Redigerer
Jekt
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Om jekter == [[Fil:Sjøbodene vis-à-vis Bakklandet, Bryggerekkene vis-à-vis Bakkland, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T324 01 0036.jpg|thumb|Jekt til venstre foran skonnerten nærmest. Jakt innenfor Jekta. På [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] på 1890-tallet. {{Byline|[[Axel Lindahl]]}}]]Jektene ble [[klinkbygde båter|klinkbygget]] på nordisk maner. De ble bygget etter lokale håndverkstradisjoner langs kysten fra [[Vestlandet]] og nordover. Byggingen var fullstendig basert på båtbyggerens erfaring, uten tegninger eller modeller. Enkelte av de siste jektene ble «kravellert», også kalt «klavert»<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000070|tittel=Nordlandsbåten og Åfjordsbåten. Bind 4 : System og oversyn|etternavn=Eldjarn|fornavn=Gunnar|utgiver=Båtstikka|år=1990|isbn=82-992217-0-6|utgivelsessted=Rissa|side=141}}</ref>, dvs. ombygget til [[Kravellbygging|kravell]], enten ved at klinkerhuden ble skiftet ut med kravellhud, eller at kravellhud ble lagt utenpå klinkerhuden. Fra ca. 1860 ble det også bygget nye jekter i kravell.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100706056|tittel=Norskekystens fraktemenn|etternavn=Gøthesen|fornavn=Gøthe|utgiver=Grøndahl|år=1980|isbn=82-504-0415-7|utgivelsessted=Oslo|side=53}}</ref> I over 400 år ble jektene brukt som [[fraktefartøy]] langs kysten, fra Vestlandet og nordover. Fra Nord-Norge var lasten ofte [[tørrfisk]] sørover, gjerne til Trondheim eller Bergen, og ofte trematerialer mm. nordover. Også på Vestlandet ble jektene brukt til større by-handelsferder (fra Sogn, Sunnhordland og Rogaland, til Bergen eller Stavanger); her var lasten til byen ofte treprodukter, frukt, ved, levende dyr med mer.{{tr}} Størrelsen på ei jekt ble oppgitt i antall tønner og ikke som mål i lengde og bredde. Formen og de løse flakene gjorde den spesielt godt egnet for frakt av tørrfisk, som hadde lav vekt, men tok stor plass. Lasten kunne derfor stables til langt over skandekket. I løpet av andre halvpart av 1800-tallet gikk småskipsbyggerne over til å bygge [[kravellbygging|kravellbygde]] [[jakt (båt)|jakter]]. Disse hadde om lag samme funksjon som jektene, men egnet seg best til klippfiskfart mm. Jakta kunne ikke laste tørrfisk opp over masta slik jektene kunne, fordi riggen ville komme i veien.{{tr}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon