Redigerer Johan Vogt (avsnitt)

== Utdanning og virke ==
Han gikk på [[Trondhjem Katedralskole]], hvor han stiftet gymnasavisen «De unges forbund» og trykte tekster av jevnaldrende som ble kjente forfattere, for eksempel [[Nordahl Grieg]] og [[Johan Borgen]]. På grunn av artiklene i bladet ble han utvist fra skolen og måtte ta ''[[examen artium]]'' som privatist.

Som student meldte Vogt seg inn i [[Mot Dag]] to måneder etter stiftelsen, og fikk medlemskort nummer 5. Han medvirket i organisasjonen i de neste 15 årene, som debattant i [[Det norske Studentersamfund|Studentersamfundet]], som foreleser på kveldskurs og i redaksjonen av tidsskriftet ''Mot Dag'' under redaktøren [[Sigurd Hoel]]. Vogt leverte også selv en rekke bidrag til bladet, og han ledet [[Fram Forlag]].

Vogt studerte [[statsøkonomi]] og tok eksamen i 1923. Han hadde studieopphold ved universitetene i Kiel og Münster. Han oversatte [[Lev Trotskij|Leo Trotski]]s ''1917'' (utgitt 1925).<ref name=":1">{{Kilde artikkel|forfatter=Svendsen, Arnljot Strømme|tittel=Johan Vogt 1900-1991|publikasjon=Norsk økonomisk tidsskrift|url=|dato=|år=1991|bind=105|nummer=4}}</ref> 1928–1933 var han universitetsstipendiat, og brukte det meste av sin tid i Mot Dag. I denne perioden arbeidet han blant annet med å oversette bokverket ''[[Das Kapital]] (Kapitalen)'' til norsk.<ref name=":1" /> Senere livnærte han seg som timelærer ved [[Oslo handelsgymnasium]] og ved universitetet, inntil han i 1948 ble dosent i [[sosiallære]]. I 1957 ble han [[Wilhelm Keilhau]]s etterfølger som professor. I løpet av årene utviklet han et mer nyansert syn på samfunnsøkonomi og marxisme.<ref>{{kilde artikkel
| avis=[[Frisprog]]
| forfatter=André Savik
| tittel=En ex-marxist ser tilbake
| side=5
| nummer=2
| dato=1985
}}</ref> Johan Vogt ble i 1976 første mottaker av [[Fritt Ords Pris]]. Han var redaktør for [[Norsk økonomisk tidsskrift|''Statsøkonomisk tidsskrift'']] 1951–1959, og formann i Statsøkonomisk forening 1959–1963. Han var også formann i [[P.E.N. Norge|P.E.N.]]-klubben 1968–1981. I 1961 ble han leder av et nyopprettet demografisk institutt. Fra 1951 sto han for utgivelsen av [[Aksel Sandemose]]s ''Årstidene. Brev fra Kjørkelvik.'' Vogt ga ut ni bøker etter at han fylte 75 år, den siste da han var 90.<ref name=":1" />

Han var styremedlem i [[Oslo Kvinnesaksforening]] fra 1952.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1952-04-24 | tittel = VG | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19520424_8_95_1?page=5 | side = 6 }}</ref>

Vogts arbeid var preget av en konsekvent humanisme og en åpen holdning til mennesker med andre oppfatninger, skrev [[Per Egil Hegge]] i sitt minneord.<ref>{{Kilde avis|tittel=Johan Vogt|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Hegge|fornavn=Per Egil|dato=23. juli 1991|side=15}}</ref> Vogt hadde vide interesser og ble aldri en snever økonom, skrev [[Preben Munthe]] i sitt minneord. Sent i livet ble Vogt særlig opptatt av de undertrykte og forfulgte forfatterne i Øst-Europa, og han reiste ofte bak jernteppet for holde kontakt med dissidentene.<ref>{{Kilde avis|tittel=Johan Vogt|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Munthe|fornavn=Preben|dato=22. juli 1991|side=15}}</ref>