Redigerer
Justinian I den store
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Lovgivende aktiviteter == {{utdypende|Corpus juris civilis}} Justinian oppnådde evig berømmelse gjennom sine lovgivende aktiviteter, særlig ved å fullføre en revisjon av hele den romerske lov, [[romerretten]],<ref>Scott, S. P.: [http://www.constitution.org/sps/sps.htm ''The Civil Law'']</ref> noe som ikke tidligere var blitt gjort. Hele lovgivningen til Justinian er i dag kjent som ''[[Corpus juris civilis]]''. Den består av ''Codex Justinianus'', ''Digesta'' eller ''Pandectæ'', ''Institutiones'', og ''Novellæ''. Tidlig i hans regime utpekte Justinian ''[[Quæstor sacri palatii|quæstor]]'' [[Tribonianus]] til å lede denne oppgaven. Det første utkastet av ''Codex Justinianus'', en kodifisering (ordning av rettsregler i en lovbok) av keiserlige lovgivninger fra [[100-tallet]] og framover, ble utgitt den [[7. april]] [[529]]. Den endelige versjon kom i [[534]]. Den ble fulgt opp med en ''Digesta'' (eller ''Pandectæ''), en samling av eldre juridiske tekster, i [[533]], og med ''Institutiones'', en tekstbok som forklarte prinsippene i loven. ''Novellæ'', en samling av nye lover utstedt i løpet av Justinians regime, supplerte ''Corpus''. I motsetning til resten av ''corpus'' (den samlete mengde), var ''Novellæ'' skrevet på [[gresk]], fellesspråket for Østromerriket. Hele lovgivning utgjør grunnlaget for den latinske rettsvitenskap (inkludert den kirkelig [[kanonisk rett]]) og for historikere gir den et verdifullt innsyn i mange av de interesser og aktiviteter som gjorde seg gjeldende i den siste perioden i romerske riket. Som en samling består den av mange kilder hvor ''leges'' (lover) og andre regler ble uttrykt eller utgitt: opprinnelige lover, [[Det romerske senatet|senatorenes]] rådgivning (''senatusconsulta''), keiserlige påbud og forordninger, rettspraksis, og advokaters meninger og tolkninger (''responsa prudentum''). Tribonianus' ''Codex'' (lovbok) sikret at romerretten ble bevart. Den utgjorde grunnlaget for senere bysantinsk lov, som uttrykt i ''Basilika'' av [[Basileios I]] og av [[Leo VI (bysantinsk keiser)|Leo VI den vise]]. Den eneste vestlige provins hvor Justinians lov ble introdusert var [[Italia]] (etter gjennomføring av den såkalt Pragmatiske sanksjonen av 554),<ref>Kunkel, W. (overs. av J.M. Kelly, 1966): ''An introduction to Roman legal and constitutional history''. Oxford, Clarendon Press, ss. 168</ref> og derfra ble den spredt videre til Vest-Europa på [[1100-tallet]] og ble grunnlaget for det meste av europeisk lovverk. Den spredtes senere også videre til Øst-Europa, hvor den ble videreført i slaviske versjoner, og den kom også til [[Russland]].<ref>[http://links.jstor.org/sici?sici=1049-7544(195702)16%3A1%3C1%3ARATRL%3E2.0.CO%3B2-4 Russia and the Roman law]</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon