Redigerer Jon Fosse (avsnitt)

==Virke==
[[File:Jon Fosse (cropped).jpg|thumb|Jon Fosse i 2007. {{byline|Jarle Vines}}]]
Fosse debuterte i 1983 med romanen ''Raudt, svart''. Romanen ''Stengd gitar'' (1985) fikk gode anmeldelser. Det første skuespillet, ''Og aldri skal vi skiljast'', hadde urpremiere i 1994. Siden debuten i 1983 som romanforfatter, og som dramatiker i 1994, har Jon Fosse hatt en stor produksjon av romaner, fortellinger, dikt, barnelitteratur, [[essay]] og skuespill. Spesielt hans romaner'' [[Morgon og kveld]],'' ''Trilogien'' og ''Septologien'' er blitt godt mottatt både av publikum og kritikere.<ref>[{{kilde www
| url=https://www.dagbladet.no/kultur/2006/08/02/472798.html
| tittel=Jon Fosse er nummer fire
| utgiver=Dagbladet
| dato=2006-08-02
| besøksdato=2022-03-26
| forfatter=Jorunn Steensnæs
| språk=nb-NO
}}</ref><ref name=":3" />

I [[1994]] debuterte han som dramatiker med ''Og aldri skal vi skiljast''. Skuespillet ble først oppført på [[Den Nationale Scene]] i Bergen. ''Namnet'' hadde urpremiere på Den Nationale Scene i 1995. ''[[Nokon kjem til å kome]]'' hadde urpremiere på [[Det Norske Teatret]] i 1996.<ref name="NRK2001">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/fosse_-jon-1.1640620|tittel=Fosse, Jon|besøksdato=2023-10-08|dato=2001-01-12|fornavn=Mie|etternavn=Sundberg|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Oppdatert 2005}}</ref> Siden har Fosse skrevet over 30 skuespill, som alle er oppført og utgitt som bøker både på norsk og engelsk. Mange av stykkene er også utgitt på andre språk, i alt over 50.<ref>{{Kilde www|url=https://samlaget.no/collections/jon-fosse|tittel=Jon Fosse|besøksdato=2023-12-09|forlag=Samlaget|sitat=Tekstane hans er omsette til over femti språk}}</ref> Fosses mest sentrale romaner er også utgitt på over 20 språk, som engelsk, tysk, fransk, svensk og dansk.<ref>{{Kilde www|url=https://samlaget.no/collections/jon-fosse|tittel=Jon Fosse|besøksdato=2023-12-09|forlag=Samlaget|sitat=Verket er omsett til over 20 språk}}</ref> Den tyske filmen ''Die Nacht singt ihre Lieder'' (2004) har manus basert på et drama av Fosse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.imdb.com/title/tt0349865/|tittel=Die Nacht singt ihre Lieder|besøksdato=2023-10-08|dato=2004-02-19|fornavn=Romuald|etternavn=Karmakar|fornavn2=Anne|etternavn2=Ratte-Polle|fornavn3=Manfred|etternavn3=Zapatka|forlag=Babelsberg Film, Cronaca Film, Eikon Film}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/4B2yE/djerv-men-ufullkommen|tittel=Djerv, men ufullkommen|besøksdato=2023-10-08|dato=2004-02-12|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> 

Han har også oversatt eller skrevet egne tolkninger, eller versjoner av en rekke teaterstykker. Fosses skuespill har blitt fremført på rundt 1000 scener, og han er den mest spilte norske dramatikeren etter [[Henrik Ibsen]]<ref>Jon Fosse flytter inn i Grotten</ref><ref name=nrk>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/jon-fosse---_take-it-or-leave-it_-1.540311|tittel=Jon Fosse - «take it or leave it»|besøksdato=2022-09-18|dato=2005-08-19|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> og har blitt omtalt som den «nye Henrik Ibsen».<ref>{{SNL|Jon Fosse}}</ref>

I Fosses dramatikk har dramaet i tradisjonell forstand liten betydning. Det er som oftest indre konflikter og spenninger som driver stykkene, mer enn den ytre handlingen. Stykkene er beskrevet som nær poetiske og postdramatisk teater.<ref>https://www.duo.uio.no/handle/10852/26103</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=«Man må føre menneskeheten ut av fryktens og den tålmodige sløvhetens primitive stadier» – Om den tyskspråklige resepsjonen av Jon Fosses tidlige dramatikk|publikasjon=Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-288X-2012-01-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-288X-2012-01-04|dato=2012-03-26|fornavn=Suzanne|etternavn=Bordemann|serie=1|språk=no|bind=15|sider=46–59|issn=0809-2044|besøksdato=2023-10-05|sitat=Både Fosses teater og postdramatiske teateruttrykk utfordrer representasjonsteaterets normer og konvensjoner ved å rette søkelyset mot selve persepsjonsprosessen. Når dramatiske konstituenter dekonstrueres, oppstår gjerne kollisjoner med rådende estetiske normer i teaterkritikken. Jeg skal gi noen eksempler på dette.}}</ref>

I 2011 flyttet Fosse sammen med sin familie inn i Statens æresbolig for fortjente kunstnere, [[Grotten]]. Han har også en bolig i Østerrike. Hans kone, Anna Fosse, er en slovakisk oversetter, litteraturviter og germanist. Hun tok doktorgrad på det tragiske i nordisk samtidsdramatikk ved det Slovakiske Vitenskapsakademi i 2017 og har i løpet av de senere år oversatt flere sentrale teaterstykker fra norsk, svensk og dansk til slovakisk. I 2013 [[Konvertitt|konverterte]] Fosse til den [[katolske kirke]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/OjO1/jon-fosse-maatte-slutte-aa-drikke-da-det-sto-om-livet|tittel=Jon Fosse måtte slutte å drikke da det sto om livet|besøksdato=2022-09-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref><ref>Kjetil Østli: ''Jon Fosse og hans tre identiteter'' - Portrettintervju i A-magasinet 6. september 2019</ref>

Fosse ble i 1998 beskrevet som en den mest rendyrkede [[Modernisme|senmodernisten]] i Norge. På 1980-tallet ville han etablere en poetikk basert på [[Jacques Derrida]]s ideer.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Nye tilbakeblikk | isbn = 8245602620 | utgivelsessted = no# | forlag = Cappelen akademisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008081504095 | side = }}</ref> Fosse har uttrykt stor respekt for [[Olav H. Hauge]] og skrev en liten «pamflett» ''Olav H. Hauges poetikk'' (Samlaget, 1993).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørkum, Andreas | utgivelsesår = 1998 | tittel = Målmeistaren frå Ulvik | isbn = 8252152635 | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121704067 | side = }}</ref>

Etter tildeling av Nobelprisen i 2023 holdt han foredrag som var den første talen han har holdt. Talen ble i 2024 tildelt prisen "Årets tale". Årets tale tildeles med utspring i prosjektet "Ta ordet!" ved Universitetet i Bergen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/nominert-til-_arets-tale_-1.17136074|tittel=Nominert til «Årets tale»|besøksdato=2024-12-15|dato=2024-11-21|etternavn=NRK|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/kommunikasjon/retorikk/litteratur/da-jon-fosse-talte/2-1-1748620|tittel=Da Jon Fosse talte|besøksdato=2024-12-15|dato=2024-12-06|fornavn=Jens E.|etternavn=Kjeldsen|fornavn2=Hege|etternavn2=Forbord|språk=nb|verk=DN.no}}</ref>