Redigerer Johan Mølmann Lysholm (avsnitt)

=== Handel, industri og bergverk ===
I 1784 ble både Nicolai og Johan Mølmann Lysholm tatt opp som kompanjonger i stefarens handelsfirma Alexander Friedlieb & Co. Etter at stefaren døde i 1792, fortsatte brødrene driften av firmaet. De drev en stor og omfattende forretning i slutten av det 18. og begynnelsen av det 19. århundre.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041100024|tittel=Den tusenårige by ved Nidelven|forfatter=Johansen, O.J.|fornavn=|forlag=[s.n.]|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=244–246|sider=|kapittel=|sitat=|utgivelsesår=1936}}</ref>

Johan Mølmann ble etter hvert den ledende i firmaet, ettersom Nicolai ofret seg mer og mer for fabrikken Lysholmsminde, som var anlagt på hans initiativ. Den lå i bydelen [[Lade]], ved Trondheimsfjorden, på gården Devles grunn. Den første virksomheten de anla, var et trankokeri i 1791. Det hadde vært et rikt sildefiske i fjorden i noen år, men dette varte ikke, så trankokeriet ble snart ulønnsomt. De startet isteden et såpekokeri, og etter hvert anskaffet de apparater og utstyr og utviklet anlegget til et kjemisk laboratorium, som blant annet kunne levere ulike såpetyper, salt og fargestoffer. Da denne fabrikken sto ferdig, var den landets største anlegg i sin bransje.<ref name=":0" />

Etter at broren døde i 1814, var Johan Mølmann Lysholm eneinnehaver av firmaet. Det var økonomiske nedgangstider etter 1814, og i 1826 måtte firmaet nedlegges.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040904012|tittel=Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer) : afsluttet omkring 1876|forfatter=Thaulow, Chr.|forlag=I kommission hos Holbæk Eriksen|side=333|utgivelsesår=1919}}</ref> Lysholm arbeidet senere som postmester (1829–1831), og i 1831 ble han beskikket som [[måler, veier og vraker]], en stilling som i hovedsak var forbeholdt eldre kjøpmenn, som [[sinekyre]].<ref name=":1" /><ref name="Lindstøl">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120501104|tittel=Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, D: Biografier L–Ø|forfatter=Lindstøl, Tallak|år=1914|utgivelsessted=Kristiania|side=570}}</ref>

Han hadde interesser i både Røros og Ytterøens kobberverk,<ref name=":0" /> og satt i direksjonen («Overdirektionen») for [[Røros Kobberverk|Røros Kobberværk]] i perioden 1812–1820.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031803022|tittel=Røros kobberværk: 1644-1894|etternavn=Dahle|fornavn=H. C.|dato=1894|utgiver=s.n.|utgivelsessted=Trondhjem}}</ref>