Redigerer Johannes I Tzimiskes (avsnitt)

== Veien til keisertronen ==
[[File:Coronation of John Tzimiskes.jpg|thumb|260px|Kroningen av Johannes I Tzimiskes, fra ''Madrid Skylitzes'']]

Det bysantinske riket var i krig med sine østlige naboer, de ulike autonome og halvautonome emiratene som oppsto [[Abbasidene|Abbasidekalifatet]]. Det mest fremtredende blant dem var hamdanide-emiratet i [[Aleppo]] under emir Sayf al-Dawla. Johannes Tzimiskes deltok i et felttog mot øst sammen med sin onkel, general Nikeforos Fokas og de erobret rundt 60 grensebyer, inkludert Aleppo (slaget ved Raban i 958). Felttoget førte til en for bysantinerne gunstig fredsslutning med araberne og økte Johannes’ militære ry og popularitet blant soldatene. 

Da keiser [[Romanos II]] døde i 963 oppfordret Tzimiskes sin onkel til å ta seg utrope til keiser. Etter å ha hjulpet Nikeforos til tronen fortsatte Tzimiskes i ledelsen av det militære forsvaret mot øst. Han ble imidlertid kalt tilbake til Konstantinopel og fratatt sin stilling som følge av en konspirasjon. Etter en tid klarte han å alliere seg med – eller sjarmere – Nikeforos kone Teofano (som var enke etter den tidligere keiseren Romanos II) og hun fikk overbevist keiseren om at Tzimiskes måtte få tilbake sine rettigheter. Sammen med flere andre ledende generaler, blant andre Mikael Bourtzes og Leo Balantes, gjennomførte de et attentat og drepte Nikeforos i 969<ref>Norwich, s. 222</ref>.