Redigerer Jens Esmark (avsnitt)

== Virke ==
[[File:Høide og reisekart fra Christiania over Trondhjem til Jæmteland - no-nb krt 00698.jpg|thumb|Kart over Esmarks reise fra Christiania til Trondheim og [[Jemtland]] i 1827, utgitt 1829]]
Han begynte i 1798 som [[assessor]] i [[Overberg]]amtet på [[Kongsberg]], og underviste samtidig i [[mineralogi]], [[geologi]] og [[fysikk]] ved nevnte seminarium. Da [[Sølvverket på Kongsberg|Sølvverket]] ble nedlagt i 1805, drev han noen gruver videre som privat entreprenør. I 1814 ble han utnevnt til første [[professor]] i bergvitenskap ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] som hadde åpnet i 1811, og ble da dets femtende professor. Da han brakte alle sine samlinger med seg i 1811, senere gikk de til [[NTH]], markerte dette også nedleggelsen av [[Bergseminaret]] i 1814.  

I Kongsberg-epoken rakk Esmark å foreta [[førstebestigning]] av [[Snøhetta]] i august 1801 (1798 angis ofte feilaktig), og ved [[barometer]]måling anslo han høyden til «noget over 8,000 rhinlandske Fod», noe som tilsvarer omkring 2510 meter, mens dagens kart angir 2286 meter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.geo365.no/forskning/dadovrefalt|tittel=Da Dovre falt|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20120209023159/http://www.geo365.no/forskning/dadovrefalt|arkivdato=2012-02-09}}</ref> Han var sammen med [[Christen Smith]] førstebestiger av [[Gaustatoppen]] i august [[1810]]. Han fant ut at Gaustatoppen var lavere enn [[Snøhetta]], og dermed ikke Norges høyeste fjell. Esmarks måling av høyden av [[Rjukanfossen]]s frie vertikale fall til 271 meter gjorde fossen til verdens høyeste, og skapte stor interesse for å reise til Norge.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/reise/article3746005.ece|tittel=Da Rjukan hadde verdens høyeste foss|utgiver=Aftenposten|forfatter=Lars Ditlev Hansen|utgivelsesdato=31.7.2010}}</ref> 

I Kristiania startet Esmark meteorologiske målinger, og fortsatte sin kartlegging av geologien i området rundt. Ved [[Haukalivatnet]] ved [[Forsand (tettsted)|Forsand]] ved [[Lysefjorden (Forsand)|Lysefjorden]] ligger en [[endemorene]] (kalt Vassryggen) som omkring år [[1823]] inspirerte ham til å fremsette teorien om at hele Skandinavia hadde vært dekket av is. Inspirasjonen skjedde trolig da han sammen med reisefølget Otto Tank la merke til at morenen i Forsand nær sjønivå lignet morenen etterlatt av Rauddalsbreen (nordlig utløper av [[Jostedalsbreen]]) som da hadde trukket seg tilbake etter [[den lille istid]].<ref>Hestmark, G. (2018). [https://doi.org/10.1111/bor.12260 Jens Esmark's mountain glacier traverse 1823− the key to his discovery of Ice Ages]. ''Boreas'', 47(1), 1-10. «The discovery of Ice Ages is one of the most revolutionary advances made in the Earth sciences. In 1824 Danish‐Norwegian geoscientist Jens Esmark published a paper stating that there was indisputable evidence that Norway and other parts of Europe had previously been covered by enormous glaciers carving out valleys and fjords, in a cold climate caused by changes in the eccentricity of Earth's orbit. »</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030548075|tittel=Ulla/Førre undersøkelsene|etternavn=Helle-Olsen|fornavn=Kjell|år=1979|utgivelsessted=Stavanger|side=|issn=0809-3202}}</ref> Påvisningen av istiden i Norge var en stor naturhistorisk oppdagelse som var lite kjent i samtiden. Det krevde stor forestillingsevne å se for seg at landet for noen tusen år siden hadde vært dekket av flere hundre meter tykk is. Oppdagelsen ble i 1823 presentert i en generell artikkel med tittel «Bidrag til vår jordklodes historie» og poenget om isbreen ble presentert på en knapp måte. Artikkelen ble ikke oversatt til fransk eller tysk og Esmark var beskjeden.<ref name=":0">[https://morgenbladet.no/boker/2018/06/oppdage-en-oppdager Å oppdage en oppdager], ''Morgenbladet'' 1. juni 2018, s. 14.</ref> Sveitsiske [[Louis Agassiz]] og norske [[Theodor Kjerulf]] fikk mye av æren for oppdagelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://arkiv.klassekampen.no/article/20170805/ARTICLE/170809976|tittel=Isens spor|besøksdato=2021-02-28|fornavn=Tom Egil|etternavn=Hverven|verk=Klassekampen}}</ref>

Han ga navn på bergarter, som [[noritt]] og [[sparagmitt]]. I 1829 utkom hans siste bok, om reisen til Trondhjem. Da han døde i 1839, hadde åtte studenter avlagt eksamen og blitt bergkandidat; den første var [[Balthazar Mathias Keilhau]] i 1821.
 
Esmark ble medlem av [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i 1825 og mottok [[Vasaordenen]] i 1832. Han ble i 1800 den første geolog innvalgt i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] som har utstedt flere Esmark-medaljer,<ref>{{Kilde www|url=http://www.gullmedalje.com/medaljer/1302-52.htm|tittel=Jens Esmark-medalje|besøksdato=2012-04-26|arkiv-dato=2016-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304185803/http://www.gullmedalje.com/medaljer/1302-52.htm|url-status=yes}}</ref> og også avholdt Høytidsdagen 1975.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dknvsjubileum2010.no/index.php?option=com_content&task=view&id=117&Itemid=41|tittel=Minnetale over Jens Esmark|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160306115620/http://www.dknvsjubileum2010.no/index.php?option=com_content&task=view&id=117&Itemid=41|arkivdato=2016-03-06}}</ref> Både [[Johann Wolfgang von Goethe|Goethe]] og [[Charles Darwin|Darwin]] kjente til Esmark.<ref name=":0" />

Geir Hestmarks bok (2017) om Esmark ble i 2018 kåret til en av de ti beste sakprosabøkene i Skandinavia etter år 2000.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/BRMnPQ/forfatterkaaringer-er-dunkle-og-uforstaaelige|tittel=Begge de to sakprosabøkene som vant Brageprisen i fjor, ble vurdert som for dårlige for bibliotekene|besøksdato=2021-02-28|språk=nb|verk=www.aftenposten.no|sitat=I 2018 ble Geir Hestmarks bok Istidens oppdager kåret til en av Skandinavias ti beste bøker etter år 2000. For dem som hadde fulgt boken, var avgjørelsen overraskende. Manuset var refusert hos både Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm. Pax tilbød seg å gi den ut – hvis Hestmark betalte.}}</ref>