Redigerer Jesus Kristus (avsnitt)

==Liv og lære i Det nye testamente==
<!-- {{Gospel Jesus|state=collapsed}} -->
{{Hoved|Jesu liv og virke i Det nye testamente}}
{{Se også|Evangelium|Evangelieharmoni|Evangelienes historiske troverdighet|Intern konsekvenshet i Det nye testamente}}
<!--{{Se også|Nytestamentlige steder tilknyttet Jesus|Jesu navn og titler i Det nye testamente}}-->
[[Fil:P. Chester Beatty I, folio 13-14, recto.jpg|thumb|upright=1.2|Gresk [[papyrus]] fra 200-tallet av [[Lukasevangeliet]].]]

=== Kanoniske evangelier ===
De fire [[kanoniske evangelier]] ([[Matteusevangeliet|Matteus]], [[Markusevangeliet|Markus]], [[Lukasevangeliet|Lukas]] og [[Johannesevangeliet|Johannes]]) er de fremste kildene til Jesu liv og budskap.<ref name="Britannica" /> Andre deler av Det nye testamente inneholder også henvisninger til viktige deler av hans liv, som [[det siste måltid]] i 1 Korinterbrev 11,23.{{sfn|Blomberg|2009|pp=441–42}}<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}} [[Apostlenes gjerninger]] (Apg 10,37–38; Apg 19) refererer til Jesu tidlige forkynnergjerning og dens forventning av [[døperen Johannes]].<ref name="Bruce1988">{{cite book|title=The Book of the Acts|url=https://archive.org/details/bookofacts00bruc|first=Frederick F.|last= Bruce|year= 1988| isbn= 978-0-8028-2505-6 |page= [https://archive.org/details/bookofacts00bruc/page/362 362] |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref>{{sfn|Rausch|2003|p=77}} {{Bibelvers|Apg 1,1–11}} sier mer om Jesu himmelfart (også nevnt i [[1 Timoteus]] 3,16) enn de kanoniske evangeliene gjør.{{sfn|Evans|2003|pp=521–30}} I de [[Paulus' brev#Autentisitet|ubestridte paulinske brev]], som ble forfattet før evangeliene, siteres Jesu ord og instruksjoner flere ganger (1 Korinterbrev 7,10–11; 9,14; 11,23–25; 2 Korinterbrev 12,9).{{efn|Powell skriver: «[Paulus] siterer Jesu ord og instruksjoner et par steder (1 Kor 7,10–11; 9,14; 11,23–25; 2 Kor 12,9; cf. Apg 20,35), men for det meste viser han lite interesse i detaljene rundt Jesu jordiske liv og gjerning.»<ref>{{cite book|last1=Powell|first1=Mark A.|title=Introducing the New Testament|url=https://archive.org/details/introducingnewte00powe|date=2009|publisher=Baker Academic|page=[https://archive.org/details/introducingnewte00powe/page/248 248]}}</ref>}}

Visse [[tidligkristne]] grupper hadde egne beskrivelser av Jesu liv og lære som ikke er å finne i Det nye testamente. Dette inkluderer evangeliene etter [[Thomasevangeliet|Thomas]], [[Peterevangeliet|Peter]] og [[Judasevangeliet|Judas]], samt [[Jakobs hemmelige bok]] og andre [[nytestamentlige apokryfer]]. De fleste forskere konkluderer at disse ble forfattet mye senere og at de er mindre troverdige enn de kanoniske evangelier.{{sfn|Brown|1997|pp=835–40}}<ref>{{cite book|last1=Evans|first1=C.A.|title=Exploring the Origins of the Bible|date=2008|publisher=Baker Academic|page=154}}</ref><ref>{{cite book|last1=Keener|first1=Craig S.|title=The Historical Jesus of the Gospels|date=2009|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|page=56}}</ref>

De kanoniske evangeliene består av fire beretninger, hver skrevet av forskjellige forfattere. Evangelieforfatterne er alle anonyme, og blir etter tradisjonen tilskrevet de [[fire evangelister]], hver med nære bånd til Jesus:<ref name="5GIntro">{{cite book|first1=Robert W.| last1= Funk |first2= Roy W.|last2= Hoover |title = The Five Gospels |publisher= Harper |year= 1993 |p=3}}</ref> Markus av Johannes Markus, en tilknyttet Peter;<ref name = "May Metzger Mark"/> Matteus av en av Jesu disipler;<ref name = "5GIntro"/> Lukas av en kompanjong av Paulus nevnt i et par brev;<ref name = "5GIntro"/> og Johannes av en annen av Jesu disipler,<ref name = "5GIntro"/> den «elskede disippel».{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=John, St.}}

Et viktig aspekt av evangeliestudiet er hvilken [[litterær sjanger]] de utgjør. Sjanger er «en nøkkelkonvensjon som styrer både komposisjonen og tolkningen av skriftene».<ref>Burridge, R. A. (2006). Gospels. In J. W. Rogerson & Judith M. Lieu (Eds) ''The Oxford Handbook of Biblical Studies''. Oxford: Oxford University Press. s. 433</ref> Hvorvidt evangelieforfatterne hadde som mål å skrive romaner, myter, historier eller biografier har enorm innvirkning på hvordan de bør tolkes. Visse nylige studier foreslår at evangeliesjangeren bør befinne seg innen sjangeren av [[Biografi|oldtidsbiografier]].<ref>Talbert, C. H. (1977). ''What is a Gospel? The Genre of the Canonical Gospels''. Philadelphia: Fortress Press.</ref><ref>Wills, L. M. (1997). ''The Quest of the Historical Gospel: Mark, John and the Origins of the Gospel Genre''. London: Routledge. s. 10.</ref><ref>Burridge, R. A. (2004). ''What are the Gospels? A Comparison with Graeco-Roman Biography''. rev. updated edn. Grand Rapids, Michigan: Eerdmans.</ref> Dog ikke uten kritikere,<ref>e.g. Vines, M. E. (2002). ''The Problem of the Markan Genre: The Gospel of Mark and the Jewish Novel''. Atlanta: Society of Biblical Literature. s. 161–62.</ref> er standpunktet at evangeliene er en form for oldtidsbiografi konsensus i dag blant forskere.<ref>{{cite book|author=Graham N. Stanton|title=Jesus and Gospel|url=https://books.google.com/books?id=A7wNGMrAiD0C|date=8. juli 2004|publisher=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-00802-0|page=192}}</ref><ref>{{cite book|author1=J. W. Rogerson|author2=Judith M. Lieu|title=The Oxford Handbook of Biblical Studies|url=https://books.google.com/books?id=eKZYMifS1fAC|date=16. mars 2006|publisher=Oxford University Press|isbn=978-0-19-925425-5|page=437}}</ref>

Ikke alt i de nytestamentlige evangeliene anses som historisk troverdig.{{sfn|Sanders|1993|p=3}} Syn spenner fra at de er [[Bibelsk ufeilbarlighet|ufeilbarlige]] beskrivelser av Jesu liv,{{sfn|Grudem|1994|pp=90–91}} til at de gir lite historisk informasjon om hans liv utenom det grunnleggende.{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=117–25}}{{sfn|Ehrman|1999|pp=22–23}} Ifølge bred vitenskapelig konsensus er de [[synoptiske evangelier]] (Matteus, Markus og Lukas), og ikke Johannes, de mest troverdige kildene til informasjon om Jesus.{{sfn|Sanders|1993|p=71}}{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}}<ref name=Britannica/>

Ifølge [[Markus-prioriteten]] var det første evangeliet til å forfattes Markusevangeliet (skrevet 60–75 e.Kr.), etterfulgt av Matteusevangeliet (65–85 e.Kr.), Lukasevangeliet (65–95 e.Kr.), og Johannesevangeliet (75–100 e.Kr.).<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=l2sloGWzzV8C&pg=PA58#v=onepage&q&f=false | title=Can We Trust the Gospels?: Investigating the Reliability of Matthew, Mark, Luke, and John | publisher=Crossway | year=2007 | page=58 | isbn=978-1-4335-1978-9 |first= Mark D. |last= Roberts}}</ref> Videre er mange forskere enige i at forfatterne bak Matteus- og Lukasevangeliet benyttet Markusevangeliet som kilde til sine evangelier. Matteus og Lukas deler også innhold som ikke er å finne i Markusevangeliet. For å forklare dette tror mange forskere at i tillegg til Markusevangeliet ble en annen kilde (ofte kalt «[[Q-kilden]]») brukt av de to forfatterne.{{sfn|Licona|2010|pp=210–21}}

Matteus-, Markus- og Lukasevangeliet er kjent som de synoptiske evangelier, fra det greske ''σύν'' (''syn'', «sammen») og ''ὄψις'' (''opsis'', «syn»).<ref name= Synoptic/><ref name=Synoptic2/><ref>{{OED|synoptic}}</ref> De er like i innhold, narrativt arrangement, språk og paragrafstruktur.<ref name= Synoptic>{{cite book|title=New Testament Theology|first=Paul |last=Haffner|year=2008 |isbn= 978-88-902268-0-9 |page= 135}}</ref><ref name=Synoptic2>{{cite book|title=A Guide to the Gospels|first=W. Graham|last= Scroggie |year=1995 |isbn= 978-0-8254-9571-7 |page= 128 |publisher=[[Kregel Publications]]}}</ref> Forskere er generelt sett enige i at det er umulig å finne noe direkte litterært forhold mellom de synoptiske evangeliene og Johannesevangeliet.<ref name=Moloney3 >{{cite book|title=The Gospel of John|url=https://archive.org/details/gospelofjohn0004molo|first1=Francis J.|last1= Moloney |first2= Daniel J.|last2= Harrington |year=1998| isbn= 978-0-8146-5806-2 |page= [https://archive.org/details/gospelofjohn0004molo/page/3 3] |publisher=Liturgical Press}}</ref> Selv om rekkefølgen til visse hendelser (som Jesu dåp, [[Kristi forklaring|forklaring]], korsfestelse og interaksjon med apostlene) er felles blant de synoptiske evangeliene, så opptrer hendelser som forklaringen ikke i Johannesevangeliet, som også står ut i andre saker, som [[Tempelrenselsen]].<ref>{{cite book|last=Ladd|first=George E.|title=A Theology of the New Testament|year=1993|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|isbn=978-0-8028-0680-2|page=251|url=https://books.google.com/books?id=eIdkM00EdlAC&pg=PA251#v=onepage&q&f=false}}</ref>

