Redigerer Jul (avsnitt)

== Historikk ==
Kristi fødselsfest, julen, varer de fleste steder til 6. januar (trettende dag jul). I Norge, Sverige og Finland har jul tradisjonelt vært regnet til 13. januar (20. dag jul).<ref name="leksikon"/><ref name="Gyldendals"/>

Etter kirkemøtet i [[Nikea]] i år 325 ble 25. desember fastsatt som Jesu fødselsdag, og feiringen av denne dagen begynte med pavens tilskyndelse i [[Roma]] en gang mellom år 350 og 360. Tidligere (fra omkring år 200) var det først og fremst Jesu dåpsdag 6. januar (epifani eller [[helligtrekongersaften]]) som ble feiret.<ref name="Hodne"/> I Roma regnet man vintersolverv til 25. desember, men noen storfest var ikke til denne dagen før etter at den kristne festen var blitt etablert der på den dato. Noe etter hadde slutten av den opprinnelige innhøstningsfest [[Saturnalia]] strukket seg frem til 24. desember.<ref>Robert E.A. Palmer: ''Rome and Carthage at Peace'', Franz Steiner, 1997, s. 63; [[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]]: ''Saturnalia'' 1.10.23; Mueller, «Saturn», i ''The Oxford Encyclopedia of Ancient Greece and Rome'', s. 221; Fowler, ''Roman Festivals'', s. 268; Carole E. Newlands: «The Emperor's Saturnalia: Statius, Silvae 1.6», i ''Flavian Rome: Culture, Image, Text'', [[Brill]], 2003, s. 505; [[Sveton|Suetonius]]:'' Life of Caligula'', 17; Cassius Dio 59.6.4.</ref>

I norrøn tid og før [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]] endret på det, var jul en feiring som vanligvis falt 19.–21. januar, [[midtvinterdagen]], altså en god avstand fra [[vintersolverv]]. ''«Den av Snorri uppgivna tidpunkten för den fornnordiska julen vid midvinternatten inföll den 19–21 januari, dvs. just i mitten av perioden för den andra julmånadens fullmåne, vilket gör det sannolikt att det var vid denna fullmåne som den fornnordiska julen firades»''.<ref>Andreas Nordberg: ''Jul, disting och förkyrklig tideräkning – Kalendrar och kalendariska riter i det förkristna Norden''.</ref> Man feiret altså ikke vintersolvervet. Det passer godt med den romerske historikeren [[Prokopios]] som rundt år 550 i «Krigenes historie» (Ὑπὲρ τῶν Πολέμων Λόγοι, ''Hypèr tōn Polémon Lógoi'') forteller om fjerne folk i nord som feiret i fem dager før solen ble synlig igjen. Altså ikke når den snudde, men når den kom tilbake. Ganske langt sør for polarsirkelen er man også på den skandinaviske halvøy godt over midten av ut i januar.

Det er ikke funnet noen etymologisk forklaring på hva ordet betyr, men den eldste formen av ordet er ''ylir'' som er et flertallsord, eller dualisform i [[norrønt (språk)|norrønt]]. Guden Odin hadde tilnavnet Jólnir, og mye tyder på at han var midtpunktet for festlighetene rundt midtvintersfestene. Vi kjenner til blotingen og ofringene til guddommene, og i Norge spesielt til Odin, Tor og Frøy. I Sverige var guden Ull den dominerende. Sigvat skald beskriver sin ferd til Finnskogene og Eidskogtraktene i kvadet Austrfararvisur. Her var det diseblot, det vil si ofringer til fruktbarhetsgudinner.
På dette tidspunktet i norrøn tid gikk man etter måneåret, og ordet måne betydde opprinnelig «måler av tid».

Den [[kristendom|kristne]] feiring av Jesu Fødsel overskygget den hedenske jól. Markeringen av [[Jesus Kristus|Jesu Kristi]] fødsel den 25. desember har noen synlige men ikke vesentlige likheter med gammel jul; festmat og navnet jul er de klareste likheter. Når [[Den ortodokse kirke]] feirer jul den 7. januar, er det ikke fordi de regner at Jesus ble født en annen dato, men fordi de fremdeles bruker den [[den julianske kalenderen|julianske kalenderen]] som har hatt flere [[skuddår]] enn den [[den gregorianske kalenderen|gregorianske]], og derfor ligger 13 dager bak. Når skuddårsdagen i 2100 blir sløyfet, så vil forskjellen øke ytterligere, og den gresk-ortodokse jul vil da falle på 8. januar.

I storparten av Europa har feiringen fått et kristent navn: På [[engelsk]] brukes navnet ''Christmas'' eller «kristmesse», [[tysk]] ''Weihnachten'' eller «vienatt», men i Skandinavia har høytiden fått beholde sitt gamle [[germanere|germansk]]e navn ''jul''. Engelsk har bevart ''Yuletide'' som en [[arkaisme|arkaisk]] form.

