Redigerer Johan Sebastian Welhaven (avsnitt)

== Polemiker og estetiker ==
Johan Sebastian Welhavens tidlige forfatterskap er preget av hans kritiske syn på den halvt år yngre Henrik Wergeland. Paradoksalt nok kom han til å tegne en illustrasjon<ref>Welhavens illustrasjon er å se i flere norske litteraturhistorier og Wergelandutgaver</ref> til åpningsdialogen i Wergelands [[kosmologi]]ske dikt ''[[Skabelsen, Mennesket og Messias]]'', som kom ut i juli 1830, et verk Welhaven ikke hadde sans for. Måneden etter stod diktet «Til Henrik Wergeland!» anonymt på trykk i ''[[Morgenbladet]]'' (15. august 1830). Diktet åpner slik: «Hvorlænge vil du rase mod Fornuften?» Etter hvert utviklet det seg en større konflikt mellom de to der store deler av kulturlivet lot seg engasjere. Welhavens debutdikt utgjorde opptakten til ''[[Stumpefeiden]]'' som tok til i oktober 1831.

I Welhavens offisielle debut, ''Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste'' (1832), vedkjenner han seg åpent forfatterskapet til diktet i ''Morgenbladet''. Han viser dessuten sin trang til den [[polemikk|polemiske uttrykksform]]. [[Pamflett]]en gir en innføring i Welhavens estetiske syn, som for en stor del samsvarer med oppfatninger hos [[Johan Ludvig Heiberg]] i Danmark. Welhaven ivret for europeiske kunst-teorimodeller og tankemønstre i tråd med den heibergske [[estetikk]]. Wergelands far, [[Nicolai Wergeland]], sendte året etter ut forsvarsskriftet: ''Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesie og Karakteer'' (1833) der han imøtegår Welhavens kritikk. Welhaven tok opp igjen temaer fra pamfletten i artikkelserien «Om norske Presseanliggender» i kjølvannet av ''[[Campbellerslaget]]''.<ref>jfr artikkelserie i ''Den Constitutionelle'', 1838</ref>

{| class="toccolours" style="float: right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:30em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |

=== Kulturpolitikk ===
:''Se også egen artikkel om [[Intelligenspartiet]]''.

Welhaven tilhørte den gruppen studenter som forsommeren 1832 brøt ut av [[Det Norske Studentersamfund]] og organiserte seg i [[Studenterforbundet]]. [[Intelligenspartiet]] eller «Troppen» med Welhaven i lederposisjon sprang ut av denne gruppa. Welhaven og hans likesinnede ville ta vare på det kulturelle og språklige slektskapet med Danmark. De ville også holde kontakt med Tyskland og &ndash; i noen grad &ndash; Frankrike. De mente at embetsstanden fortsatt måtte styre utviklingen i landet. På motsatt side stod [[Patriotene]] med Henrik Wergeland som ønsket å bygge på nasjonalistisk kultur.

Intelligenspartiet utga tidsskriftet ''[[Vidar (tidsskrift)|Vidar]]''. I redaksjonen satt, foruten Welhaven, bl.a. juristene [[Anton Martin Schweigaard]] og [[Frederik Stang]] samt historikeren [[Peter Andreas Munch]]. Vidar hadde blant annet som formål å nedkjempe Wergeland, slik [[Vidar|Viðarr]] nedkjempet [[Fenrisulven]] i [[norrøn mytologi]]. Tidsskriftet holdt det gående i ca. to år og var forløper for dagsavisa [[Den Constitutionelle]], som ble stiftet i 1836 med A. M. Schweigaard og [[Ulrik Anton Motzfeldt|U. A. Motzfeldt]] som redaktører.

Ifølge Welhavenbiografen [[Anne-Lise Seip]] forandret Welhavens kultursyn seg gjennom livet. Som ung trodde han fullt og fast på kunstens foredlende virkning, også på kulturpolitikkens område. Etter [[revolusjonsåret 1848]] ble han grepet av en pessimisme som ble forsterket av det han oppfattet som en dominerende materialisme i 1850-årene. Etter dette trakk han seg tilbake i seg selv.<ref>Avsnittet referert fra intervju med Anne-Lise Seip i Morgenbladet, 5. oktober 2007.</ref>

|}
I 1834 utga Welhaven det omfangsrike arbeidet ''Norges Dæmring. Et polemisk Digt'', med ironiske angrep på hjemlig kultur og patriotene, og især Henrik og Nicolai Wergeland; det skaffet Welhaven noe motbør, blant annet ble han beskyldt{{Av hvem}} for å være fedrelandsforræder. I ettertid har [[Ingard Hauge]] karakterisert sonettsamlingen som en «nasjonalkritisk diktsyklus».<ref>Ingard Hauge, i ''Norges litteraturhistorie'', bd 2, s.&nbsp;295</ref>

Welhaven valgte ofte sonettformen, men var ikke den første som skrev [[sonett]]er i Norge, og mange har gjort det etter ham. I den innledende sonetten, meddeler dikteren at han morer seg med «literaire Landser»:

{{Sitat|Jeg har i Sneen lavet nogle Skandser,<br />en [[hadrian]]isk Vagtmur i det Mindre;<br />der leger jeg med literaire Landser.<ref>fra «Prolog», ''Norges Dæmring'', 1834</ref>}}

Avslutningssekvensen skildrer «Norges Dæmring» som en oppvåkning og et morgengry: «Dagen stiger, Søvnen er forbi». Welhaven ønsket at Norge skulle utvikle seg som kulturnasjon. ''Norges Dæmring'' slutter på denne måten:

{{Sitat|Din Hjemstavn, Bonde! er en hellig Jord:<br />hvad Norge var, det maa han engang vorde<br />paa Land, paa Bølge og i Folkerang.<ref>slutten av ''Norges Dæmring'', 1834. Wergeland kunne også vise til sagatiden, men er mer nyansert og kritisk, som når han i diktet «For Fædrelandet» skriver "I Skrin er Kjempeoldet lagt. /Nu staae de høje Ord på Vagt."</ref>}}

I ''[[Dæmringsfeiden]]'' som oppstod i kjølvannet av utgivelsen, regner man med at det deltok i alt 45 personer med Welhaven og Nicolai Wergeland som frontfigurer.
[[Fil:Lehmann J Welhaven 1842.jpg|thumb|Johan Sebastian Welhaven malt av den dansk-norske billedkunstneren [[Carl Peter Lehmann]] i 1842.]]