{| class="wikitable" style="font-size: 89%"
|-
! Jesus i de synoptiske evangeliene !! Jesus i Johannesevangeliet
|-
| Begynner med Jesu dåp eller jomfrufødsel.<ref name = "5GIntro"/> || Begynner med skapelsen, uten fødselshistorie.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Døpes av døperen Johannes.<ref name = "5GIntro"/> || Dåpen forutsettes men nevnes ikke.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Lærer i lignelser og aforismer.<ref name = "5GIntro"/> || Underviser med lange, komplekse resonnement.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Lærer hovedsakelig om Guds rike, og lite om han selv.<ref name = "5GIntro"/> || Lærer hovedsakelig og utfyllende om seg selv.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Taler for de fattige og undertrykte.<ref name = "5GIntro"/> || Sier lite eller ingenting om de fattige eller undertrykte.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Bedriver djevelutdrivelse.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}||Bedriver ikke djevelutdrivelse.{{sfn|Witherington|1997|p=113}}
|-
| Deltar i én påskefestival.<ref name="numPassover">{{cite book|last1=Metzger|first1=Paul L.|title=The Gospel of John: When Love Comes to Town|date=2010|publisher=InterVarsity Press|page=281|url=https://books.google.com/books?id=5FOeAjGFpGEC&pg=PA281#v=onepage}}</ref> || Deltar i tre eller fire påskefestivaler.<ref name="numPassover"/>
|-
| Tempelrenselsen finner sted sent.<ref name = "5GIntro"/> || Tempelrenselsen finner sted tidlig.<ref name = "5GIntro"/>
|-
| Jesus innleder en ny pakt med et siste måltid.<ref name = "5GIntro"/> || Jesus vasker sine disiplers føtter.<ref name = "5GIntro"/>
|}
De synoptiske evangelier vektlegger ulike deler av Jesus. I Markusevangeliet er Jesus [[Guds Sønn]], hvis mektige virke viser tilstedeværelsen av [[Guds rike]].<ref name="May Metzger Mark"/> Han er en utrettelig mirakelarbeider, tjener av både Gud og mennesket.<ref name="ThompsonPortraits">Thompson, Frank Charles. The Thompson Chain-Reference Bible. Kirk bride Bible Co & Zondervan Bible Publishers. 1983. s. 1563–64.</ref> Dette evangeliet dokumenterer få av Jesu ord og lærer.<ref name = "May Metzger Mark"/> Matteusevangeliet vektlegger at Jesus er oppfyllelsen av Guds vilje slik åpenbart i Det gamle testamente, og at han er Kirkens herre.<ref name = "May Metzger Matthew">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Matthew" s. 1171–12.</ref> Han er «[[Davids hus|Davids sønn]]», en «konge» og Messias.<ref name="ThompsonPortraits"/>{{sfn|McGrath|2006|pp=4–6}}<ref name="Ehrman Jesus became God"/> Lukas fremstiller Jesus som den guddommelig-menneskelige frelseren som viser medlidenhet til de trengende.<ref name = "May Metzger Luke">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Luke" s. 1240–85.</ref> Han er syndernes og tollernes venn, kommet for å oppsøke og frelse de tapte.<ref name="ThompsonPortraits"/> Dette evangeliet inneholder Jesu mest elskede lignelser, som [[den gode samaritaner]] og [[den tapte sønn]].<ref name = "May Metzger Luke"/>

Forordet til Johannesevangeliet identifiserer Jesus som inkarnasjonen av det guddommelige ord ([[Logos (kristendom)|Logos]]).<ref name = MayMetzgerJohn>May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "John" s. 1286–318.</ref>
Som Ordet var Jesus evig tilstedeværende med Gud, aktiv i all skapelse, og kilde til menneskehetens moralske og åndelige natur.<ref name = MayMetzgerJohn/> Jesus er ikke bare større enn noen tidligere menneskelig profet, men større en noen profet kunne være. Han taler ikke bare Guds Ord; han er Guds Ord.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} I Johannesevangeliet åpenbarer Jesus sin guddommelige rolle offentlig. Her er han Livets brød, Verdens lys, Den sanne vinranke, samt mer.<ref name="ThompsonPortraits"/>

Generelt sett viste de nytestamentlige forfattere lite interesse i en absolutt kronologi for Jesus, eller i å synkronisere hendelser i hans liv med tidens sekulære historie.{{sfn|Rahner|2004|pp=730–31}} Slik fastslått i Johannesevangeliet ({{Bibelvers|Joh 21,25}}) hevder ikke evangeliene å gi en utført liste over hendelser i Jesu liv.<ref>{{cite book|title=Christology: A Biblical, Historical, and Systematic Study of Jesus|url=https://archive.org/details/christologybibli00sjge|last=O'Collins|first=Gerald|year= 2009 |isbn= 978-0-19-955787-5 |pages= [https://archive.org/details/christologybibli00sjge/page/1 1]–3 |publisher=OUP Oxford}}</ref> Beretningene var primært forfattet som teologiske dokumenter i kontekst av [[tidlig kristendom]], med tidslinjer et sekundært hensyn.<ref name=Wiarda75 >{{cite book|title=Interpreting Gospel Narratives: Scenes, People, and Theology|first=Timothy |last=Wiarda |year=2010 |isbn= 978-0-8054-4843-6 |pages= 75–78 |publisher= B&H Publishing Group}}</ref> I denne forbindelse er det verdt å merke seg at evangeliene vier omtrent én tredel av teksten til den siste uken av Jesu liv i Jerusalem, det vil si hans lidelse og død, kjent som [[Pasjonen]].<ref name=Turner613 >{{cite book|title=Matthew|url=https://archive.org/details/matthew0000turn|first=David L. |last=Turner|year= 2008| isbn= 978-0-8010-2684-3 |page= [https://archive.org/details/matthew0000turn/page/613 613] |publisher= Baker Academic}}</ref> Selv om evangeliene ikke gir nok detaljer til å tilfredsstille moderne historikeres krav om eksakte datoer er det utfra dem mulig å tegne et generelt bilde av Jesu livshistorie.{{sfn|Sanders|1993|p=3}}{{sfn|Rahner|2004|pp=730–31}}<ref name=Wiarda75 />

=== Slektslinje og fødsel ===
{{Hoved|Jesu slektslinje|Jesu fødsel}}

Jesus var jødisk,<ref name="Vermes 1981"/> født av Maria, [[Sankt Josef|Josef]]s kone ({{Bibelvers|Matt 1}}; {{Bibelvers|Luk 2}}). Matteus og Lukas gir begge en [[Jesu slektsregister|slektstavle for Jesu]]s. Matteus sporer Jesu herkomst tilbake til [[Abraham]] via [[David]].{{sfn|Sanders|1993|pp=80–91}} Lukas sporer Jesu slekt via Adam til Gud.{{sfn|Brown|1978|p=163}} Oppføringene er identiske fra Abraham til David, men varierer betraktelig derfra.

[[Fil:Gerard van Honthorst - Adoration of the Shepherds (1622).jpg|thumb|left|''Gjeternes beundring'' av [[Gerard van Honthorst]] (1622).]]

Matteus og Lukas beskriver hver [[Jesu fødsel]], særlig at Jesus ble født av en jomfru Maria i Betlehem i oppfyllelse av profetien. Lukas' beretning vektlegger før Jesu fødsel og dreies rundt Maria, mens Matteus hovedsakelig dekker hendelsene etter fødselen og dreies rundt Josef.{{sfn|Mills|Bullard|1998|p=556}}<ref name="marsh37">{{cite book |title=Jesus and the Gospels |last=Marsh |first= Clive |author2=Moyise, Steve |year=2006 |isbn=978-0-567-04073-2 |page=37 |publisher=Clark International |url=https://books.google.com/books?id=ecHpPzDLkhcC&pg=PA37#v=onepage&q&f=false }}</ref>{{sfn|Morris|1992|page=26}} Begge beretningene fastslår at Jesus ble født til [[Sankt Josef|Josef]] og Maria, hans trolovede, i Betlehem, og begge støtter doktriner om [[Jesu jomfrufødsel]], hvorifølge Jesus mirakuløst ble unnfanget av [[Den hellige ånd]] i Marias liv mens hun fortsatt var jomfru.<ref name=Jeffrey>{{cite book |title=A Dictionary of biblical tradition in English literature |last=Jeffrey|first= David L. |year=1992 |isbn=978-0-85244-224-1 |pages=538–40 |publisher= Wm. B. Eerdmans Publishing |url=https://books.google.com/?id=7R0IGTSvIVIC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}</ref>{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=30–37}}<ref>{{cite book |title=Who's Who in the New Testament |url=https://archive.org/details/whoswhonewtestam00brow |last=Brownrigg |first= Ronald |year=2002 |isbn=978-0-415-26036-7 |pages=[https://archive.org/details/whoswhonewtestam00brow/page/96 96]–100 |publisher=Taylor & Francis}}</ref>

I Matteus er Josef bekymret fordi Maria, hans trolovede, er gravid ({{Bibelvers|Matt 1,19–20}}), men i den første av [[Sankt Josefs drømmer|Josefs tre drømmer]] forsikrer en engel ham om at han ikke må være redd for å ta Maria til sin kone, fordi hennes barn ble unnfanget av Den hellige ånd.<ref name=Talbert>{{cite book|title=Matthew|first= Charles H.|last= Talbert |year=2010 |isbn= 978-0-8010-3192-2|publisher=Baker Academic |url=https://books.google.com/?id=tbmoR2j0-sgC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false|pages=29–30}}</ref> I {{Bibelvers|Matt 2,1–12}} bringer [[tre vise menn]], eller ''magoi'', fra Østen gaver til den unge Jesus som «[[jødenes konge]]». [[Herodes den store]] hører om Jesu fødsel og, i et ønske om å se ham drept, beordrer drapet på alle guttespedbarn i Betlehem. En engel advarer derimot Josef i hans andre drøm, og familien [[Flukten til Egypt|flykter til Egypt]] – for senere å vende tilbake og bosette seg i [[Nasaret]].<ref name=Talbert/>{{sfn|Harris|1985|pp=272–85}}<ref>{{cite book|last=Schnackenburg |first= Rudolf |title=The Gospel of Matthew|year=2002| isbn= 978-0-8028-4438-5 |ref=harv |publisher=Wm.B. Eerdmans Publishing |url=https://books.google.com/books?id=pvR39Z9O01kC&pg=PA9#v=onepage&q&f=false|pages=9–11}}</ref>

