Redigerer Josquin des Prez (avsnitt)

== Betydning og mottakelseshistorikk ==
Josquins produktive periode var uvanlig lang, kanskje opp mot 60 år, og det er bevart mer musikk av ham enn av noen annen av periodens komponister – med et mulig unntak for Heinrich Isaac.<ref name="Reese-chronology">[[Gustave Reese]], Jeremy Noble: «Josquin Desprez», i [[Stanley Sadie]] (red.): ''High Renaissance Masters'', avsnittet «Chronology of works»</ref> Josquins ''ouevre'' omfatter nitten fullstendig messer, noen [[ordinarium]]satser, om lag 90 [[motett]]er, 70 verdslige verk og noen enkeltstående instrumentalkomposisjoner. Av de rundt 60 fem- og seksstemmige motettene som er overlevert under Josquins navn, regnes i dag bare 15 som autentiske, resten er enten tvilsomme eller uekte, blant de firstemte verkene er 38 autentiske, mot 60 med tvilsom eller avkreftet autentisitet.

I sin egen tid var Josquin allment anerkjent som en uovertruffen mester i komposisjon, og mange komponister og teoretikere anså hans verk som mønstergyldige forbilder. Det ble gitt ut bøker med Josquins musikk lenge etter at han var død, og i et forsøk på å øke salget publiserte mange utgivere andre komponisters musikkverk i Josquins navn.<ref name="Reese-reputation">[[Gustave Reese]], Jeremy Noble: «Josquin Desprez», i [[Stanley Sadie]] (red.): ''High Renaissance Masters'', avsnittet «Reputation»</ref>

Etter Josquins død ble det skrevet flere elegier til hans minne, eksempelvis tonesatte både [[Nicolas Gombert|Gombert]] og [[Benedictus Appenzeller|Appenzeller]] ''Musae Jovis''. Jaquet av Mantova publiserte i 1554 verk som er klart influert av Josquin, og som viser at musikken hans var kjent i Italia flere tiår etter at han var død.<ref name="Reese-reputation" />

Flere av 1500-tallets litterater lovpriste Josquin. [[Baldassare Castiglione|Castiglione]] gjorde det i ''Libro del cortegiano'' (1528) og [[François Rabelais|Rabelais]] i ''Pantagruel'' (1533–1535). [[Martin Luther]] skrev om sin favorittkomponist: ''«Josquin er notenes herre, han befaler dem å gjøre som han ønsker; andre koralkomponister må gjøre det notene dikterer.»'' [[Henricus Glareanus|Glarean]] holdt Josquin over alle andre komponister, han ble også lovprist av teoretikere som [[Giovanni Spataro|Spataro]] og [[Giovanni Lanfranco (musiker)|Lanfranco]].<ref name="Reese-reputation" />

Det er usikkert om Josquin hadde regulære elever. [[Adrianus Petit Coclico]] oppgav selv at han var elev av Josquin, og selv om Coclico hadde en tendens til å trekke sannheten i lengste laget, virker opplysningene hans om Josquins undervisningsmetoder troverdige, så om han ikke personlig var Josquins elev, kan han i det minste ha fått opplysningene fra noen som hadde vært det: ''«Min lærer Josquin […] gav aldri en musikkforelesning, han skrev heller ikke teoretisk verk, og likevel kunne han på kort tid forme komplette musikere. Dette skyldes at han ikke hindret elevenes utvikling med lange og fruktesløse instruksjoner, men lærte dem reglene i få ord, ved hjelp av praktisk anvendelse gjennom sang.»''<ref name="Reese-reputation" /> Glarean nevner at [[Antoine de Févin|Févin]] emulerte Josquins stil og [[Pierre de Ronsard|Ronsard]] nevner så seint som i 1560 at [[Jean Mouton]] var Josquins elev. Begge var uansett influert av Josquin. Ifølge [[Gioseffo Zarlino|Zarlino]] var hans egen lærer, [[Adrian Willaert]], elev av Mouton, og Josquins påvirkning er påviselig til stede i Willaerts tidlige verk.<ref name="Reese-reputation" />

Mens Josquins påvirkning holdt seg lenge i [[Nederlandene]], som hos Gombert, Willaert, [[Clemens non Papa]], [[Thomas Crecquillon|Crecquillon]] og andre, endret musikken i Paris seg utover første halvdel av 1500-tallet. Utviklingen gikk i retning av mer akkordpreget musikk med mindre bruk av [[Kanon (musikk)|kanons]], og i andre halvdel av århundret falt påvirkningen fra Josquin markant. Likevel skrev [[Philippe de Monte]] en parodimesse basert på Josquins ''Benedicta es, cælorum regina''.<ref name="Reese-reputation" />

Josquin ble tidlig gjenoppdaget: [[Charles Burney|Burney]] notesatte sent på 1700-tallet flere verk og skrev fornuftige analyser, det samme kan sies om [[August Wilhelm Ambros|Ambros]] i 1868. På 1900-tallet laget [[Albert Smijers]] den første komplettutgave av Josquins verk (fullført av Antonowycz og Elders), og som senere er kommet i en ny, revidert utgave. Listen over musikkvitere som har spesialisert seg på Josquin er lang, det er også blitt holdt internasjonale Josquin-festivaler og -konferanser.<ref name="Reese-reputation" />