Typiske tradisjoner i julefeiringer over hele verden er kirkegang, levende lys, festlig lag, sammenkomster i familien, mektig, tradisjonspreget mat, gi gaver og almisser, symboler som [[rødt (farge)|rødt]] og [[grønt]], [[nisse]]r, [[engel|engler]], [[stjerne]]r og [[julekrybbe]]r, og en rekke ulike tradisjoner som varierer fra land til land. I Norge blir julen feiret med julemat, levende lys og musikk; man gir hverandre gaver, de fleste pynter med juletre, og det er vanlig å holde julebord i forkant av julekvelden og juletrefest i romjulen. Kristne tradisjoner som kirkegang og lesning av [[juleevangeliet]] på julaften skjer mange steder i Norge, tidvis også av de som ellers ikke praktiserer den kristne tro.

Juletre og julenisse er relativt nye skikker som spredte seg i Norge på slutten av 1800-tallet.<ref name="Gyldendals"/>

=== Tidlig kristen tid i Norge og Nord-Europa ===
''Jól'' eller ''[[midtvinterdagen|jólablót]]'', var en opprinnelig norrøn feiring med offer i anledning [[midtvinterdagen]]. [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon den gode]] påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med når den kristne høytiden ble feiret over hele Europa,<ref name="Mellbye"/><ref>Håkon den godes saga kap. 13</ref> og søkte å stoppe det hedenske offerritualet, som en del av en politisk prosess i å kristne Norge. Dermed ble den kristne høytiden arvtager til det gamle navnet «jul». [[Gulatingsloven]] knyttet den hedenske skikken med å «drikke jul» med regelen som sa at «ølet skal signes til takk for Kristus og Sankta Maria, til godt år og fred».<ref name="Berg1993"/> Gulatingsloven eldre kristenrett påbød ølbrygging og øldrikking i forbindelse med jul. Signing av ølet var et høydepunkt i feiringen.<ref name="kulturhistorisk"/>

Det var en forestilling om at de døde var i bevegelse i den mørkeste tiden på året. De som døde på en normal møte og ble rituelt gravlagt beskyttet gård og slekt. De som døde voldsomt og for tidlig dro ifølge forestillingen rundt i skarer i julen. Forestilingen om slike gjenferder som hjemsøkt de levende er dokumentert fra middelalderen. Disse forestillingen kan ha førkristent opphav.<ref name="kulturhistorisk"/>

Skikken med å strø gulvene med halm i julen er kjent fra middelalderen og ble videreført til rundt 1800. En egen type brød til jul er kjent fra kontinentet og fra Norden. En skikk kjent fra flere land var å la maten stå på bordet over natten og dekket til usynlige gjester. Bruk av mye lys som til dels brant hele natten er kjent fra middelalderen. Utdeling av gaver ved nyttår eller åttendedag jul er kjent blant annet fra sagalitteraturen i Norden. I løpet av middelalderen ble gaveutdelingen flyttet til jul. Gavene kunne være gjensidige, til de fattige (ansett som [[almisse]]r i katolsk tro) eller til underordnete. Gaver spesielt til barn er lite omtalt. Underholdning og opptog (juleleker) er kjent fra middelalderen og 1500-tallet. [[Julebukk]] med bruk av masker og opptog er en skikk som trolig ble påvirket av skikker på Balkan. Tradisjoner med å synge utenfor dører er kjent fra Sverige, Danmark, Tyskland og Sveits. I middelalderen var det oppfatning at det skulle være fred i julen til epifaniadagen (6. januar).<ref name="kulturhistorisk"/>

=== Førkristen julefeiring i Norge ===
Noen få skriftlige kilder gir informasjon om førkristen feiring av jul i blant annet Norge. Julefeiring er nevnt i [[Haraldskvedet|Haraldskvadet]] fra rundt år 900 og der nevnes blant annet å «drikke jul» og «Freys lek» (det er ukjent hva Freys lek var).<ref name="kulturhistorisk"/>

Julenek og øldrikking kan ha førkristent opphav i Norge.<ref name="Gyldendals"/> Drikkeofferet var i førkristen tid viet til gudene Odin, Frey, Njord og kanskje Tor. Offeret ble gitt ''til árs (''som var et ønske om et godt år for avling og for fisk) og ''til friðar'' (enighet mellom venner). Øldrikking er det eneste som er sikkert kjent om førkristen julefeiring. [[Snorre Sturlason|Snorre]] beskriver den førkristne julefeiringen og det er usikkert hvilken verdi Snorres har som historiske kilder. Det er mulig at elementer av førkristen julefeiring ble bevart i middelaldersk kristen julefeiring og sammenblandet med elementer av annet opphav.<ref name="kulturhistorisk"/>