I {{Bibelvers|Luk 1,31–38}} får Maria beskjed av engelen [[Gabriel]] at hun gjennom Den hellige ånd kommer til å unnfange og bære fram et barn kalt Jesus.<ref name="marsh37"/><ref name=Jeffrey/> I det Maria skal føde reiser hun og Josef fra Nasaret til Josefs familiehjemsted i [[Betlehem]] for å la seg oppføre i manntallet befalt av [[keiser Augustus]]. I Betlehem føder Maria, og da de ikke finner husrom plasserer hun den nyfødte Jesus i en [[Julekrybbe|krybbe]] ({{Bibelvers|Luk 2,1–7}}). En engel forkynner fødselen for noen gjetere, som reiser til Betlehem for å se Jesusbarnet, og som videre sprer nyheten utenlands ({{Bibelvers|Luk 2,8–20}}). Etter at Jesus har blitt båret frem i tempelet vender Josef, Maria og Jesus tilbake til Nasaret.<ref name="marsh37"/><ref name=Jeffrey/>

=== Tidlig liv, familie og yrke ===
{{Hoved|Jesusbarnet}}
{{Se også|Jesu familie hjemkomst til Nasaret|Jesu ukjente år|Jesu brødre}}
[[Fil:ChristInTheTemple.jpg|thumb|12 år gamle Jesus i [[Tolvårgamle Jesus i tempelet|tempelet]], avbildet av Heinrich Hofmann (1884).]]

Jesu barndomshjem identifiseres i Lukas- og Matteusevangeliet som byen Nasaret i [[Galilea]], hvor han bodde med sin familie. Selv om Josef opptrer i beskrivelsene av Jesu barndom blir han deretter ikke nevnt videre.<ref>{{cite book|title=Saint Joseph: His Life and His Role in the Church Today|url=https://archive.org/details/saintjosephhisli0000perr|first=Louise B.|last= Perrotta|year= 2000 |isbn= 978-0-87973-573-9 |pages= [https://archive.org/details/saintjosephhisli0000perr/page/21 21], 110–12 |publisher=Our Sunday Visitor Publishing }}</ref> Hans andre familiemedlemmer – hans mor Maria, [[Jesu brødre|hans brødre]] [[Jakob (Jesu bror)|Jakob]], [[Joses (Jesu bror)|Joses (eller Josef)]], [[Judas (Jesu bror)|Judas]] og [[Simon (Jesu bror)|Simon]] samt hans ikke-navngitte søstre – nevnes i evangeliene og andre kilder.<ref name="Aslan2013">{{cite book |title= Zealot: The Life and Times of Jesus of Nazareth|url= https://archive.org/details/zealotlifetimeso0000asla|edition= |last= Aslan|first= Reza|authorlink= Reza Aslan|year= 2013|publisher= Random House |page= [https://archive.org/details/zealotlifetimeso0000asla/page/n756 756]}}</ref><ref>{{cite book |title= Antiquities of the Jews|edition= |last= Josephus|first= |year= 2012|publisher= Acheron Press |location= |isbn= |page= 21247}}</ref>

Markusevangeliet forteller at Jesus kommer i konflikt med sine naboer og sin familie.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} Jesu mor og brødre kommer for å hente ham ({{Bibelvers|Mark 3,31–35}}) fordi folket sier han er fra forstanden ({{Bibelvers|Mark 3,21}}). Jesus svarer at hans følgere er hans sanne familie. I Johannesevangeliet følger Maria Jesus til hans korsfestelse, og han uttrykker omtanke over hennes velvære ({{Bibelvers|Joh 19,25–27}}).

Jesus kalles ''τέκτων'' (''tektōn'') i {{Bibelvers|Mark 6,3}}, vanligvis forstått som en «tømrer», men som kan dekke makere av gjenstander i en rekke materialer, inkludert byggere.<ref>{{cite book|last1=Liddell|first1=Henry G.|last2=Scott|first2=Robert|title=An Intermediate Greek–English Lexicon: The Seventh Edition of Liddell and Scott's Greek–English Lexicon |publisher=Clarendon Press|year=1889|page=797}}</ref>{{sfn|Dickson|2008| pp= 68–69}} Evangeliene indikerer at Jesus kunne lese, parafrasere, og drøfte skriften, men dette betyr derimot ikke nødvendigvis at han mottok formell skriftlig opplæring.<ref name="literacy">{{cite encyclopedia|editor-last=Bockmuehl |editor-first= Markus N. A. |title=Context, family and formation |first=Craig A. |last= Evans|year=2001|encyclopedia= Cambridge companion to Jesus|publisher= Cambridge University Press |url=https://books.google.com/books?id=vSehrtQpcYcC&pg=PA14#v=onepage&q&f=false |isbn=978-0-521-79678-1|pages=14, 21}}</ref>

Da Jesus ble båret frem i tempelet etter jødisk lov forteller en mann ved navn [[Simeon (Lukasevangeliet)|Simeon]] til Maria og Josef at Jesus satt til «et tegn som blir motsagt – ja, også gjennom din egen sjel skal det gå et sverd. Slik skal de tankene mange bærer i hjertet, komme for dagen» ({{Bibelvers|Luk 2,28–35}}). Da Jesus forsvinner finner de ham i tempelet sittende blant lærere, lyttende og stillende spørsmål, og folket er forbløffet av hans forståelse og svar; Maria kjefter på Jesus for å bli borte fra henne, hvortil Jesus svarer at han må være i sin «Fars hus» ({{Bibelvers|Luk 2,41–52}}).

=== Dåp og fristelse ===
{{Hoved|Jesu dåp|Jesu fristelse}}
[[Fil:Trevisani baptism christ.JPG|thumb|[[Francesco Trevisani]]s avbildning av [[Jesu dåp]], med [[Den hellige ånd|Ånden]] kommende fra himmelen som en due.]]

De synoptiske evangeliers beretning om Jesu dåp blir alle foregått av informasjon om [[døperen Johannes]].{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=141–43}}{{sfn|McGrath|2006|pp=16–22}} De beretter om Johannes som prekende om bot og omvendelse for forlatelse av synder og oppfordring til giving av [[almisse]]r til de fattige ({{Bibelvers|Luk 3,11}}) mens han døper personer i [[Jordanelven]] rundt [[Perea]] og forutsier ankomsten til en «sterkere» enn han ({{Bibelvers|Luk 3,16}}).<ref name=EerRoger >{{cite book|title=Eerdmans commentary on the Bible|url=https://archive.org/details/eerdmanscommenta0000unse|first1=James D.G.|last1= Dunn|first2= John W. |last2=Rogerson|year= 2003 |isbn= 978-0-8028-3711-0 |page= [https://archive.org/details/eerdmanscommenta0000unse/page/1010 1010] |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref><ref name="Zanzig">{{cite book|last=Zanzig|first=Thomas|title=Jesus of history, Christ of faith|year=2000|isbn=978-0-88489-530-5|page=118|url= https://books.google.com/books?id=QMyiWpV-dx8C&lpg=PA118&pg=PA118#v=onepage&q=118%20%22the%20Baptist%22&f=false |publisher=Saint Mary's Press }}</ref>
Senere identifiserer Jesus Johannes som «den Elia som skulle komme» ({{Bibelvers|Matt 11,14}}, {{Bibelvers|Mark 9,13–14}}), profeten som var ventet å ankomme før «Herrens dag … den store og skremmende» ({{Bibelvers|Mal 4,5}}). Likeledes forteller Lukas at døperen Johannes hadde samme ånd og kraft som [[Elia]] ({{Bibelvers|Luk 1,17}}).

I Markusevangeliet døper Johannes Jesus, og i det han kommer opp fra vannet ser han Den hellige ånd komme ned over ham som en due og han hører en stemme fra himmelen som erklærer han Guds Sønn ({{Bibelvers|Mark 1,9–11}}). Dette er en av to hendelser beskrevet i evangeliene hvor en stemme fra Himmelen kalles Jesus «Sønn», der den andre er Forklaringen.{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs"/> Ånden driver ham deretter ut i ødemarken hvor han fristes av [[Satan]] ({{Bibelvers|Mark 1,12–13}}). Jesus starter deretter sin forkynnergjerning etter Johannes' fengsling ({{Bibelvers|Mark 1,14}}). Jesu dåp i Matteusevangeliet likner: i denne, før Jesu dåp, protesterer Johannes ved å si at «jeg trenger å bli døpt av deg» ({{Bibelvers|Matt 3,14}}). Jesus instruerer ham til å fortsette med dåpen «for å oppfylle all rettferdighet» ({{Bibelvers|Matt 3,15}}). Matteus beskriver også de tre fristelsene Satan tilbyr Jesus i villmarken ({{Bibelvers|Matt 4,3–11}}). I Lukas kommer Den hellige ånd ned over ham som en due etter alle har blitt døpt og mens Jesus ber ({{Bibelvers|Luk 3,21–22}}). Johannes anerkjenner implisitt Jesus fra fengsel etter å sende hans følgere ut for å spørre om ham ({{Bibelvers|Luk 7,18–23}}). Jesu dåp og fristelse tjener som en forberedelse til hans offentlige forkynnergjerning.<ref>{{cite book|last=Sheen|first=Fulton J.|title=Life of Christ|year=2008|publisher=Random House|isbn=978-0-385-52699-9|page=65|url=https://books.google.com/books?id=KyqQKohpVR4C&pg=PA65#v=onepage&q&f=false}}</ref>

Johannesevangeliet utelater Jesu dåp og fristelse.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus Christ}} Her vitner døperen Johannes at han så Ånden komme over Jesus ({{Bibelvers|Joh 1,32}}).<ref name="Zanzig"/>{{sfn|Boring|Craddock|2004|p=[https://books.google.com/books?id=N0tLXRIiIe0C&lpg=PA292&pg=PA292#v=onepage&q=%22the%20baptist%22&f=false 292]}} Johannes erklærer offentlig Jesus som det oppofrende [[Guds lam]], og noen av Johannes' følgere blir Jesu disipler.{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=17–62}} I dette evangeliet benekter døperen Johannes at han er Elia ({{Bibelvers|Joh 1,21}}). Før Johannes fengsles fører Jesus sine følgere til å døpe disipler også ({{Bibelvers|Joh 3,22–24}}), og de døper flere enn Johannes selv ({{Bibelvers|Joh 4,1}}).

