Redigerer Johan Storm (avsnitt)

== Virke ==
Johan Storm var professor ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] fra [[1873]] til [[1912]]. Han var en pådriver for å få engelsk som fag i [[gymnas]]et, som i 1871 ble delt i latinlinje og reallinje. Da fikk også universitetet en eksamen for de som skulle undervise i engelsk på reallinjene. Dette fikk stor betydning for fagets posisjon på universitetsnivå. I 1877 søkte Storm [[Stortinget]] om et stipend på 1.600 kroner året i to år for å skrive et verk om norsk språk, «min første Kjærlighed», fra oldtiden og ned gjennom tidene. Søknaden ble avslått.<ref>[[Finn-Erik Vinje]]: «Johan Storm» i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' på snl.no. Hentet 2021 M09 23 fra [https://nbl.snl.no/Johan_Storm]</ref>

Innenfor fonetisk vitenskap viste man tidligere til «de tre S'er»: Engelskmannen [[Henry Sweet|Sweet]], tyskeren [[Eduard Sievers|Sievers]] og nordmannen Storm.  Det var Storm som fikk Sweet til å skrive håndboken som dannet grunnlaget for engelsk fonetikk.<ref>[https://books.google.no/books?id=UWg9AAAAQBAJ&pg=PA289&lpg=PA289&dq=phonetics+henry+sweet+johan+storm&source=bl&ots=AlVcMTa1D4&sig=ACfU3U2CBNWeBUFRn2APbjStDlmzAhxHnQ&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiP_7iz2JTzAhUllYsKHbClDlAQ6AF6BAgbEAM#v=onepage&q=phonetics%20henry%20sweet%20johan%20storm&f=false Sylvain Auroux: ''History of Linguistics 1999]</ref> Fonetikk og engelsk [[syntaks]] utgjør også hovedinnholdet i det som ble Storms eget hovedverk, ''Engelsk filologi''.  Storm snakket engelsk helt som en innfødt; [[tysk]], [[fransk]] og [[italiensk]] nesten like godt. Han hadde innsikt i alle [[romanske språk|romanske]] og [[germanske språk]], og dessuten i to hundre norske [[dialekter]]. Hans evne til å observere og feste lydinntrykk i minnet beskrives som utrolig; han skrev at han klart husket og kunne gjengi melodien i en setning han hadde hørt i [[Pompeii]] 20 år tidligere.<ref>Professor Higgins på norsk, ''Bergens Tidende'' 26. oktober 2002</ref>

Storms [[bibliotek]], omkring 500 bind om norsk og romansk filologi, ble innkjøpt av [[Bergens Museum]]s bibliotek etter hans død.<ref>''[[Nordisk tidskrift för bok- och biblioteksväsen]]'', årgang IX (1922), s. [https://runeberg.org/bokobibl/1922/0078.html 68].</ref> Han var innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], det danske vitenskapsakademi og medlem i blant andre ''Soc. de linguistique'' i Paris og æresmedlem i ''Modern Language Assoc. of America''.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Isaksen, Asbjørn | utgivelsesår = 1911 | tittel = Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911: kortfattede biografier med 164 portrætter og et gruppebillede av Det akademiske kollegium | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112801025 | side = }}</ref>