Redigerer Joachim de Knagenhjelm (avsnitt)

== Nordre Bergenhus amt ==
Knagenhjelm ble rundt 1760 fullmektig hos stiftsamtmannen i Bergen, [[Ulrik Frederik de Cicignon]] (1698–1772). Han arbeidet med forskjellige administrative saker i [[Bergenhus amt]]. Amtet var meget stort i utstrekning.{{Sfn|Rasch og Moe|1960|s=64–67}} Det bestod av 8 [[Fogderi|futedømmer]] og like mange [[sorenskriver|sorenskriverembeder]], samt 42 [[Prestegjeld (Norge)|prestegjeld]]. I tillegg hadde stiftamtmannen i Bergen ansvar for ti prestegjeld på [[Sunnmøre]], dette til tross for at Sunnmøre lå til [[Romsdals amt]]. Bergenhus amt var dermed mye større enn sammenlignbare amt som [[Romsdals amt|Romsdal]], [[Stavanger amt|Stavanger]] og [[Bratsberg amt]] (Telemark), som hver hadde bare to til fire futedømmer.{{Sfn|Timberlid|2017|s=13–16}}

Stiftsamtmannen oppgave var overordnet å være mellomledd mellom sentralstyresmaktene i [[København]] og de sivile embetsmennene i det respektive amtet. Konkrete oppgaver var å lede kirke-, skole- og fattigstellet.{{Sfn|Timberlid|2017|s=11–13}}

{{Kollaps topp|ta1=right|Knagenhjelms forslag til deling av Bergenhus amt.}}{{Sitat|Deres Excellence haver med sit naadige og dydefuld Hiertelag imod mit Fædreland Norge saa meget mere gjordt mig, som Nordmand, dristig til at anholde om Eders Excellences naadigste Appui og høyformaaende Forbøn at nyde Kongl. allernaadigst Bønhørelse udi indesluttede min allernaadigst Ansøkning om at erholde det Bergenshusiske Amt og dertil Kongelig allernaadigst Amtmands Bestalling. Det er, naadige Herre! med Hr. Stiftamtmand von Cicignons Tilladelse, at jeg derom maa gjøre aller underdanigste Ansøgning, han tilstaar mig dog 100 Rdl. aarlig af sin Gage til een Fuldmægtig. Jeg er fornøiet med dette Tilbud, og skal med aller største Nidkjærhed og Troskab forrette samme. Det er umulig, at Stiftamtmand von Cicignon eller nogen anden kand formedelst Stiftets Størrelse og Særdeleshed bliver forestaaed. Jeg haaber og dertil at besidde al den fornødne Kundskad, da jeg fra Ungdommen af har Studert, og mine Studeringers Fortsættelse her ved Academiet visset offentlige Prøver og aflagt den Juridiske Examen, og siden den Tiid været om i Norge, samt 2<sup>de</sup> Aar bivaanet de Kongelige Commissioner, hvorved jeg har faaed al fornøden Cammeral og Økonomisk Kundskab om dette Rige.
Jeg haaber og underdanigst beder, at Eders Excellence efter sin sædvanlige, naadige og genereuse Tænkemaade for os Norske forunder mig sin høye Protection og Appui til at Reussere udi denne min aller underdanigste Ansøgning, som tillige befordrer de Kongelige høye INteresser som og mange Almuers Bedste i Bergens Stift.{{Sfn|Rasch og Moe|1960|s=64–67}}| Knagenhjelms proposisjon til Rentekammeret i København, den 20. september 1762|right}}{{Kollaps bunn}}

=== Forslag om deling av Bergenhus amt ===
Knagenhjelm fikk ideen om å dele amtet i to deler, og fikk Cicignon med på tanken om at de skulle ha ansvar for hver sin del av amtet. For å få planen om en deling godkjent, reiste han i 1762 til København for å legge frem planen for de høyeste myndigheter i kongeriket [[Danmark-Norge]].{{Sfn|Rasch og Moe|1960|s=64–67}} I henhold til hans forslag skulle han ikke ha noen gasje så lenge Cicignon levde, men han bad om et beløp på 100 [[riksdaler]] for å avlønne en fullmektig.{{Sfn|Timberlid|2017|s=13–16}} Han lovet å slå seg ned på [[Kaupanger]] for å «være Almuen og de kongelige Betienter, samt Tingene, mere nær.» Han argumenterte også for at reisevirksomhet i nordre del av amtet tok meget lang tid. Skulle en embetsmann fra Bergen besøke indre del av [[Sogn (distrikt)|Sogn]], [[Sunnfjord]] og [[Nordfjord]], måtte en reise med båt opp langs kysten og så inn hele Sognefjorden, ut igjen til havet, og slik igjen inn og ut av de andre fjordene. I den søndre delen var besøkene mye enklere, ved at hele reisen kunne foretas i sirkel til lands og til havs.<ref name=AE>{{ Kilde bok | forfatter = Engesæter, Aage | utgivelsesår = 1988 | tittel = Sogn og Fjordane fylkeskommune gjennom 150 år | isbn = 8252130860 | utgivelsessted =  | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071205074 | side = 26–29}}</ref>