=== {{anchor|Forkynnergjerning}} Offentlig forkynnergjerning ===
<!-- Anchor name(s) for incoming section link(s) from other page(s) -->
{{Hoved|Jesu forkynnergjerning}}
[[Fil:Bloch-SermonOnTheMount.jpg|thumb|left|Maleri fra 1800-tallet som avbilder [[Bergprekenen]], av [[Carl Bloch]].]]

De synoptiske evangelier skildrer to distinkte geografiske omgivelser for Jesu forkynnergjerning. Den første finner sted nord for Judea, i Galilea, hvor Jesus utfører en vellykket forkynnergjerning; den andre viser Jesus avvist og drept da han reiser til [[Jerusalem]].<ref name="ISBEO"/> Ofte omtalt som «[[rabbi]]»,<ref name="ISBEO"/> preket Jesus sitt budskap muntlig.<ref name="Dunn2013"/> Merkbart forbyr Jesus de som anerkjenner ham som Messias å snakke om det, inkludert de han helbreder og demoner han fordriver (se [[den messianske hemmelighet]]).{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}

Johannesevangeliet avbilder Jesu forkynnergjerning som hovedsakelig basert i og rundt Jerusalem, i stedet for Galilea; og Jesu guddommelige identitet proklameres åpenlyst og anerkjennes umiddelbart.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}}

Forskere deler Jesu forkynnergjerning inn i flere stadier. Den galileiske forkynnergjerning starter da Jesus vender tilbake til Galilea fra [[Judea-ørkenen]] etter å avviste [[Satan]]s fristelse. Jesus preker rundt om Galilea, og i {{Bibelvers|Matt 4,18–20}}, treffer [[Jesu første disipler|hans første disipler]], de som senere vil utgjøre den tidlige kirkens kjerne, på ham og begynner å reise med ham.{{sfn|McGrath|2006|pp=16–22}}{{sfn|Redford|2007|pp=117–30}} Denne tiden inkluderer [[Bergprekenen]], en av Jesu største diskurser,{{sfn|Redford|2007|pp=117–30}}<ref>{{cite book|title=The Sermon on the mount: a theological investigation|url=https://archive.org/details/sermononmountthe0000vaug|first=Carl G.|last= Vaught|year=2001 |publisher=Baylor University Press |isbn =978-0-918954-76-3 |pages= xi–xiv}}</ref> samt [[stormstillingen]], [[mettingen av de fem tusen]], [[Jesus går på vannet|vannvandringen]] og en rekke andre under og [[Jesu lignelser]].{{sfn|Redford|2007|pp=143–60}} Den ender med [[Peters bekjennelse]] og Forklaringen.<ref>{{cite encyclopedia | title=Transfiguration, The | encyclopedia=The New Schaff-Herzog Encyclopedia of Religious Thought: Son of Man-Tremellius V11 |isbn= 978-1-4286-3189-2 | publisher=Funk & Wagnalls Company | year=1909 | url=https://books.google.com/books?id=js5-eDk13TcC&pg=PA493#v=onepage&q&f=false | page=493 | last=Nash | first=Henry S. | editor-first=Samuel M. | editor-last=Jackson}}</ref><ref name="Barton132">{{cite book|title=The Cambridge Companion to the Gospels|first=Stephen C.|last= Barton |isbn= 978-0-521-80766-1 |pages= 132–33 |publisher=Cambridge University Press}}</ref>

Da Jesus reiser mot Jerusalem, under Perea-forkynnergjerningen, vender han tilbake til området hvor han ble døpt, omtrent én tredel av veien ned fra [[Genesaretsjøen]] langs [[Jordanelven]] ({{Bibelvers|Joh 10,40–42}}).{{sfn|Cox|Easley|2007|p=137}}{{sfn|Redford|2007| pp= 211–29}} Den [[Jesu forkynnergjerning|siste forkynnergjerning i Jerusalem]] innledes med Jesu inntog inn i byen på [[palmesøndag]].{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} I de synoptiske evangelier jager Jesus pengevekslerne fra [[Det andre tempelet i Jerusalem|det andre tempelet]], og [[Judas' sammensvergelse|Judas sammensverger]] om å forråde ham. Denne perioden kulminerer i [[det siste måltid]] og [[Jesu avskjedstale|avskjedstalen]].{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}}{{sfn|Redford|2007|pp=257–74}}

==== Disipler og følgere ====
{{utdypende|Apostel}}
Tett opp til starten av hans forkynning utpeker Jesus tolv apostler. I Matteus- og Markusevangeliet godtar Jesu fire første apostler, tross at Jesus kun kort spurte de om å bli med ham, å bli med ham umiddelbart, og forlater sine garn og båter for å følge ham ({{Bibelvers|Matt 4,18–22}}; {{Bibelvers|Mark 1,16–20}}). I Johannesevangeliet var Jesu to første apostler følgere av døperen Johannes. Døperen ser Jesus og kaller ham [[Guds lam]]; de to hører dette og følger Jesus.{{sfn|Brown|1988|pp= 25–27}}{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages= 292–93}} I tillegg til de tolv apostler identifiserer åpningspassasjen av [[sletteprekenen]] en mye større gruppe mennesker som Jesu disipler ({{Bibelvers|Luk 6,17}}). I tillegg sender Jesus [[Sytti disipler|sytti eller syttito av sine følgere]] parvis ut for å forberede byer på hans fremtidige besøk {{Bibelvers|Luk 10,1–16}}. De befales til å godta gjestefrihet, helbrede de syke og spre budskapet om at [[Guds rike]] kommer.<ref>{{cite encyclopedia | title=The Gospel According to Luke | encyclopedia=New Collegeville Bible Commentary: New Testament | publisher=Liturgical Press | year=2009 | url=https://books.google.com/books?id=sdooTRyPMCwC&pg=PA255#v=onepage&q&f=false | page=255 | first=Michael F. | last=Patella | editor-first=Daniel | editor-last=Durken | isbn=978-0-8146-3260-4}}</ref>

I Markusevangeliet er disiplene merkbart trege i forståelsen. De makter ikke forstå Jesu under ({{Bibelvers|Mark 4,35–41}}; {{Bibelvers|Mark 6,52}}), hans lignelser ({{Bibelvers|Mark 4,13}}), eller hva det er å «stå opp fra de døde» ({{Bibelvers|Mark 9,9–10}}). Da Jesus senere blir fengslet forlater de ham.{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}

==== {{anchor|Lære og preking}} Lære og under ====
{{Hoved|Bergprekenen|Jesu lignelser|Jesu under}}
{{Se også|Sletteprekenen|Matteus' fem prekener|Jesu avskjedstale|Jesus taler om de tider som skal komme|Livets brød}}
[[Fil:Hoffman-ChristAndTheRichYoungRuler.jpg|thumb|''[[Jesus og den rike mannen]]'' av [[Heinrich Hofmann (maler)|Heinrich Hofmann]] (1889).]]

I de synoptiske evangelier underviser Jesus ofte, gjerne i [[lignelser]],{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=316–46}} om Guds rike (i Matteusevangeliet om [[himmelriket]]). Riket beskrives som både «kommet nær» ({{Bibelvers|Mark 1,15}}) og allerede tilstedeværende i Jesu forkynnergjerning ({{Bibelvers|Luk 17,21}}). Jesus lover plass i riket til alle som godtar hans budskap ({{Bibelvers|Mark 10,13–27}}). Jesus taler om «[[Menneskesønnen]]», en apokalyptisk skikkelse som vil komme for å samle de utvalgte.<ref name="Britannica"/>

Jesus appellerer til folket om å omvende for syne synder og hengi seg utelukkende til Gud.<ref name="Britannica">{{cite encyclopedia | url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/303091/Jesus-Christ |title=Jesus Christ | encyclopedia=Encyclopædia Britannica | accessdate=June 10, 2015| first1=Ed P.|last1=Sanders |first2= Jaroslav J.| last2= Pelikan}}</ref> Jesus forteller sine følgere at de skal følge [[jødisk lov]], selv om han selv av noen anses som å ha brutt loven, for eksempel angående [[sabbaten]].<ref name="Britannica" /> Da han blir spurt om hva det største budet av loven er svarer Jesus: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand … Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv» ({{Bibelvers|Matt 22,37–39}}). Andre etiske lærer fra Jesus inkluderer [[Matt 5,44|elsk deres fiender]], avstå fra hat og lyst, [[vende det andre kinn til]], og tilgi de som har syndet mot deg ([[Bergprekenen|Matt 5–7]]).<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=LlMVrmA-b-4C&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | title=Kingdom Ethics: Following Jesus in Contemporary Context | publisher=InterVarsity Press | year=2003 | pages=102–03, 138–40, 197–98, 295–98| isbn=978-0-8308-2668-1 | first1=Glen H. |last1=Stassen |first2= David P. |last2=Gushee}}</ref>

Johannesevangeliet framlegger Jesu lære som ikke bare hans egen preking, men som guddommelig åpenbaring. Døperen Johannes sier, for eksempel, i {{Bibelvers|Joh 3,34}}: «Han som Gud har sendt, taler ord fra Gud, for Gud gir Ånden i fullt mål.» I {{Bibelvers|Joh 7,16}} sier Jesus «Min lære er ikke min, men kommer fra ham som har sendt meg.» Han fastslår det samme i {{Bibelvers|Joh 14,10}}: «Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger.»<ref name="autogenerated98" /><ref>{{cite book|title=The missions of Jesus and the disciples according to the Fourth Gospel|url=https://archive.org/details/missionsofjesusd0000kost| first=Andreas J.|last= Köstenberger|year= 1998| isbn= 978-0-8028-4255-8 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |pages= [https://archive.org/details/missionsofjesusd0000kost/page/108 108]–09}}</ref>

[[Fil:Christ cleans leper man.jpg|thumb|upright|left|[[Jesus renser en spedalsk]], middelaldersk mosaikk fra [[Monreale-katedralen]].]]

