble reorganisert med Jens Christian Hauge som generalinspektør.<ref name="VarmKald89-92" />

I tillegg til å være kontaktledd mellom ledelsen i Milorg og distriktsorganisasjonene, var Holst kontaktperson til grupper uavhengige av Milorg. Det var [[Oslogjengen]] ved [[Gunnar Sønsteby]],<ref>Sønsteby 1960, s. 100</ref> [[XU]],<ref group="note">«Litt senere fikk vi imidlertid ny og bedre kontakt med Fredrik og XU gjennom Kaka.», Sønsteby 1960, s. 166</ref> [[Asbjørn Bryhn]]s aksjonslag [[2A]],<ref name="FulltOgHelt114" /> og [[Osvald-gruppen]] (også kjent som Sunde-gruppen etter lederen [[Asbjørn Sunde]]).<ref name="VarmKald89-92" /><ref name="FulltOgHelt114" /><ref name="TaushetenPris52" /> Samarbeidet med kommunistene i Osvald-gruppen førte grunnet dårlig sikkerhet til at Holst var nær å bli tatt av [[Gestapo]].<ref name="FulltOgHelt173">Njølstad 2008, s. 173</ref> Holst hadde en viktig rolle ved Osvald-gruppens brannbombing av arbeidskontoret i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 20. april 1943,<ref>Münther Rolfsen 1995, s. 150</ref><ref>Martinsen 2010, s. 76</ref> som Milorg motstrebende samtykket til.<ref>Grimnes 1972, s. 14</ref> Målet for aksjonen var å ødelegge arkiver over dem som var utskrevet til [[Nasjonal Arbeidsinnsats|arbeidstjeneste]] for nazistene.<ref name="VarmKald89-92" /><ref group="note">«Aksjonen mot Pilestredet 31 skjedde ved påsketider 1943 (20. april) og var dristig og vellykket. Jeg fikk en levende beretning et par timer etterpå av Kaka som hadde tatt imot karene da de kom tilbake.», Hauge 1995, s. 72</ref>

Til tross for sin dårlige helse arbeidet Holst hardt og tok en rekke farlige oppdrag, blant annet møter med personer som kunne tenkes å arbeide for den tyske sikkerhetstjenesten.<ref group="note">«Endelig kom Kaka og Syver bort i en agent som utga seg for å komme med meldinger fra [[Grini fangeleir|Grini]]. De hadde såvidt jeg husker et møte med ham på Majorstua for å få peiling på hvordan han så ut. Det var høyt spill.», Hauge 1995, s. 172</ref> Sammen med Hauge og Hansson-brødrene ([[Arthur Mørch Hansson]], og [[Michael S. Hansson]]) drev Holst gjennom at farlige norske og tyske agenter kunne likvideres og organiserte lag for dette.<ref>Njølstad 2008, s. 554</ref><ref>Martinsen 2010, s. 70</ref><ref name="Njølstad2008_118"/><ref group="note">«Under Kakas ledelse ble det så satt opp et par nye eksekusjonslag med tilhørende skyggere; det var for det meste kvinner. Bittern-folkene trente opp de to aksjonslag; det var hensikten at de selv skulle lede de første aksjonene. Det ble gjort en serie forsøk på å skaffe av veie bademester Hagen og hvis jeg ikke tar feil, Torgersen. Alle forsøkene mislyktes imidlertid. Agenten som forsøkte å felle Kaka ble imidlertid ombrakt i 1943 etterat en hadde oppsporet hans bopel i Løvenskioldsgt.», Hauge 1995, s. 173</ref><ref group="note">«Hauge var seg smertelig bevisst at han bar et særlig ansvar i disse sakene, formelt og reelt. Sammen med Hansson-brødrene og Kai Holst hadde han drevet igjennom det linjeskiftet i Milorgs ledelse som åpnet for planlagte likvidasjoner.», Njølstad 2008, s. 554</ref>  Holst var en dreven «illegalist», bevisst risikoen ved avsløring, og gikk alltid med pistol og giftpille for å kunne ta livet av seg for ikke å avsløre organisasjonen, om han ble tatt.<ref name="VarmKald89-92" />

