Redigerer Köln (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Roman Cologne, reconstruction.JPG|thumb|left|Rekonstruksjon av romerbyen CCAA]]


=== Romertiden ===
Byen ble grunnlagt sannsynligvis 38 f. Kr. som [[Oppidum]], det vil si en [[Romerriket|romersk]] administrasjonsby, efter at romerne hadde beseiret en lokal stamme kalt ''Ubiere''. Den fremvoksende byen ble etter hvert kalt ''Colonia Claudia Ara Agrippinensis/Agrippinensium (CCAA)'', der ''Colonia'' er opphav til dagens bynavn, Köln, og betød at byen ved grunnleggelsen fikk status som «romersk» by, det vil si at innbyggerne hadde fulle romerske [[borgerrettigheter]]. ''Claudia'' viser til at det var [[keiser]] [[Claudius]] som opprettet byens statutter i år [[50]]. ''Ara'' som betyr «[[alter]]», forekom sjelden i et bynavn, og viste til alteret som var opprettet til ære for avdøde keiser [[Augustus]] og [[Roma]]. Status som ''colonia'' og alteret fremhevet byens betydning foran alle andre steder i regionen. Et tilsvarende alter, ''ara Romae et Augusti'', fantes også i [[Lyon]], der tre [[Gallia|galliske]] [[Romersk provins|provinser]] satte hverandre stevne for å hylle keisermakten og ellers diskutere saker av felles interesse. ''Agrippinensis'' betød at Claudius kalte opp byen etter sin siste kone og niese, [[Agrippina den yngre]] ([[Nero]]s mor), som ble født i byen under ett av de felttogene som hennes far Germanicus ble oppkalt etter. Allerede i [[antikken]] var Köln en storby på 98 [[hektar]] med minst 25.000 innbyggere.

Vannforsyning fikk byen rundt 80 e. Kr. fra fjellkjeden [[Eifel]] rundt 60 km sørvest for byen. [[Eifelakvedukten]] er en av de lengste kjente romerske akvedukter og slynget seg over 95 km gjennom kupert terreng. I 89 ble Köln provinshovedstad for [[Romersk provins|provinsen]] [[Germania Inferior]]. I 260 ble Colonia Agrippiniensis hovedstad for det kortvarige [[Det galliske riket|galliske utbryterriket]]. Etter det begynte man å bygge en fast bro over Rhinen, ''[[Kastell|castellum]]'', og på den andre siden et [[kastell]] kalt ''Castellum Divitia'', dagens bydel [[Deutz]]. Fra 355 ble byen gjentatte ganger erobret av invaderende germanere og gjenerobret av romerske tropper frem til 454, da romerne måtte gi opp byen for godt og overlate området til [[frankere]].

Over tre km av den antikke [[bymur]]en er stadig synlig.<ref>Peter Ørsted: ''Romerne - dagligliv i det romerske imperium'' (s. 27-8), forlaget Gyldendal, København 1991, ISBN 87-01-72010-4</ref> Man kan fremdeles stige ned i antikkens underjordiske [[Kloakksystem|kloakkanlegg]], og besøke muséet med de mange gjenstandene fra romertiden.<ref>http://www.museenkoeln.de/roemisch-germanisches-museum/default.asp?s=210&tid=118&kontrast=&schrift=</ref>

=== Middelalderen ===
Etter romerrikets opphør forble Köln en betydelig by og Frankerkonger benyttet for eksempel det romerske [[Praetorium]], militærkommandantes store borglignende bygg (fundamentene kan sees i dag under det middelalderske rådhuset). Kölns beliggenhet der [[Rhinen]] krysser en av de store handelsrutene mellom det østlige og vestlige [[Europa]], var grunnleggende for byens videre kommersielle betydning. 

Kristendommen er tidligst påvist fra rundt 313 i Köln, byen ble tidlig bispesete kort tid etter det. I [[middelalder]]en ble denne betydnigen økt med at byen ble erkebispesete i 795. Det var (og er) et av Europas store kirkelige sentre, og ble også et senter for kunst og vitenskap. Universitetet ble grunnlagt i 1388.

{{Utdypende|Kurfyrstedømmet Köln}}
Erkebiskopen av Köln var en av de syv tyske [[kurfyrste]]r, som valgte den [[tysk-romerske rike|romerske keiseren og kongen av Tyskland]] (siden 953). På 1200-tallet ble den store bymuren bygget, som økte byens areal til litt over 400 hektar. Muren hadde 52 tårn og 12 porter og var et av de største forsvarsverk i middelalderen. I 1259 fikk byen rett som ladested (''Stapelrecht'') som medførte at alle tilreisende eller passerende handelsmenn måtte tilby sine varer til salg i byen. Erkebiskopen styrte et stort område som verdslig fyrste i middelalderen, men i [[1288]] ble han slått av Kölns borgere og tvunget til å flytte til [[Bonn]]. I høymiddelalderen var den Tysklands største by med om lag {{formatnum:50000}} innbyggere. Köln var medlem av [[Hansaen|Hansaforbundet]], men ble først [[fri riksstad|fri stad]] i [[1475]].