Omtrent tretti lignelser utgjør omtrent én tredel av Jesu nedskrevne lære.<ref name="autogenerated98">{{cite book|first=Eric F.|last= Osborn|year= 1993 |title=The emergence of Christian theology|url=https://archive.org/details/emergencechristi00osbo_404| isbn= 978-0-521-43078-4 |page= [https://archive.org/details/emergencechristi00osbo_404/page/n115 98] |publisher=Cambridge University Press}}</ref><ref>{{cite book|first=J. Dwight|last= Pentecost|year= 1998 |title=The parables of Jesus: lessons in life from the Master Teacher| isbn= 978-0-8254-9715-5 |page= 10 |publisher=Kregel Publications}}</ref> Disse parablene opptrer innen lengre prekener og i andre deler av fortellingen.<ref>{{cite book|title=The Sermons of Jesus the Messiah|first= E. Keith|last= Howick|year= 2003 |publisher= WindRiver Publishing |isbn= 978-1-886249-02-8| pages= 7–9}}</ref> De inneholder ofte symbolisme, og forholder seg heller til den fysiske verden enn den åndelige.<ref>{{cite book|first=Friedrich G. |last= Lisco |year=1850 |title=The Parables of Jesus |publisher= Daniels and Smith Publishers| pages= 9–11 |url=https://books.google.com/books?id=OoIuAAAAYAAJ&pg=PA9#v=onepage&q&f=false }}</ref><ref>{{cite book|first=Ashton |last=Oxenden|year= 1864 |title=The parables of our Lord? |publisher=William Macintosh Publishers| page= 6 |url=https://books.google.com/books?id=5bUCAAAAQAAJ&pg=PA6#v=onepage&q&f=false}}</ref> Vanlige temaer i disse talene inkluderer Guds godhet og gavmildhet, samt faren med overtredelse.<ref>{{cite book | url=https://books.google.com/books?id=dPdANFaNgagC&pg=448#v=onepage&q&f=false | title=Interpreting the Parables | publisher=InterVarsity Press | year=2012 | page= 448 | isbn=978-0-8308-3967-4 |first=Craig L. |last=Blomberg}}</ref> Noen av hans lignelser, som [[den fortapte sønn]] ({{Bibelvers|Luk 15,11–32}}), er relativt enkle, mens andre, som [[Parabelen om såkornet|Såkornet]] ({{Bibelvers|Mark 4,26–29}}), er sofistikerte, dype og vanskelige å forstå.<ref>{{cite web | first=Madeleine I. |last=Boucher |url=https://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/shows/religion/jesus/parables.html | title=The Parables | publisher=BBC | accessdate=3. juni 2013}}</ref> Da han blir spurt av sine disipler om hvorfor han taler i lignelser til folket svarer Jesus at de utvalgte disiplene har blitt «gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter», i motsetning til resten av folket, «for den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har», for så å fortsette ved å si at brorparten av deres folks hjerter «har blitt fett» og dermed ikke makter forstå ({{Bibelvers|Matt 13,10–17}}).

I evangelieberetningene vier Jesus en stor del av sin forkynnergjerning til å utføre under, særlig helbredelser.{{sfn|Green|McKnight |Marshall|1992|p=299}} Miraklene kan grupperes i to hovedkategorier: helbredelsesmirakler og naturmirakler.{{sfn|Twelftree|1999|p=350}} Helbredelsesmiraklene inkluderer helbredingen av fysiske plager, [[djevelutdrivelse]]r,{{sfn|Witherington|1997|p=113}}{{sfn|Theissen|Merz|1998|pp=298}} og [[gjenoppliving av de døde]].{{sfn|Green|McKnight|Marshall|1992|p=300}} Naturmiraklene viser Jesu makt over naturen, og inkluderer å [[gjøre vann til vin]], gå på vannet, stille en storm, blant annet. Jesus hevder at hans under er fra en guddommelig kilde. Når Jesu motstandere plutselig anklager ham i å utføre djevelutdrivelse ved [[Beelsebul]]s kraft, djevlenes fyrste, svarer Jesus at han utfører de i «Guds Ånd» ({{Bibelvers|Matt 12,28}}) eller «Guds Finger», og argumenterer at all logikk ville tilsi at Satan ikke ville tillate sine demoner til å hjelpe Guds Barn fordi det ville bringe Satans hus i strid med seg selv og at det dermed ikke kan bli stående; videre spør han sine motstandere om hvis han hadde bedrevet djevelutdrivelse ved Beelsebul, «hvem er det da deres egne folk driver dem ut ved?» ({{Bibelvers|Luk 11,20}}).<ref name="Britannica2">{{cite encyclopedia|title=Jesus Christ|encyclopedia=Encyclopædia Britannica|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/303091/Jesus-Christ|accessdate=June 10, 2015|first1=Ed P.|last1=Sanders|first2=Jaroslav J.|last2=Pelikan}}</ref><ref>{{cite book|url=https://books.google.com/books?id=Js9nFESO0VAC&pg=PA100#v=onepage&q&f=false|title=Zondervan King James Version Commentary: New Testament|last2=Mitchell|first2=Daniel R.|publisher=Zondervan|year=2010|isbn=978-0-310-25150-7|page=100|first1=Edward E.|last1=Hindson}}</ref> I {{Bibelvers|Matt 12,31–32}} fortsetter han ved å si at «all synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden [godhet] skal ikke bli tilgitt»; han eller hun bærer vekten av hans eller hennes synd for alltid.

I Johannesevangeliet beskrives Jesu under som «tegn», utført for å bevise hans misjon og guddommelighet.<ref name=Sign/><ref>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Jesus, Interrupted: Revealing the Hidden Contradictions in the Bible (And Why We Don't Know About Them)|year=2009|publisher=HarperCollins|isbn=978-0-06-186328-8|page=84|url=https://books.google.com/books?id=QDiT3ytZ8FEC&pg=PA84#v=onepage&q&f=false}}</ref> Derimot i de synoptiske evangelier, da han blir spurt av noen lovlærere og fariseere om å gi mirakuløse tegn for å bevise sin autoritet, nekter Jesus,<ref name=Sign>{{cite book|title=Introducing the New Testament: Its Literature and Theology|year=2001|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|isbn=978-0-8028-3717-2|page=198|url=https://books.google.com/books?id=GP2VY68mp7AC&pg=PA198#v=onepage&q&f=false |first1= Paul J.|last1= Achtemeier |first2=Joel B. |last2=Green |first3= Marianne M.|last3= Thompson }}</ref> ved å si at intet tegn skal komme for å korrumpere og gjøre folket ondt unntatt [[Jona]]-tegnet. I tillegg svarer ofte folkemengdene i de synoptiske evangelier på Jesu under med ærefrykt og rop om å helbrede deres syke. I Johannesevangeliet fremstilles Jesus som uberørt av folkemengdene, som ofte reagerer på hans mirakler med tillit og tro.{{sfn|Twelftree|1999|p=236}} En karakteristikk delt av alle Jesu mirakler i evangeliene er at han utførte dem gratis og aldri spurte om, eller godtok, noen form for betaling.<ref>{{cite book|last=van der Loos|first=Hendrik|title=The Miracles Of Jesus|year=1965|publisher=Brill|page=197|url=https://books.google.com/books?id=n4geAAAAIAAJ&pg=PA197#v=onepage&q&f=false}}</ref> Evangeliehistorier som inneholder beskrivelser av Jesu under inkluderer også ofte lærer, og selve miraklene involverer også et element av lære.<ref name=WPent212 >{{cite book|title=The words and works of Jesus Christ|first=J. Dwight |last=Pentecost |year=1981 |isbn= 978-0-310-30940-6 |page= 212 |url=https://books.google.com/books?id=bh3M_AfgXZAC&pg=PA212#v=onepage&q&f=false |publisher=Zondervan }}</ref>{{sfn|Twelftree|1999 |p=95}} Mange av miraklene lærer troens viktighet. I [[rengjøringen av de ti spedalske]] og [[Jairus' datter|helbredingen av Jairus' datter]], for eksempel, fortelles mottakerne at deres helbredelse var grunnet deres tro.{{sfn|Donahue|Harrington|2002|p= 182}}<ref>{{cite book|last=Lockyer|first= Herbert|year= 1988 |title=All the Miracles of the Bible|url=https://archive.org/details/allmiraclesofbib0000lock| isbn= 978-0-310-28101-6 |page= [https://archive.org/details/allmiraclesofbib0000lock/page/235 235] |publisher=Zondervan}}</ref>

==== Åpenbaringen som Kristus og Forklaringen ====
{{Hoved|Peters bekjennelse|Jesu forklaring}}
[[Fil:Transfigurationbloch.jpg|thumb|right|[[Kristi forklaring]], avbildet av [[Carl Bloch]] (1800-tallet).]]
Omtrent midtveis i hver av de tre synoptiske evangelier er to betydelige hendelser: [[Peters bekjennelse]] og [[Jesu forklaring]].<ref name="Barton132"/><ref name="KingsburyMark">{{cite book|title=The Christology of Mark's Gospel|url=https://archive.org/details/christologyofmar0000king|first= Jack D. |last= Kingsbury |year=1983 |isbn= 978-1-4514-1007-5 |publisher= Fortress Press|pages= [https://archive.org/details/christologyofmar0000king/page/91 91]–95}}</ref>{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs" /> Disse to hendelsene nevnes ikke i Johannesevangeliet.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=John, Gospel of}}