=== Flukt til Sverige ===

[[Fil:Stureplan ljusskyltar 1943.jpg|miniatyr|[[Stureplan]] i 1943: å komme fra krigens mørklagte Oslo, med [[Blendingsgardin|blending av alle vinduer]], til opplyste Stockholm må ha vært en voldsom overgang for Holst]]

På grunn av risiko for arrestasjon av det tyske sikkerhetspolitiet Gestapo måtte Kai Holst flykte til det nøytrale [[Sverige]] sommeren 1943.<ref name="TaushetenPris52" /><ref group="note">«I august 43 gikk Kaka over grensen og avsluttet derved en enestående intens virksomhet i det okkuperte Norge.», Hauge 1995, s. 134</ref><ref group="note">«Men i løpet av sommeren måtte en rekke viktige medarbeidere reise på grunn av opprullinger og varsler. Fra Grini slapp det ut et varsku om at Gestapo var på sporet av Kaka (Kai Holst), og i august dro han over grensen til Sverige, hvor han snart fikk viktige oppdrag ved det norske militærkontoret i Stockholm. Det var med tungt hjerte Hauge ga slipp på han. Kakas mot, selvoppofrelse og smittende aktivisme hadde gjort ham til en nær venn og en sjelden verdifull medarbeider. Men faresignalene ble etter hvert så mange at både Hauge og Holst innså at det var best å gi seg mens leken var god.», Njølstad 2008, s. 149</ref> Etter først å ha ligget i dekning på en revefarm i Mesnali, ble han fulgt av en [[grenselos]] (medlem av motstandsbevegelsen som bisto flyktninger) over grensen ved [[Svinesund]] 5. august. Han ble arrestert på svensk side, og forklarte at han måtte flykte fordi han hadde hatt radio ulovlig, lyttet på nyheter fra London og spredt dem. Sitt arbeid i Milorg sa han ikke noe om.<ref name="VarmKald95">Pryser 1994, s. 95</ref> Etter forhør hos de svenske myndighetene i [[Strömstad]] (landsfiskalkontoret), ble han som [[Flyktninger fra Norge|norsk flyktning]] sendt til flyktningmottaket på [[Kjesäter]], og etter nye forhør der fikk han reise til Stockholm.<ref name="VarmKald95" />

I Stockholm fikk Holst arbeid ved [[Norges ambassade i Stockholm|den norske legasjonens]] ([[legasjon]] er en tidligere betegnelse på hva vi i dag kaller [[ambassade]]) Militærkontor nr. 4 (Mi4),<ref name="VarmKald95" /><ref group="note">«I slutten av 1942 og begynnelsen av 1943 kom store deler av den tidligere Sentralledelse til Stockholm. Det var to medlemmer av Rådet (Topsy og Otto). Det var Petter og Aksel og Sørlie, i juni kom Bakke, i august og september kom Kaka og Max. Dette medførte en kraftig forsterkning av Stockholm og øket selvfølgelig muligheten for aktiv støtte derfra.», Hauge 1995, s. 125</ref> med kontor hos Mi4 i Skeppargatan 32<ref>Pryser 2010, s. 188</ref> på [[Östermalm (Stockholm)|Östermalm]]. Holst fikk en viktig stilling underlagt [[Hans Ringvold]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Svik og gråsoner|etternavn=Pryser|fornavn=Tore|utgiver=Spartacus|år=2010|isbn=9788243005075|utgivelsessted=Oslo|side=161|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han arbeidet med forsyninger til hjemmestyrkene i Norge, og en av hans oppgaver var å organisere kurérvirksomheten (hemmelige meldinger og utstyr) til og fra Norge.<ref name="VarmKald96-97">Pryser 1994, s. 96-97</ref> Høsten 1943 var Holst, sammen med [[Sverre Ellingsen]] fra [[Special Operations Executive]] (SOE) også involvert i planleggingen av likvidering av torturisten og angiveren [[Henry Oliver Rinnan]]. Operasjonen mislyktes og førte til at én av agentene - [[Johnny Pevik]] - ble tatt av tyskerne og henrettet.<ref>Skjeseth 2018, s. 102–103</ref> Deler av Holsts arbeid for motstandsbevegelsen i Norge var ulovlig i det nøytrale Sverige. Minst én gang ble han arrestert av svensk politi, men ble raskt satt på frifot.<ref name="VarmKald100-105">Pryser 1994, s. 100-105</ref> Arrestasjonen var knyttet til Holsts mislykkede forsøk på å organisere en kurérrute over [[Magnor]] ved hjelp av en lokalkjent svenske og nordmann. Etter andre verdenskrig ble det avdekket at de to var i det tyske militære etterretningstjenesten [[Abwehr]]s tjeneste.<ref name="VarmKald100-105" /> Holst var flink til å organisere og skaffe utstyr og han hadde mange kontakter.<ref>Pryser 2023, s. 81</ref> En av dem var den sovjetiske ambassadøren [[Aleksandra Kollontaj]], som han fikk flere pistoler av.<ref name="VarmKald100-105" />