=== Frem til 1900 ===
I [[1794]], under den franske revolusjon ble Rhinlandet besatt av franske tropper. Under det franske styret mistet byen sin status som fri by og fikk tilbake erkebiskopen, og ved [[Wienerkongressen]] i 1815 ble den en del av kongeriket [[Preussen]]. Den ble en viktig industriby, og [[Kölnerdomen]], påbegynt i [[1248]], men gitt opp på midten av 1500-tallet, ble omsider ferdigstilt i [[1880]]. Den er det største gotiske kirkebygg i Nord-Europa, finnes på UNESCOs liste over verdens kulturarv og er et viktig landemerke i byen. I [[1850]] hadde Köln over 100&nbsp;000 innbyggere. 

=== Etter 1900 ===
[[Fil:Koeln 1945.jpg|thumb|Kölns ødelagte sentrum, 1945]]
Som viktig tysk industriby ble Köln hardt angrepet av allierte bombefly under andre verdenskrig. Det aller første angrep med over 1000 fly ble utført mot Köln på 31. mai 1942. Over 90% av byens sentrum ble ødelagt i 262 bombeangrep og det meste av middelalderbebyggelsen gikk tapt. De tolv romanske kirker ble gjenoppbygget, midt i den nærmest totale ødeleggelsen fikk domen kun mindre skader.

=== Universitetet ===
Byen er idag sete for et av de største universiteter i Tyskland, [[Universität zu Köln]], som er særlig anerkjent for sitt økonomiske fakultet. Universitetet ble grunnlagt av borgerskapet i [[1388]] og bekreftet av pave [[Urban VI]]. For tiden er det i overkant av 85&nbsp;000 studenter i Köln, noe som utgjør ca. 8,5 % av byens totale befolkning. 

=== Kultur og religion ===
Köln er dessuten sete for en romersk-katolsk erkebiskop (og kardinal). Den er tradisjonelt en overveiende katolsk-preget by. Ved slutten av annen verdenskrig kom det et større antall flyktninger fra de tyske østområdene. Idag er 43 % av innbyggerne katolikker, 18 % protestanter og 39 % sekulære eller tilhengere av andre religioner (hovedsakelig islam og jødedom). Kölns jødiske samfunn er det eldste jødiske samfunn nord for Alpene, og nevnes tidligst i år [[321]]. De katolske [[verdensungdomsdagene 2005|verdensungdomsdagene]] i [[2005]] ble arrangert i Köln, og det kom da rundt 1 million katolske ungdommer fra hele verden til byen.

Köln har 31 museer, bl.a. det kjente [[Römisch-Germanisches Museum]] (romersk-germansk museum). I tillegg til universitetet er det 3 høyskoler i byen. Det totale studenttallet er 65&nbsp;000.

17,2 % (175&nbsp;515 innbyggere) av Kölns innbyggere er innvandrere, av disse er 40 % tyrkere. Andre større grupper inkluderer polakker, italienere, eks-jugoslaver og franskmenn.

Köln er velkjent for ølet sitt, ''[[kölsch (øl)|kölsch]]''. Kölsch er også navnet på byens dialekt.

Byen var vert for [[G8]]-toppmøtet i [[1999]].

=== Bydeler ===
Köln er delt inn i 85 administrative bydeler (''Stadtteile'') og ni bydeler (''Stadtbezirke''):

* Innenstadt (Stadtbezirk 1): Altstadt-Nord, Altstadt-Süd, Neustadt-Nord, Neustadt-Süd, [[Deutz]]
* Rodenkirchen (Stadtbezirk 2): Bayenthal, Godorf, Hahnwald, Immendorf, Marienburg, Meschenich, Raderberg, Raderthal, Rodenkirchen, Rondorf, Sürth, Weiß, Zollstock
* Lindenthal (Stadtbezirk 3): Braunsfeld, Junkersdorf, Klettenberg, Lindenthal, Lövenich, Marsdorf, Müngersdorf, Sülz, Weiden, Widdersdorf
* Ehrenfeld (Stadtbezirk 4): Bickendorf, Bocklemünd, [[Ehrenfeld]], Mengenich, Neuehrenfeld, Ossendorf, Vogelsang
* Nippes (Stadtbezirk 5): Bilderstöckchen, Longerich, Mauenheim, Niehl, Nippes, Riehl, Weidenpesch
* Chorweiler (Stadtbezirk 6): Blumenberg, Chorweiler, Esch/Auweiler, Fühlingen, Heimersdorf, Lindweiler, Merkenich, Pesch, Roggendorf/Thenhoven, Seeberg, Volkhoven/Weiler, Worringen
* Porz (Stadtbezirk 7): Eil, Elsdorf, Ensen, Gremberghoven, Grengel, Langel, Libur, Lind, Poll, Porz, Urbach, Wahn, Wahnheide, Westhoven, Zündorf
* Kalk (Stadtbezirk 8): Brück, Höhenberg, Humboldt/Gremberg, Kalk, Merheim, Neubrück, Ostheim, Rath/Heumar, Vingst
* Mülheim (Stadtbezirk 9): Buchforst, Buchheim, Dellbrück, Dünnwald, Flittard, Höhenhaus, Holweide, Mülheim, Stammheim