I sin bekjennelse forteller [[Sankt Peter|Peter]] Jesus «Du er Messias, den levende Guds Sønn.»<ref name="Karris">{{cite book|title=The Collegeville Bible Commentary: New Testament |first=Robert J.|last= Karris|year= 1992 |isbn= 978-0-8146-2211-7 |publisher=Liturgical Press |pages= 885–86}}</ref><ref>{{cite book|title=Who do you say that I am? Essays on Christology|url=https://archive.org/details/whodoyousaythati0000unse_i0j9|first1=Jack D.|last1= Kingsbury| first2=Mark A.|last2= Powell|first3= David R. |last3=Bauer |year=1999 |isbn= 978-0-664-25752-1 |publisher=Westminster John Knox Press |page= xvi}}</ref>{{sfn|Donahue|Harrington|2002|p= 336}} Jesus bekrefter at Peters bekjennelse er guddommelig åpenbart sannhet.<ref name="OneTeacher">{{cite book|title=One teacher: Jesus' teaching role in Matthew's gospel |publisher= Walter de Gruyter|first= John Y. H.|last= Yieh |year=2004|isbn =978-3-11-018151-7| pages= 240–41|url=https://books.google.com/?id=g0-NaraCrAoC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false}}</ref>{{sfn|Pannenberg|1968|pp=53–54}} Etter bekjennelsen forteller Jesus sine disipler om hans kommende død og oppstandelse ({{Bibelvers|Matt 16,21}}; {{Bibelvers|Mark 8,31}}; {{Bibelvers|Luk 9,22}})

I Forklaringen ({{Bibelvers|Matt 17,1–9}}; {{Bibelvers|Mark 9,2–8}}; og {{Bibelvers|Luk 9,28–36}}),{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}<ref name="Nobbs">{{cite book|title=The Content and the Setting of the Gospel Tradition|url=https://archive.org/details/contentsettingof0000unse|first1=Mark |last1=Harding|first2= Alanna |last2=Nobbs |year=2010 |isbn= 978-0-8028-3318-1 |pages= [https://archive.org/details/contentsettingof0000unse/page/281 281]–82 |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing}}</ref><ref name="Barton132"/> Jesus fører Peter og to andre apostler opp et ikke-navngitt fjell hvor han «forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.»{{sfn|Lee|2004|pp=72–76}} En lysende sky skygget over dem og en røst lød fra skyen som sa «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» ({{Bibelvers|Matt 17,1–9}}).{{sfn|Lee|2004|pp=21–30}}

=== Pasjonsuken ===
{{Hoved|Pasjonsuken}}
Beskrivelsene av siste uke av Jesu liv (ofte kalt «[[Pasjonsuken]]») tar opp omtrent én tredel av fortellingen i de kanoniske evangelier,<ref name=Turner613 /> og starter med [[Jesu inntog til Jerusalem]] og slutter med hans korsfestelse.{{sfn|Blomberg|2009|pp=224–29}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}}

==== Virksomhet i Jerusalem ====
[[Fil:Gérôme - L'entrée du Christ à Jérusalem - cadre.jpg|thumb|upright=1.2|Et maleri av [[Jesu inntog i Jerusalem]], av [[Jean-Léon Gérôme]] (1897).]]
{{Hoved|Jesu inntog til Jerusalem|Tempelrenselsen|Judas' sammensvergelse}}

I de synoptiske evangelier er den siste uken i Jerusalem avslutningen på reisen gjennom Perea og [[Judea]] som Jesus begynte i Galilea.{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} Jesus rir på et ungt esel inn i Jerusalem, som speiler fortellingen om [[Messias' esel]], et budskap fra [[Sakarjas bok]] hvori jødenes ydmyke konge entrer Jerusalem slik ({{Bibelvers|Sak 9,9}}).<ref name = "May Metzger Mark"/> Folk langs veien la ned kapper og grener foran ham og sang deler av {{Bibelvers|Sal 118,25–26}}.{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages=256–58}}{{sfn|Majerník|Ponessa|Manhardt|2005|pp=133–34}}{{sfn|Evans|2003|pp=381–95}}

Jesus jager deretter ut pengevekslerne fra Det andre tempelet, og anklager dem for å gjøre det til en røverhule gjennom deres kommersielle aktiviteter. Jesus profeterer deretter om den kommende ødeleggelsen, inkludert falske profeter, kriger, jordskjelv, himmelske uorden, forfølgelse av de troende, ankomsten av det «motbydelige som ødelegger», og uutholdelige prøvelser ({{Bibelvers|Mark 13,1–23}}). Den mystiske «Menneskesønnen», forteller han, vil utsende engler for å samle de trofaste fra alle verdens hjørner ({{Bibelvers|Mark 13,24–27}}). Jesus advarer at disse hendelsene vil finne sted i lytternes livstid ({{Bibelvers|Mark 13,28-32}}).{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}} I Johannesevangeliet finner Tempelrenselsen sted i starten av Jesu forkynning i stedet for ved slutten ({{Bibelvers|Joh 2,13–16}}).{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}}

Jesus kommer i strid med de jødiske eldre, som når de betviler hans autoritet og når han [[Fordømmelsen av fariseerne|kritiserer dem og kaller dem hyklere]].{{sfn|Boring|Craddock|2004|pages=256–58}}{{sfn|Evans|2003|pp=381–95}} [[Judas Iskariot]], en av de tolv apostler, sammensverger seg i hemmelighet med de jødiske eldre, hvori han godtar å forråde Jesus for [[30 sølvstykker]].<ref name=Lockyer106 >{{cite book|title=All the Apostles of the Bible| first=Herbert |last=Lockyer |year=1988 |isbn= 978-0-310-28011-8 |publisher=Zondervan |url=https://books.google.com/books?id=-Q7l-_UFHmYC |pages= 106–11}}</ref><ref>{{cite book|title=The Synoptic Gospels and the Book of Acts|first=Doremus A. |last= Hayes |year=2009 |isbn= 978-1-313-53490-1 |page= 88 |publisher=HardPress}}</ref>

Johannesevangeliet forteller om to andre fester hvori Jesus preket i Jerusalem før pasjonsuken ({{Bibelvers|Joh 7,1–10:42}}).{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} I Betania, en landsby nær Jerusalem, vekker Jesus [[Oppvekkingen av Lasarus|opp Lasarus fra de døde]]. Dette potente tegnet{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} øker ytterligere spenningen med myndighetene,{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} som sammensverger for å drepe ham ({{Bibelvers|John 11}}).{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} [[Maria av Betania]] salver Jesu føtter, noe som står som forvarsel for hans gravlegging.{{sfn|Funk|Hoover|1993|pp=401–70}} Jesus gjennomfører deretter sitt messianske inntog til Jerusalem.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}} De jublende folkemengdene som møter Jesus i det han ankommer Jerusalem bidrar til å styrke fiendskapen mellom han og etablissementet.{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=155–70}} I Johannesevangeliet har Jesus allerede renset tempelet under en tidligere påskevisitt i Jerusalem. Johannesevangeliet forteller videre om Jesu siste måltid med sine disipler.{{sfn|Harris|1985|pp=270–72}}

==== Siste måltid ====
{{Hoved|Jesu siste måltid}}
{{Se også|Jesus forutsier Judas' svik|Peters benektelse|Det siste måltid i kristen kunst}}
[[Fil:Última Cena - Juan de Juanes.jpg|thumb|left|upright=1.2|[[Det siste måltid]], avbildet av [[Juan de Juanes]] (ca. 1562).]]

Det siste måltid er det siste måltid Jesus deler med sine tolv apostler i Jerusalem før hans korsfestelse. Det siste måltid er nevnt i alle de fire kanoniske evangelier; [[Paulus' første brev til korinterne]] ({{Bibelvers|1 Kor 11,23–26}}) nevner også hendelsen.<ref name=Fahlbusch52 >{{cite book|title=The Encyclopedia of Christianity|volume=4| first=Erwin |last=Fahlbusch|year= 2005| isbn= 978-0-8028-2416-5 |pages= 53–56 |url=https://books.google.com/books?id=C5V7oyy69zgC&pg=PA53#v=onepage&q&f=false |publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing }}</ref>{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=180–91}} I løpet av måltid [[Jesus forutsier Judas' svik|forutsier Jesus]] at en av hans apostler vil svike ham.{{sfn|Cox|Easley|2007|p=182}} Tross hver apostels påstand om at de ikke vil forråde ham gjentar Jesus at svikeren vil være en av de tilstedeværende. {{Bibelvers|Matt 26,23–25}} og {{Bibelvers|Joh 13,26–27}} nevner spesifikt Judas som forræderen.<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Evans|2003|pp=465–77}}{{sfn|Cox|Easley|2007|p=182}}

I de synoptiske evangelier bryter Jesus brød og deler det ut til hans disipler, mens han forteller at «dette er min kropp, som gis for dere». Han får alle til å drikke fra et beger og forteller at «dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere» ({{Bibelvers|Luk 22,19–20}}).<ref name=Fahlbusch52 />{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Eucharist}} Det kristne [[sakrament]]et [[nattverd]] baseres på disse hendelsene.<ref>{{CathEncy| wstitle=The Blessed Eucharist as a Sacrament |first=Joseph |last=Pohle}}</ref> Selv om Johannesevangeliet ikke inneholder en beskrivelse av brød-og-vin-ritualet under det siste måltid er de fleste forskere enige i at {{Bibelvers|Joh 6,22–59}} ([[Livets brød|prekenen om livets brød]]) har en nattverd-aktig karakter og resonnerer med [[Nattverdens opphav|institusjonsfortellingene]] i de synoptiske evangelier og i de paulinske skriftene om Nattverden.{{sfn|Freedman|2000|p=792}}