{{Tekstboks
|overskrift=Aktiv eller passiv motstand?
|For å forstå Kai Holsts posisjon som såkalt aktivist i den norske motstandsbevegelsen er det nyttig å kjenne til uenigheten om aktivt eller passivt motstandsarbeid. Mens [[Johan Nygaardsvolds regjering|den norske eksilregjeringen]] i London sto for en linje hvor Milorg skulle bygges opp for eventuelt bruk ved krigens slutt, og ikke gjøre sabotasjeaksjoner før det, var det en del i motstandsbevegelsen i Norge som støttet ulike væpnede aksjoner. De mest aktivistiske var de norske kommunistene (etter Tysklands invasjon av Sovjetunionen i juni 1941), men også innen borgerlige motstandsgrupper ble det ivret for sabotasje og annet.<ref>Moland 1985, s. 2–4</ref>|align=right}}

I november 1944 var Holst involvert i en sak med ulovlig våpenhandel, og fikk en advarsel fra det svenske sikkerhetspolitiet [[Säkerhetspolisen|Säpo]].<ref name="VarmKald100-105" /> I samme tidsrom var Holst også nevnt av Säpo i forbindelse med en spionasjesak hvor den norske etterretningsmannen [[Finn Jacobsen]] var involvert. Holst kunne imidlertid ikke forhøres da han på det tidspunkt hadde diplomatisk status.<ref name="Svik192">Pryser 2010, s. 192</ref> Finn Jacobsen arbeidet for den britiske etterretningstjenesten [[Secret Intelligence Service|SIS]] (vanligvis kjent som MI6) og samarbeidet med Holst om å skaffe britene informasjon om Norge. Det skjedde på siden av den norske legasjonen, som SIS ikke stolte fullt på.<ref name="Svik196">Pryser 2010, s. 196</ref> Holst (som også var agent for SIS) og Jacobsen hadde felles føringsoffiser hos SIS, John Thomas Whistondale (1910–1993).<ref>Pryser 2023, s. 70–71</ref> Holst var aktivist og hadde sannsynligvis sympati med de aksjonsinnstilte gruppene i motstandskampen, som 2A og Osvald-gruppen og det såkalte Idrettskontoret (senere Sambandskontoret<ref>Elgemyr 2015, s. 160</ref>) ved legasjonen.<ref name="VarmKald100-105" />

Den 19. desember 1944 giftet Kai Holst og Margarete Corneliussen seg i Stockholm.<ref name="VarmKald139">Pryser 1994, s. 139</ref>