[[Fil:Knud Baade - From Kaupanger in Sogn - NG.M.02650 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|mini|Kaupanger med [[Kaupanger stavkirke]] og Kaupanger Hovedgård rundt 1833. {{byline|Knud Baade|kunstner}}]]

Etter at han hadde lagt frem sin plan ble Bergenhus amt delt i to amter, nemlig [[Søndre Bergenhus amt]] og [[Nordre Bergenhus amt]], den 19. september 1763.{{Sfn|Rasch og Moe|1960|s=64–67}}<ref>{{Kilde www | url = https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/8621a94c-0de7-40a4-968a-e1b84647c589/ | tittel = Sogn og Fjordane fylke – oppretta i 1763 | besøksdato = 16. juli 2023 | forfatter = Thue, Johs. B og Engesæter, Aage | verk = Kulturhistorisk Leksikon | utgiver = [[Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]] | arkivdato = 2023-07-16 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20230716081338/https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/8621a94c-0de7-40a4-968a-e1b84647c589/ | url-status = yes }}</ref> Den kongelige forordningen om oppdelingen var underskrevet av [[Frederik VI av Danmark og Norge|Kong Fredrik VI]].{{Sfn|Timberlid|2017|s=13–16}} Knagenhjelm ble så amtmann i Nordre Bergenhus amt og tok bolig på Kaupanger Hovedgård, ved Sognefjorden, sør i amtet. Cicignon fortsatte som amtmann for Søndre Bergenhus. Kaupanger Hovedgård var på denne tid eid av hans mor. Han var amtmann for Nordre Bergenhus i bare åtte år, og den 18. februar 1771 fikk han Nordlands amt som nytt virkested. Historikerne har lurt på hvorfor han forlot amtet etter så kort tid og to teorier er lagt frem.{{Sfn|Rasch og Moe|1960|s=64–67}}{{Sfn|Timberlid|2017|s=16–20}}

===  Knagenhjelm forlater Nordre Bergenhus ===
Under [[strilekrigen]] var det over 2000 mann fra Nord-Hordaland som dro til Bergen for å kreve skattelette og tilbakebetaling fra Cicignon. Historikerne spør seg om Knagenhjelm da var medarbeider hos Cicignon, selv om han på denne tiden var amtmann med bopel på Kaupanger. Uansett var det oppstand mot høye ekstraskatter som allmuen hadde store vansker med å betale. Knagenhjelm skrev i januar 1770 brev til myndigheten i København om «[b]efrygtende Opstand og Bevegelse blandt Almuen» i Sunnfjord og Nordfjord. Både i 1770 og 1771 reiste han rundt i amtet for å få folk til å betale skattene. Allmuen klagde på at skatten var urettferdig og at de ble utlignet uten hensyn til skatteevne. Det ble til at myndighetene måtte gi opp inndrivning av ekstraskatten og i 1772 ble den således avviklet. En kommisjon ble nedsatt for å undersøke årsakene til opprørene, og denne ga Knagenhjelm nokså sterk kritikk. Imidlertid måtte han ikke frasi seg sin stilling av den grunn.{{Sfn|Timberlid|2017|s=16–20}}

En annen mulig forklaring er at han forlot Nordre Bergenhus på grunn av de store landeiendommene som hans familie eide i distriktet. I hundre år frem til 1771 hadde godset på Kaupanger så mye som 171 gårder og parter i gårder under seg. Disse eiendommene befant seg både i Søndre og Nordre Bergenhus. Imidlertid var det ikke uvanlig at embetsmennene hadde store jordeiendommer, og det er heller ikke noe som tyder på at han kom i habilitetsproblemer. Uansett er det uklart hvorfor han forlot amtet etter så kort tid i tjeneste.{{Sfn|Timberlid|2017|s=16–20}}

Historiker Aage Engesæter har i sitt historieverk ''Sogn og Fjordane fylkeskommune gjennom 150 år'' (1988) skrevet at Nordre Bergenhus Amt var en nokså tilfeldig administrativ enhet. Fogderiene Nordfjord, Sunnfjord, Ytre og Indre Sogn utgjorde ikke noen naturlig enhet, og noe indre fellesskap var det heller ikke snakk om. Engesæter mener at det som var avgjørende for geografiske inndeling og statsstyringen var ønskene til embetsfolk og høytstående privatpersoner. Etter Knagenhjelm var det heller ingen av amtmennene som ville bo i amtet. De foretrakk å bo i Bergen fremfor en avsidesliggende bygd på Vestlandet. Slik ble det frem til 1840, da amtmannen igjen bosatte seg i amtet. I 1919 ble navnet endret til [[Sogn og Fjordane]].<ref name=AE/>