Redigerer Jazz (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Bolden_band.gif|thumb|left|[[Buddy Bolden]]s band (1905) fra [[New Orleans]].]]
[[Fil:ODJBcard.JPG|thumb|[[Original Dixieland Jass Band]] ga ut jazzens første plate (1917).]]
Jazzen oppsto i [[sørstatene]] i [[USA]] på begynnelsen av [[1900-tallet]], der [[afrika]]nske og [[Europa|europeiske]] musikktradisjoner møtte hverandre. Jazzens røtter ligger på den ene side i [[Afroamerikanere|afroamerikanske]] musikktradisjoner som [[blues]], [[ragtime]], [[spirituals]] og arbeidersanger, og på den annen side i forskjellig slags musikk som europeiske [[innvandrer]]e hadde tatt med seg hjemmefra, slik som regional [[folkemusikk]] og [[militærmusikk]]. Ut av dette oppsto det en rekke nye musikalske uttrykksformer, først i [[New Orleans]], senere i [[Chicago]] og andre storbyer i USA der det fantes en stor andel av afroamerikanere.

Jazzen fikk et særskilt oppsving fra [[1917]], da [[grammofonplate]]n ble oppfunnet. Den første ble produsert i [[New York]] med [[Original Dixieland Jass Band]].

Kronologien som følger skal ikke å forstås som epoker som har avløst hverandre. Man sluttet ikke å produsere musikk i én [[sjanger]] selv om den neste kom. Årstallene er bare til tilnærmet orientering, eksemplifisert ved musikere og artister.

=== 1900-årene ===
På begynnelsen av 1900-årene hadde man musikksjangere som [[blues]], [[ragtime]], [[spirituals]] og arbeidersanger. Ingen av disse er jazz, men musikkretninger som dannet grunnlaget for at jazzen skulle oppstå.

=== 1910-årene ===
Da [[improvisasjon]] ble innført som et element i musikken til marsj-, salong- og ragtimebandene i New Orleans, oppsto uttrykket [[New Orleans-jazz]], med kjente navn som [[Buddy Bolden]], senere [[King Oliver]], [[Louis Armstrong]] og [[Jelly Roll Morton]].

[[Dixieland]], som blant annet [[Eddie Condon]] er kjent fra, er musikalsk sett det samme som New Orleans-jazz, men med hvite musikere. Det amerikanske [[Original Dixieland Jass Band]] utga den første jazzplate (1917), og bandets plater ble etter turne til England i 1919 de første distribuert til [[Skandinavia]].

=== 1920-årene ===
[[Fil:Jazzing_orchestra_1921.png|thumb|The King & Carter Jazzing Orchestra i [[Houston]], [[Texas]], Januar 1921.]]
Louis Armstrong var et musikalsk ideal for mange, og [[Chicago-jazz]] betegner musikk av hvite musikere i [[Chicago]] med Armstrong som forbilde.
[[George Gershwin]] hadde premiere i [[1924]] med «symfonisk jazz» i sin ''Rhapsody in Blue'', fremført av [[Paul Whitman]]s orkester, som ledd i hans «An Experiment in Modern Music» (Aeolian Hall, New York).

[[Stride piano]] er en virtuos pianojazz med sterke ragtime-elementer. Som kjente navn i denne sjangeren kan nevnes [[Fats Waller]], [[James P. Johnson]] og [[Earl Hines]]. [[Boogie-woogie]] er bluesorientert pianojazz med typiske drivende bassfigurer, spilt av blant andre [[Meade Lux Lewis]], [[Albert Ammons]] og [[Pete Johnson]].

En av de absolutt første norske jazzgrupper var [[Sixpence Jazzband]] ([[Kristiania]], 1923), og det lengstspillende, [[Bodega Band]] ble etablert i [[Trondheim]] (1929).

=== 1930-årene ===
I 1930-årene utviklet den kjente [[swing]]en seg, og store instrumentalister, komponister og orkesterledere som [[Count Basie]], [[Duke Ellington]], [[Glenn Miller]] og [[Artie Shaw]] ble kjent. Swing er en arrangert [[combojazz]], eller [[big band jazz]], med en ekstremt tett samspilt rytmeseksjon. Dette oppstår ved at de enkelte musikere spiller med en viss grad av rytmisk frihet i forhold til hverandre og til den felles grunnrytmen (''beat'').

[[String swing]] er et begrep som blir brukt i flere sammenhenger. En av dem betegner den første egne europeiske jazz-stilen, egentlig ''Hot club jazz'', som fikk innflytelse fra [[sinti]]enes musikk, blant annet ved å innføre [[fiolin]] som instrument. Denne stilen er kjent i Norge gjennom [[Hot Club de Norvége]] i 1980-årene. De franske [[Django Reinhardt]] og [[Stéphane Grappelli]] er gode eksempler på denne sjangeren.

I [[Sverige]] etableres tidsskriftet ''[[Orkesterjournalen]]'' i [[1933]], og blir verdens mest langvarige tidsskrift for jazz, tett etterfulgt av ''[[Down Beat]]'' (1934).

=== 1940-årene ===
En videreutvikling av swingen er [[bebop]], og navn som forbindes med denne sjangeren er [[Dizzy Gillespie]], [[Charlie Parker]] og [[Bud Powell]]. Bebop har fokus på solistisk improvisasjon, som regel spilt i en [[kvintett]], og kjennetegnes ved kompleks harmonikk og høyt tempo. ''[[Blue note (tone)|Blue notes]]'' er karakteristisk for denne stilen. En nordmann som bør nevnes i denne sammenheng er [[Egil Johansen (1934–1998)|Egil «Bop» Johansen]].

