Redigerer John Buchan (avsnitt)

== Livet som forfatter og politiker ==
Buchan begynte sin karriere innen jus i 1901, men nesten umiddelbart fortsatte han innenfor politikken. Han ble privatsekretær for den [[Det britiske imperiet|britiske koloni]] administratoren [[Alfred Milner]], som var [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissær]] for [[Sør-Afrika]], [[guvernør]] for [[Kappkolonien]] og koloni-administrator for [[Transvaal]] og [[Oranjefristaten]]. Buchan ble kjent med landet som skulle få en fremtredende plass i skrivingen hans. Da han vendte tilbake til London, ble han en partner i et forlagshus mens han fortsatte å skrive bøker. Buchan giftet seg med Susan Charlotte Grosvenor (1882–1977), kusine av [[Hertug av Westminster|hertugen av Westminster]], den [[15. juli]] [[1907]]. Sammen fikk de fire barn, to av dem tilbrakte mesteparten av livet i [[Canada]].

I 1910 skrev han ''[[Rubinslangen]] (Prester John)'', den første av hans eventyrromaner, hvor handlingen er fra [[Sør-Afrika]]. I 1911 led han av sår på [[tolvfingertarmen]], en sykdom som han seinere ga til en av karakterene i en bok som ble skrevet seinere. Han gikk også inn i politikken og stilte som kandidat for de det konservative skotske Unionistpartiet i valgkretsen Border. I løpet av denne tiden støttet Buchan frihandel, kvinnelig stemmerett, nasjonal forsikringsordning og begrensning av makten for [[Overhuset]].<ref>Parry, J. P. (2002): «From the Thirty-Nine Articles to the Thirty-Nine Steps: reflections on the thought of John Buchan» i: Bentley, Michael (red.): ''Public and Private Doctrine: Essays in British History presented to Maurice Cowling'' (Cambridge University Press, s. 226.</ref> Men han motsatte seg de liberale reformene fra 1905 til 1915 og det som han anså som «klassehat» og som han mente ble hisset opp av politikere som særlig [[David Lloyd George]].<ref>Ibid, s. 227.</ref>

Under [[første verdenskrig]] skrev han for Krigspropagandakontoret og var korrespondent for ''[[The Times]]'' i [[Frankrike]]. I 1915, publiserte han sin mest kjente bok ''[[De 39 trinn (roman)|De 39 trinn]]'', en spionthriller fra tidsrommet like før utbruddet av første verdenskrig. Helten hans, Richard Hannay, var basert på en venn fra dagene i Sør-Afrika, [[William Edmund Ironside|Edmund Ironside]]. Det neste året ga han ut en fortsettelse ''Greenmantle''. I 1916 gikk han inn i [[British Army|britiske hæren]]s [[etterretning]] hvor han skrev taler og kommunikeer for [[Douglas Haig]].

I 1917 vendte han tilbake til Storbritannia og ble informasjonsdirektør under [[Max Aitken|Lord Beaverbrook]]. Etter krigen begynte han å skrive om historiske emner mens han fortsatte å skrive [[thriller]]e og historiske romaner.  Buchans omfattende 100 arbeider omfatter nesten 30 romaner og sju samlinger av noveller. Han skrev også biografier om [[Walter Scott]], [[Cæsar Augustus]], [[Oliver Cromwell]] og ble tildelt James Tait Blacks minnepris for biografien om [[James Graham, 1. marki Montrose]], men de mest kjente bøkene hans var spionthrillere og det er sannsynligvis for disse han nå er husket først og fremst, Den «siste Buchan» (som [[Graham Greene]] kalte sin rosende anmeldelse) av ''Sick Heart River'' (amerikansk tittel: ''Mountain Meadow''), 1941, hvor en døende hovedperson står overfor spørsmålet om meningen med livet i Canadas villmark.

''De 39 trinn'' ble filmet (sterkt endret) av [[Alfred Hitchcock]] i 1935; seinere versjoner fulgte i 1959 and 1978.

I midten av 1920-årene bodde Buchan nær Oxford. [[Robert Graves]], som bodde på Boars Hill mens han studerte ved [[Universitetet i Oxford]], nevner at oberst Buchan anbefalte ham for en posisjon som foreleser ved det nyopprettede [[egypt]]iske [[Universitetet i Kairo]]. Buchan ble president for det skotske historiske samfunn. Han hadde verv for [[den skotske kirke]]n og i 1927 ved et [[suppleringsvalg]] ble han valgt som et [[parlamentsmedlem]]  for det det skotske unionistpartiet for de de skotske universitetene (egen valgkrets 1918-1950). Politisk var han innenfor unionist-nasjonalist-tradisjonen som trodde på å fremme [[Skottland]] som en [[nasjon]] innenfor [[Det britiske imperiet]] og bemerket en gang «Jeg tror på at hver skotte burde være en skotsk nasjonalist. Dersom det ble bevist at [[Skottlands parlament|et skotsk parlament]] var ønskelig... ville skottene støtte det». Effekten av depresjonen i Skottland og den påfølgende høye emigrasjon førte også til at han sa «Vi ønsker ikke å bli som grekerne, mektige og velstående hvor vi enn vi slår oss ned, men med et dødt Helles lagt bak oss» ([[Hansard]], [[24. november]] [[1932]]). I løpet av de første månedene av den andre verdens krig leste Buchan [[John Morley]]s ''Life of Gladstone'', og den gjorde et dypt inntrykk på ham. Han mente [[William Gladstone|Gladstone]] hadde lært folk å bekjempe [[materialismen]], selvgodhet og [[Autoritær|autoritære trekk]]; skrev han til [[H. A. L. Fisher]], Stair Gillon og [[Gilbert Murray]] at han var «i ferd med å bli en gladstonsk liberal».<ref>Ibid, s. 234.</ref>