I alle fire evangelier forutsier Jesus at Peter vil fornekte ham tre ganger før [[hane]]n galer neste morgen.<ref name="Denial">{{cite book|title=Peter: apostle for the whole church|first= Pheme |last=Perkins |publisher=Fortress Press |year=2000 |isbn= 978-1-4514-1598-8 |page= 85}}</ref><ref>{{cite book|title=The Gospel according to Matthew, Volume 1|first= Johann P.|last= Lange|year= 1865| publisher= Charles Scribner Co| page= 499}}</ref> I Lukas- og Johannesevangeliet gjøres forutsielsen i løpet av måltidet ({{Bibelvers|Luk 22,34}}; {{Bibelvers|Joh 22,34}}). I Matteus- og Markusevangeliet gjøres forutsigelsen etter måltidet; Jesus forutsier også at alle hans disipler vil vende bort fra ham ({{Bibelvers|Matt 26,31–34}}; {{Bibelvers|Mark 14,27–30}}).{{sfn|Walvoord|Zuck|1983|pp=83–85}} Johannesevangeliet gir den eneste beretningen om at Jesus [[Fotvask|vasket sine disiplers føtter]] etter måltidet.{{sfn|Harris|1985|pp=272–85}} Johannesevangeliet inneholder også en lang tale av Jesus hvori han forbereder sine disipler (nå uten Judas) for hans avskjed. Kapitlene 14–17 av Johannesevangeliet er kjent som [[Avskjedstalen]] og er en betydelig kilde for [[kristologi]]sk innhold.<ref name=Gail142 >{{cite book|title=John|url=https://archive.org/details/john0000oday|first1= Gail R.|last1= O'Day|first2= Susan |publisher=Westminster John Knox Press |last2=Hylen|year=2006 |isbn= 978-0-664-25260-1| pages= [https://archive.org/details/john0000oday/page/142 142]–68}}</ref><ref name=Herman546 >{{cite book|title=The Gospel according to John |url=https://archive.org/details/gospelaccordingt0000ridd |first=Herman |last=Ridderbos|year= 1997| isbn= 978-0-8028-0453-2|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing| pages= [https://archive.org/details/gospelaccordingt0000ridd/page/546 546]–76}}</ref>

==== Getsemane-bønnen, svik og fengsling ====
{{Hoved|Getsemane-bønnen|Judaskyss|Pågripelsen av Jesus|Malkos}}
[[Fil:Caravaggio - Taking of Christ - Dublin - 2.jpg|thumb|En avbildning av [[Judas-kysset]] og [[Jesu pågripelse]], av [[Caravaggio]] (ca. 1602).]]
I de synoptiske evangelier reiser Jesus med sine følgere til Getsemane-hagen, hvor Jesus ber om å spares for sin kommende prøvelse. Judas ankommer deretter med en væpnet gjeng, utsendt av yppersteprestene, de skriftlærde og de eldre. Han [[Judaskyss|kysser Jesus]] for å peke han ut i folkemengden, som deretter [[Pågripelsen av Jesus|pågriper Jesus]]. I et forsøk på å stanse dem kutter en ikke-navngitt disippel av øret til en mann i folkemengden ved et sverd. Etter Jesu fengsling flykter hans disipler i skjul, og Peter, når spurt, [[Peters fornekting|fornekter å kjenne Jesus tre ganger]]. Etter den tredje fornektelsen hører Peter hanen gale og minnes Jesu forutsigelse om hans fornektelse. Peter bryter deretter ut i gråt.{{sfn|Walvoord|Zuck|1983|pp=83–85}}{{sfn|Harris|1985|pp=285–96}}<ref name="Denial"/>

I Johannesevangeliet (Joh 18,1–11), ber ikke Jesus om å spares fra korsfestelsen, da evangeliet fremstiller ham som uberørt av slik menneskelig svakhet.{{sfn|Cross|Livingstone|2005|loc=Jesus}} Folkemengden som pågriper ham består av romerske soldater og tempelvakter.<ref>{{cite book|last1=Michaels|first1=J. Ramsey|title=John (Understanding the Bible Commentary Series)|date=211|publisher=Baker Books|page=187|url=https://books.google.com/books?id=zGr-amBm4PUC&pg=PT187#v=onepage&q&f=false|isbn=9781441236593}}</ref> I stedet for å forrådes av et kyss erklærer heller Jesus sin identitet, og i det han gjør dette faller soldatene til bakken. Evangeliet identifiserer Peter som disippelen som trekker sverd, mens Jesus irettesetter ham.

==== Sanhedrin-prosessen, Herodes og Pilatus ====
{{Hoved|Prosessen mot Jesus|Pilatus' borggård|Jesus for Herodes|Tornekransen}}
{{Se også|Jesus, jødenes konge|Joh 18,38|Ecce homo}}

Etter hans pågripelse bringes Jesus for Det høye råd (Sanhedrin), en jødisk domstol.{{sfn|Brown|1997|p= 146}} Evangelieberetningene spriker i prosessenes detaljer.<ref>{{cite book|last=Bromiley|first=Geoffrey W.|title=International Standard Bible Encyclopedia: E–J |isbn=978-0-8028-3782-0|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing|year=1988|pages=1050–52|url=https://books.google.com/books?id=yklDk6Vv0l4C&pg=PA1050#v=onepage&q&f=false }}</ref> I {{Bibelvers|Matt 26,57}}, {{Bibelvers|Mark 14,53}} og {{Bibelvers|Luk 22,54}}, føres Jesus til øverstepresten [[Kaiafas]]' hus, hvor han [[Spottingen av Jesus|spotter Jesus]] og blir slått den natten. Tidlig neste morgen fører overprestene og de skriftlærde Jesus vekk til domstolen deres.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 >{{cite book|publisher=B&H Publishing Group |title=Holman Concise Bible Dictionary|year= 2011 |isbn= 978-0-8054-9548-5| pages= 608–09}}</ref> {{Bibelvers|Joh 18,12–14}} hevder at Jesus først blir ført til [[Annas]], Kaiafas' svigerfar, og deretter til øverstepresten.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 />

[[Fil:Ecce homo by Antonio Ciseri (1).jpg|thumb|left|upright=1.2|''Ecce homo!'', [[Antonio Ciseri]]s avbildning av [[Pontius Pilatus]] fremvisning av Jesus til folkemengden, fra 1891.]]

Under prosessen sier Jesus lite, forsøker ikke forsvare seg, og gir sporadiske og indirekte svar på prestenes spørsmål, noe som fører til at han blir slått av en vaktene. I {{Bibelvers|Matt 26,62}} fører Jesu manglende respons Kaiafas til å spørre ham «har du ikke noe å si til det de anklager deg for?»{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–400}}<ref name=Holman608 /> I {{Bibelvers|Mark 14,61}} spør øverstepresten Jesus videre, «er du Messias, Sønn av Den velsignede?» Jesus svarer «Jeg er det», og forutsier deretter ankomsten av [[Menneskesønnen]].<ref name=Britannica /> Dette fører Kaiafas til å flerre sin kappe i sinne og anklage Jesus for blasfemi. I Matteus- og Lukasevangeliet er Jesu svar med tvetydig:<ref name=Britannica />{{sfn|Evans|2003|p=495}} i {{Bibelvers|Matt 26,64}} svarer ham «Du har sagt det.»; i {{Bibelvers|Luk 22,70}} svarer ham «Dere sier selv at jeg er det.»{{sfn|Blomberg|2009|pp=396–98}}<ref>{{cite book|title=Luke's presentation of Jesus: a christology|url=https://archive.org/details/lukespresentatio0000otoo|first=Robert F.|last= O'Toole|year= 2004| isbn= 978-88-7653-625-0|page= [https://archive.org/details/lukespresentatio0000otoo/page/166 166] |publisher=Editrice Pontificio Istituto Biblico}}</ref>

De jødiske eldre fører Jesus til [[Pilatus' borg]] og ber den romerske landshøvdingen [[Pontius Pilatus]] om å dømme og fordømme Jesus, anklagende at han hevder seg å være jødenes konge.<ref name=Holman608 /> Bruken av ordet «konge» er sentral i samtalen mellom Jesus og Pilatus. I {{Bibelvers|Joh 18,36}} forteller Jesus at hans «kongsmakt er ikke av denne verden», samtidig som han ikke utvetydig nekter for å være jødenes konge.<ref>{{cite book|publisher=Twenty-Third Publications|title=The Names of Jesus|url=https://archive.org/details/namesofjesus0000binz|first= Stephen J.|last= Binz |year=2004 |isbn= 978-1-58595-315-8| pages= [https://archive.org/details/namesofjesus0000binz/page/81 81]–82}}</ref><ref>{{cite book|title=John|first= H. A.|last= Ironside |year=2006 |isbn= 978-0-8254-9619-6 |page= 454 |publisher=Kregel Academic}}</ref> I {{Bibelvers|Luk 23,7–15}} innser Pilatus at Jesus er galileer, og dermed faller under [[Herodes Antipas]]' domsmakt, [[Tetrark|fjerdingfyrste]] av Galilea og [[Perea]].{{sfn|Niswonger|1992|p=172}}{{sfn|Majerník|Ponessa|Manhardt|2005|p=181}} Pilatus sender Jesus til Herodes for å prøves,{{sfn|Carter|2003|pp=120–121}} men i møte med Herodes' spørsmål gir Jesus nærmest ingen svar. Herodes og hans soldater håner Jesus, ikler ham en praktfull kappe og sender ham tilbake til Pilatus,{{sfn|Niswonger|1992|p=172}} som deretter samler sammen de jødiske eldre og kunngjør at han ikke har funnet «skyld hos denne mannen».{{sfn|Carter|2003|pp=120–21}}

I tråd med en påskeskikk lar Pilatus folkemengden velge ut en fange som skal frigis. Han gir deretter folket valget mellom Jesus og en morder kalt [[Barabbas]]. Overtalt av de eldre ({{Bibelvers|Matt 27,20}}), velger folkemengden Barabbas for løslatelse og å korsfeste Jesus.{{sfn|Blomberg|2009| pp=400–01}} Pilatus skriver deretter et skilt på hebraisk, latin og gresk som leser «Jesus fra Nasaret, jødenes konge» (forkortet «[[INRI]]» i avbildninger) for å festes til Jesu kors ({{Bibelvers|Joh 19,19–20}}),{{sfn|Brown|1988|p=93}} deretter får [[Jesu pisking|ham pisket]] og sender ham til sin korsfestelse. Soldatene plasserer en tornekrans på Jesu hode for å latterliggjøre ham som jødenes konge. De slår og spotter ham før de tar ham til Golgata,<ref name=Senior>{{cite book|title=The Passion of Jesus in the Gospel of Matthew|first= Donald |last=Senior |year=1985| isbn= 978-0-8146-5460-6 |publisher=Liturgical Press |page= 124}}</ref> «Hodeskallen», for korsfestelse.{{sfn|Evans|2003|pp=487–500}}<ref name=Holman608 />{{sfn|Blomberg|2009|p=402}}