=== 1950-årene ===
[[Cool jazz]] ([[Miles Davis]], [[John Lewis (musiker)|John Lewis]], [[Chet Baker]], [[Stan Kenton]]) er jazz med mer strukturert komposisjon og improvisasjon enn bebop, med innflytelse fra europeisk komposisjonsteknikk. Stilen er mer [[introvert]] enn bebop, og anser seg for å være mer lyttemusikk (kunstmusikk) enn underholdningsmusikk.

I Norge dannes [[Norsk jazzforbund]] i [[1953]] og etablerer [[Buddyprisen]] året etter.

[[Hard bop]] (med navn som [[Art Blakey]], [[John Coltrane]], [[Miles Davis]] og [[Horace Silver]]) er en videreutvikling av bebop, med blikk tilbake på jazzens røtter i blues, soul og afrikansk musikk.

I [[Third Stream]] (eksempelvis [[John Lewis (musiker)|John Lewis]] og [[Modern Jazz Quartet]]) åpnes jazzbegrepet for alle mulige musikktradisjoner, blant annet europeisk kunstmusikk. Samtidig oppstår en sjanger, «New Orleans jazz revival», (1938–) eller bare «revival». I noen diskursive sammenhenger går både New Orleans og Dixielandrevival under begrepet «revival» som ser tilbake på den tradisjonelle stilen New Orleans-jazz, men musikerne som utvikler stilen tar gjerne med elementer fra de samtidige stilene, swing og bebop.

=== 1960-årene ===
I juli 1960 åpner en av de første jazzfestivalene i Europa, [[Jazz à Juan]], i [[Juan-les-Pins]] i [[Frankrike]] som en hyllest til [[Sidney Bechet]].

Norges første jazzfestivaler etableres: [[Moldejazz]] (1961) og [[Kongsberg Jazzfestival]] (1965).

[[Orkestral jazz]] ([[Gunther Schuller]] og [[Gil Evans]]) er ''Third stream'' i stort format, ofte som større komposisjoner.

I [[frijazz]] ([[Ornette Coleman]], [[Cecil Taylor]], [[Albert Ayler]], [[Sun Ra]]) begynner jazzen å løse seg fra tradisjonell rytme og harmoni – ''energy play'' istedenfor ''swing'', der uvante harmonier og støy blir benyttet som elementer. [[Cecil Taylor]]s opptreden på [[Metropol Jazz Club]] i [[Oslo]] var en milepæl i denne sammenheng, sett med norske øyne.

[[Free bop]] ([[Miles Davis]], [[Charles Lloyd]], [[Wayne Shorter]]) er en videreutvikling av Ornette Colemans og John Coltranes [[modal jazz]].

Slutten av 1960-årene innleder en ny epoke innen jazzen: jazzrock og fusion, gjennom blant andre Miles Davis' ''Bitches Brew'' og ''In a Silent Way''.

=== 1970-årene ===
[[Jazz-fusion|Fusion]] (rock-jazz) ([[Miles Davis]], [[Herbie Hancock]], [[John McLaughlin]], [[Joseph Zavinul]], [[Chick Corea]] og [[Al Di Meola]]) har elementer fra den samtidige rockmusikken, særlig elektroniske og elektronisk forsterkete instrumenter. Lydstyrken ble høyere, og jazz og rock påvirket hverandre gjensidig.

[[Akustisk jazz]] ([[Keith Jarrett]], [[Chick Corea]], [[Gary Burton]]) derimot, er en romantisk orientert stil uten elektroniske virkemidler. Sjangeren oppsto som en motvekt til rock-jazz. Musikkteoretisk var den basert på [[Ornette Coleman]]s teorier.

[[Mainstream]] ([[Oscar Peterson]], [[J.J. Johnson]], [[Phil Woods]]) er en stil avledet av en blanding av swing, tidlig bebop og Kansas City-bop. Det er den eneste av de tradisjonelle jazzstilene som fremdeles er i utvikling.

I Norge etableres [[Vossajazz]] (1973) og [[jazzlinja]] ved [[Musikkonservatoriet i Trondheim]] - nå en del av Institutt for musikk ved [[NTNU]] (1979).

=== 1980-årene ===
[[Loft (jazz)|Loft]] ([[Sam Rivers]], [[Anthony Braxton]], [[Marion Brown]], [[Roscoe Mitchell]]) er frijazz med enklere strukturer og mer melodisk utforming, med den hensikt å gjøre musikken lettere tilgjengelig for lytteren.

[[Neo-hardbop]] ([[Wynton Marsalis]], [[Roy Hargrove]], [[Terri Lyne Carrington]]) er Hardbop som i 1950-årene, med mye blues og intensitet og lite eksperimentering.

[[Oslo Jazzfestival]] starter opp i 1986.

=== 1990-årene ===
* [[Smooth jazz]] ([[David Sanborn]])
* [[Etno jazz]] ([[Anouar Brahem]])

=== 2000-årene ===
[[Hip-hop jazz]] ([[Matthew Shipp]], [[DJ Spooky]], [[Us3]], [[Guru's Jazzmatazz]], [[Roy Hargrove & The RH Factor]]) er en sammenføring av forskjellige musikkretninger fra 1990-årene, ført sammen av fargede kunstnere.

[[Nu jazz]] ([[Bugge Wesseltoft]]) er tradisjonell jazz med innflytelse fra forskjellige former av [[elektronisk musikk]].