Redigerer Judasevangeliet (avsnitt)

== Fordømt av kirkefedrene ==
Allerede omkring år [[180]] ble Judasevangeliet fordømt av Ireneus (ca 140-200). Han skrev om en gruppe kalt [[kainitter]] som han utpekte som [[kjetter]]e: «''Og de hevder at forræderen Judas visste noe, at bare han og ikke de andre kjente sannheten, og at han derfor tok på seg forræderiets hemmelighet. De sier at alle ting i himmelen og på jorden dermed ble oppløst.{{klargjør}} Som belegg for denne [[teori]]en anfører de en beretning som de kaller Judasevangeliet.''»

Epifanios (ca 315-403) <ref>http://www.newadvent.org/cathen/13393b.htm</ref> skrev om kainittene: «''De bekrefter at Judas altså visste alt om disse ting. De anfører også at han var i slekt med ham’’ [Jesus]. (..) ‘’De går så langt at de i hans navn har utgitt et makkverk med navnet Judasevangeliet.''» <ref>Monika Hauf: ''Judas Iskariot'' (s. 16)</ref> Ireneus og Epifanios var altså enige om at det fantes et Judasevangelium, og at Jesus i dette evangeliet hadde spesiell tillit til Judas. Epifanios mente også at Jesus og Judas var slektninger.

Judasevangeliet er også omtalt av [[Theodoret av Kyros]], men han skriver: «''De fremlegger også et evangelium de selv har satt sammen. De sier han fikk et rep i belønning.''» Av dette fremgår det at Theodoret ikke kan ha lest Judasevangeliet. Det er [[Matteusevangeliet]] som hevder at Judas hengte seg, mens Judasevangeliet slutter der Judas tar imot betaling for sviket sitt. Trolig skyldes Theodorets uvitenhet at Judasevangeliet ikke lenger var i omløp.<ref>Monika Hauf: ''Judas Iskariot'' (s. 17)</ref>