Redigerer Jugoslavia (avsnitt)

== Kongeriket av serbere, kroater og slovenere og Kongeriket Jugoslavia ==
{{Utdypende artikkel|Kongeriket Jugoslavia}}
[[Fil:AleksandarI-Karadjordjevic.jpg|thumb|[[Aleksander I av Jugoslavia|Kong Aleksandar I]]]]
Målene til Jugoslavia-komiteene ble delvis nådd ved slutten av første verdenskrig i 1918, da Østerrike-Ungarn ble oppløst og sør-slaverne ble organisert i ''Staten av slovenere, kroater og serbere''. Denne kortvarige staten ble snart forent med Serbia og Montenegro og dannet ''Kongeriket av serbere, kroater og slovenere''. Etter oppløsningen av Østerrike-Ungarn oppstod en kaotisk situasjon og førsteprioritet for sør-slaverne var opprettelse av den nye staten. Uoverensstemmelser om hvorvidt den nye staten skulle være en føderasjon eller en sentralisert stat ble lagt til side slik at man kunne gå videre i prosessen.

[[28. juni]] [[1921]] er en dag med stor historisk betydning for serberne. Foruten høytiden [[Vidovdan]], godkjente Parlamentet (''Skupština'') en ny grunnlov denne dagen. Vedtaket ble gjort til tross for en boikott fra kroatiske representanter. Den nye grunnloven sentraliserte den politiske makten, og styrket den kongelige regjeringen i Beograd. Dette førte til stor misnøye blant de mer pro-føderale kroatiske og slovenske politikerne. 

I 1928 ble [[Stjepan Radić]], leder for Det kroatiske bondepartiet, skutt og drept i parlamentsbygget av [[Puniša Račić]], en etnisk serbisk nasjonalist fra Montenegro. Kong Aleksandar I brukte denne episoden som et påskudd for å styrke sin egen makt. [[6. januar]] [[1929]] suspenderte han grunnloven, oppløste ''Skupština'' og erklærte kongelig diktatur. Han reorganiserte alle regionale inndelinger av landet og døpte det om til Kongeriket Jugoslavia. Alle nasjonale identiteter bortsett fra «jugoslav» ble forbudt.

Jugoslavia ble en meget militarisert stat. Dette gav opphav til flere opprørske nasjonalistgrupper som var imot det kongelige diktaturet. Kongen var meget upopulær, spesielt blant de som ikke var serbere, og mens han var på besøk i [[Marseille]], Frankrike i 1934, ble han myrdet av den bulgarske nasjonalisten Velichko Kerin (ofte omtalt under sitt revolusjonspseudonym [[Vlado Tsjernozemski|Vlado Chernosemski]]). Kong Alexanders 11 år gamle sønn ble utropt til konge under navnet Petar II, (''Knez Petar Karađorđević II'') under et regentskap ledet av Alexanders fetter, [[Pavle av Jugoslavia|Prins Pavle]]. Prins Pavle ble sett på som ineffektiv av sine landsmenn og vant ikke mye respekt, men han fortsatte i samme spor som Aleksandar, sammen med statsminister [[Milan Stojadinović]]. 

I begynnelsen av [[andre verdenskrig]] ble Jugoslavia presset av Tyskland og Italia til å delta i [[aksemaktene]]s allianse. Italia var kjørt fast i en krig med [[Hellas]], og før Tyskland satte sine styrker inn i denne krigen, ville de ha Jugoslavias støtte.

Prins Pavle underla seg det fascistiske presset og undertegnet [[Tremaktspakten|Tripartite-pakten]] i [[Wien]] 25. mars 1941. Han håpet gjennom dette å hindre at Jugoslavia ble innblandet i krigen. Pakten vakte stor misnøye i Jugoslavia, og ble ødeleggende for Pavles omdømme i hjemlandet. Høytstående  offiserer var sterkt imot pakten og gjennomførte et statskupp da kongen ankom hjemlandet [[27. mars]] 1941. Hærgeneral [[Dušan Simović]] tok makten, arresterte Wiendelegasjonen, avsatte regentskapet, sendte Pavle i eksil og gav all makt til den da 17 1/2 år gamle Kong Petar II, som ellers ville ha overtatt regentskapet på sin 18-årsdag seks måneder senere. 

Da Jugoslavia på denne måten avbrøt aksemakt-avtalen, bestemte [[Adolf Hitler|Hitler]] seg for å invadere Jugoslavia 6. april, tett etterfulgt av en invasjon av Hellas. Et resultat av denne avgjørelsen var at [[Operasjon Barbarossa]] ble utsatt fire uker, noe som senere viste seg å bli en kostbar avgjørelse for Tyskland.