==== Korsfestelse og gravlegging ====
[[Fil:Pietro Perugino 040.jpg|thumb|upright|[[Pietro Perugino]]s avbildning av [[Jesu korsfestelse]] som ''[[Stabat Mater (kunst)|Stabat Mater]]'' (1482).]]
{{Hoved|Jesu korsfestelse|Jesu begravelse}}
{{Se også|Jesu ord på korset|Formørkelsen under korsfestelsen}}

Jesu korsfestelse beskrives i alle fire kanoniske evangelier. Etter prosessen føres Jesus til Golgata [[Jesus med korset|bærende sitt kors]]; ruten som tradisjonelt antas å ha blitt fulgt er kjent som [[Via Dolorosa]]. De tre synoptiske evangelier tyder på at Simon fra Kyréne hjalp ham, etter å ha blitt tvunget av romerne til å gjøre det.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=211–14}} I {{Bibelvers|Luk 23,27–28}} ber Jesus kvinnene i folkemengden som følger ham ikke gråte for ham, men heller for dem selv om deres barn.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}} Ved Golgata tilbys Jesus en brygg vanligvis tilbydd som en smertedemper. Ifølge Matteus- og Markusevangeliet avslår ham.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=211–14}}

Soldatene korsfester deretter Jesus og kastet lodd for hans klær. Over Jesu hode på korset stod oppført Pilatus inskripsjon, «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.» Soldater og forbipasserende håner Jesus for det. To dømte røvere henger korsfestet sammen med Jesus. I Matteus- og Markusevangeliet håner begge røverne Jesus. I Lukasevangeliet derimot [[Den ubotferdige røver|avviser én av dem]] Jesus, mens [[Den gode røveren|den andre]] forsvarer ham.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Doninger|1999|p=271}}<ref>{{cite book|last=Ehrman|first=Bart D.|title=Jesus, Interrupted: Revealing the Hidden Contradictions in the Bible (And Why We Don't Know About Them)|year=2009|publisher=HarperCollins|isbn=978-0-06-186328-8|page=82|url=https://books.google.com/books?id=QDiT3ytZ8FEC&pg=PA82#v=onepage&q&f=false}}</ref> Jesus forteller sistnevnte: «I dag skal du være med meg i paradis» ({{Bibelvers|Luk 23,43}}). I Johannesevangeliet er Maria, Jesu mor, og disippelen han elsket tilstedeværende ved korsfestelsen. Jesus ber den elskede disippel ta vare på hans mor ({{Bibelvers|Joh 19:26–27}}).

De romerske soldatene knekker de to røvernes ben (en prosedyre med hensikt å fremskynde død i korsfestelse), men knekker ikke Jesu ben da han allerede er død ({{Bibelvers|Joh 19,33}}). I {{Bibelvers|Joh 19:34}} stikker [[Longinus|en soldat]] Jesus i siden med [[Det hellige spyd|et spyd]], og [[Fem hellige sår|blod og vann flyter ut]].{{sfn|Doninger|1999|p=[https://books.google.com/books?id=ZP_f9icf2roC&pg=PA271#v=onepage&q=%22already%20dead%22%20%22blood%20and%20water%22&f=false 271]}} I de synoptiske evangelier revnes forhenget i tempelet i det Jesus dør. I {{Bibelvers|Matt 27:51–54}} [[Formørkelsen under korsfestelsen|åpner et jordskjelv gravene i området]]. I Matteus- og Markusevangeliet utroper en romersk [[centurion]], forskrekket av hendelsene, at Jesus var [[Guds Sønn]].{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Köstenberger|Kellum|Quarles|2009|pp=213–14}}

Samme dag bærer [[Josef fra Arimatea]], med Pilatus' tillatelse og [[Nikodemus]]' hjelp, [[Nedstigningen fra korset|Jesu kropp ned fra korset]], pakker ham inn i linklær og begraver ham i en ny, nærliggende grav.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}} I {{Bibelvers|Matt 27:62–66}} kommer de fremste jødiske prestene med en forespørsel til Pilatus' om at graven skulle få vakthold, og med Pilatus' tillatelse plasserer prestene segl på den store steinen som forsegler inngangen.{{sfn|Evans|2003|pp=509–20}}{{sfn|Morris|1992|page=727}}

=== Oppstandelsen og Himmelfarten ===
[[Fil:IVANOV YAV HRISTA MARI1.jpg|right|thumb|upright=1.2|Jesus viser seg for Maria Magdalena etter sin [[Jesu oppstandelse|gjenoppstandelse fra de døde]], avbildet av [[Aleksander Andrejevitsj Ivanov]].]]
{{Hoved|Jesu oppstandelse|Jesu opptreden etter oppstandelsen|Jesu himmelfart}}
{{Se også|Den tomme grav|Misjonsbefalingen|Jesu gjenkomst}}

[[Maria Magdalena]] (alene i Johannesevangeliet, men med følge av andre kvinner i de synoptiske evangelier) reiser til Jesu grav søndag morgen og overrasket finner de den tom. Tross Jesu lære hadde ikke disiplene forstått at Jesus ville stå opp fra de døde.{{sfn|Harris|1985|pp= 308–09}}
* I Matteusevangeliet er det vakter ved graven. En engel stiger ned fra himmelen og åpner graven. Vaktene faller om av redsel. Jesus viser seg for Maria Magdalena og «den andre Maria» etter de besøkte graven. Jesus viser seg deretter til de elleve gjenværende disiplene i Galilea, og [[Misjonsbefalingen|befaler dem]] til å døpe alle nasjoner i Faderens, Sønnens og Åndens navn.{{sfn|Harris|1985|pp=272–85}}
* I Markusevangeliet er [[Salome (disippel)|Salome]] og [[Maria, Jakobs mor]] med Maria Magdalena (Mark 16,1). I graven forteller en ung mann i hvit kjortel (en engel) at Jesus vil møte sine disipler i Galilea, slik han hadde fortalt dem (refererende til Mark 14,28).<ref name = "May Metzger Mark">May, Herbert G. and Bruce M. Metzger. The New Oxford Annotated Bible with the Apocrypha. 1977. "Mark" s. 1213–39</ref>
* I Lukasevangeliet møtes Maria og diverse andre kvinner to engler ved graven, men de elleve disiplene tror ikke på deres fortelling (Lukas 25,1–12). Jesus viser seg for to av sine følgere i Emmaus; han viser seg også for Peter. Jesus viser seg deretter samme dag til sine disipler i Jerusalem (Lukas 24,13–43). Selv om han viser seg og forsvinner på mystisk vis, så spiser ham og lar dem berøre ham for å bevise at han ikke er en ånd. Han gjentar sin befaling om å bringe læren hans til alle nasjoner ({{Bibelvers|Luk 24,51}}).{{sfn|Harris|1985|pp=297–301}}
* I Johannesevangeliet er Maria først alene, men Peter og den elskede disippel kommer for å besøke graven. Jesus viser seg deretter for Maria ved graven. Han viser seg senere til disiplene, puster på dem, og gir dem makten til å tilgi og beholde synder. I en annen visitt til disiplene beviser ham til en tvilende disippel («tvilende Thomas») at han er av kjøtt og blod.{{sfn|Harris|1985|pp=302–10}} Disiplene vender tilbake til Galilea, hvor Jesus viser seg nok en gang. Han utfører et mirakel kjent som [[Peters fiskefangst|fiskefangsten]] ved [[Genesaretsjøen]], hvoretter Jesus oppfordrer Peter til å tjene sine følgere.{{sfn|Evans|2003|pp=521–30}}{{sfn|Cox|Easley|2007|pp=216–26}}

Jesu himmelfart til Himmelen beskrives i {{Bibelvers|Luk 24,50–53}}; {{Bibelvers|Apg 1,1–11}}; og nevnes i {{Bibelvers|1 Tim 3,16}}. I Apostlenes gjerninger blir Jesus, førti dager etter oppstandelsen og mens disiplene bivåner, «løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort foran øynene deres». {{Bibelvers|1 Pet 3,22}} forteller at Jesus har fóret «opp til himmelen og nå sitter ved Guds høyre hånd».{{sfn|Evans|2003|pp=521–30}}

Apostlenes gjerninger beskriver flere opptredener av Jesus etter hans himmelfart. I {{Bibelvers|Apg 7,55}} vender [[Sankt Stefanus|Stefanus]] blikket mot himmelen og ser «Jesus stå ved Guds høyre hånd» rett før hans død.<ref>{{cite book|title=''The Acts of the Apostles'' |last=Frederick F.|first= Bruce| isbn= 978-0-8028-0966-7|year=1990|publisher=Wm. B. Eerdmans Publishing |url=https://books.google.com/?id=2lN0ibbLOHEC&printsec=frontcover#v=onepage&q&f=false | page= 210}}</ref> På veien til Damaskus [[Omvendelsen av apostelen Saulus|konverteres apostelen]] [[Apostelen Saulus|Saulus]] til kristendom etter å ha sett et blendende lys og hørt en stemme si «Jeg er Jesus, han som du forfølger» ({{Bibelvers|Apg 9:5}}). I {{Bibelvers|Apg 9,10–18}} befaler Jesus [[Ananias fra Damaskus]] i et syn til å helbrede Saulus.<ref name=HarringtonActs >{{cite book|title=The Acts of the Apostles |url=https://archive.org/details/actsofapostles0000john |publisher=Liturgical Press |first1=Luke T.|last1= Johnson| first2=Daniel J.|last2= Harrington|year= 1992| isbn= 978-0-8146-5807-9| pages= [https://archive.org/details/actsofapostles0000john/page/164 164]–67}}</ref> [[Johannes' åpenbaring]] inneholder en åpenbaring fra Jesus angående [[Kristen eskatologi|endetiden]].<ref>{{CathEncy |wstitle=Apocalypse |last=Van den Biesen |first= Christian}}</ref>