Redigerer Josef Mengele (avsnitt)

== I nasjonalsosialismens tjeneste ==
I 1933 ble han medlem av [[NSDAP]] og i 1938 av [[Schutzstaffel|SS]]. Her fikk han rekruttutdannelse ved et SS-regiment. Deretter tjenestegjorde han i tre år i [[Waffen-SS]] frem til han ble såret på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]], og erklært uskikket til strid. 24. mai 1943 ble Mengele lege ved den såkalte «sigøyner-leiren» i Auschwitz.  I august 1944 ble den delen av leiren stengt, og han ble sjef på sykestua i hovedleiren. Under sitt opphold i Auschwitz fikk Mengele tilnavnet «dødsengelen» siden han, sammen med andre leger, bestemte hvilke fanger som skulle sendes umiddelbart til [[gasskammer]]et, og hvilke som skulle utnyttes til [[Slaveri|slavearbeid]] eller eksperimenter.

Mengele var spesielt interessert i [[tvilling]]er. Alle tvillinger ble plassert på en egen brakke. Eksperimentene på dem inkluderte blant annet å forandre øyenfarve på barn ved å sprøyte kjemikalier inn i øynene deres, amputasjoner og brutale operasjoner. I ett eksperiment prøvde han å få to tvillinger til å bli [[siamesiske tvillinger]] ved å sy hovedpulsåren deres sammen, men dette resulterte bare i alvorlige [[infeksjon]]er. Nesten alle som overlevde Mengeles eksperimenter, ble også myrdet.

Mengeles eksperimenter hadde ingen reell vitenskapelig verdi, og ble utført med total mangel på etikk, for eksempel stekte han jøder i en ovn for å finne ut når menneskekroppen fikk første, andre og tredjegrads forbrenninger, og prøvde å finne ut hvor mange kilos kraft en (levende) menneskelig skalle kunne tåle.{{Trenger referanse}}

[[File:Mengele2.jpg|thumb|left|Italiensk pass brukt av Mengele for å flykte til Argentina.]]
Det eneste kjente eksempel man har på at Mengele reddet et menneskeliv, var da Kristian Sjøvold fra [[Son]] påklaget at han som ikke-jøde var havnet i Birkenau. Han ble tatt med til Mengele, som spurte om han var jøde, og da Sjøvold svarte benektende, spurte Mengele: «Kjenner du [[Birger Ruud]]?» Den overrumplede Sjøvold bestemte seg for at alle nordmenn «kjenner» jo til Ruud, og svarte med overbevisning at ja, det gjorde han. «Jeg er en stor beundrer av Birger Ruud, og var i [[Garmisch-Partenkirchen]] da han vant gull i [[Sommer-OL 1936|OL i 1936]],» forklarte Mengele, og gav ordre til at Sjøvold skulle føres til sigøynerbrakken, der det lå mat og klær igjen etter sigøynerne, som var blitt gasset noen dager før. Sjøvold ble deretter overført til [[Sachsenhausen]] og overlevde krigen.<ref>Øystein Franck-Nielsen: ''Fanget'' (s.  176–7), forlaget Gyldendal, Oslo 2010, ISBN 978-82-05-40126-6</ref>

[[Miklós Nyiszli]], en jødisk lege fra [[Ungarn]], kom til Auschwitz med en av de første transportene fra Ungarn i mai 1944.  Nyiszli var født i [[Romania]] i 1901, men utdannet lege fra universitetet i [[Kiel]]. Han snakket derfor flytende tysk, og ble av Mengele utnevnt til assistent. Nyiszli overlevde krigen og avla vitneprov til [[Nürnbergprosessen|krigsforbryterdomstolen i Nürnberg]] 8. oktober 1947. Her forklarte han at han snart etter ankomst ble satt til å obdusere fire tvillingpar fra sigøynerleiren. Han målte blodmengden i venstre [[hjertekammer]], noe som er vanlig ved obduksjoner, og oppdaget at blodet hadde koagulert til en fast klump som luktet skarpt av [[kloroform]]. Alle åtte barna var drept av injeksjoner med kloroform direkte i hjertet. Seks av de åtte hadde [[heterokromi]] (ett blått og ett brunt øye), og Mengele forlangte øyeeplene lagt i hver sitt glass med [[formalin]]. 

Høsten 1944 ble [[ghetto]]en i [[Łódź]] likvidert. Med en av transportene fulgte en mann i femtiårsalderen med pukkelrygg, og hans 15 år gamle sønn med ben av ulik lengde. Mengele plukket ut disse for at Nyiszli skulle undersøke dem i live og senere samme dag foreta obduksjon, enda det dreide seg om helt ordinære misdannelser uten medisinsk interesse. Faren eide et stormagasin i Łódź og hadde tatt sønnen med til spesialister i [[Wien]], som hadde operert gutten slik at det deformerte benet nok ble kortere enn det andre, men kunne brukes ved hjelp av [[Ortopedi|ortopedisk]] fottøy. Nyiszli sørget for at far og sønn fikk innta et godt måltid før han måtte overlate dem til SS-mannen [[Erich Muhsfeldt]], som skjøt dem ned. (Muhsfeldt var baker av yrke og dermed vant til ovner. Etter å ha blitt opplært i likbrenning i Auschwitz, ble han overflyttet til [[Majdanek]].<ref>Øystein Franck-Nielsen: ''Fanget'' (s.  89)</ref> Han ble dømt til livsvarig fengsel av amerikanerne, men senere utlevert til [[Polen]], der han ble dømt til døden og hengt i januar 1948.) Mengele gav beskjed om at skjelettene skulle konserveres og sendes til [[Berlin]]s antropologiske museum. Nyiszli ante ikke hvordan han skulle få ordnet dette, men Muhsfeldt fremskaffet to ståltønner fra lageret.  To ildsteder ble murt opp på gårdsplassen, og etter fem timer begynte kjøttet å løsne. Tønnene ble satt til avkjøling mens Nyiszli ventet. Han så ikke at noen polske murere, som var satt til å reparere skorsteinen på det ene [[Krematorium|krematoriet]], fant de to store grytene. De utsultede polakkene trodde dette var kjøtt som ble kokt til ''[[sonderkommando]]''en (= spesialkommandoen, som tok seg av arbeidet i gasskamrene), og begynte å spise av det. Nyiszli ble alarmert og kom løpende; han glemte aldri synet av de fire mennene som stod som fastfrosset da det gikk opp for dem hva de hadde spist. – Knoklene ble vasket med [[bensin]] og satt sammen før forsendelse til Berlin, påstemplet «Viktig for krigsinnsatsen».<ref>Miklós Nyiszli: ''Dr Mengele boncoló orvosa voltam'', Debrecen-Nagyvárad, 1947; Norsk oversettelse av Leif Magne Leirvik: ''Jeg var dr. Mengeles assistent. En jødisk leges erindringer fra Auschwitz'', forlaget Orion, [[Oslo]] [[2007]], ISBN 978-82-458-0833-9</ref>