Redigerer
Jammers Minde
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kulturkanon == ''Jammers Minde'' er tatt opp i [[Danmarks kulturkanon]].<ref name=Kulturkanonen>{{Kilde www|url=http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |tittel=Kulturkanonen, Litteratur, Jammers Minde |besøksdato=2015-10-29 |format=PDF |utgiver=[[Kulturministeriet]] |sider=110–111 |språk=dansk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131023055612/http://kum.dk/Documents/Temaer/Kulturkanon/KUM_kulturkanonen_OK2.pdf |arkivdato=2013-10-23 |url-status=død }}</ref>I sin begrunnelse skriver kanonutvalget blant annet:<ref name=Kulturkanonen/> {{sitat|''Leonoras evne til at fastholde udseende og karakter hos de mennesker, fængselsopholdet påtvinger hende berøring med, har for eftertiden opbevaret billeder af en række oftest betydningsløse mennesker, især en række kvinder, som ellers for evigt ville være forsvundet i tidens gang. Når denne temperamentsfuldt sansede og gennemlevede bog vokser til et litterært hovedværk, beror det ikke mindst på, at forfatterinden overkom at indfatte det hele i en yderst kunstfærdig og fornem sprogdragt, der kaster glans og elegance over selv de mest lurvede detaljer.''|Kanonutvalget for litteratur}} Først da ''Jammers Minde'' ble utgitt i 1869, ble det mulig å bedømme Leonora Christina som forfatter. [[Barokk]]litteratur virket jevnt over forskrudd på 1800-tallets lesere, men Leonora Christinas verk var helt annerledes, såpass nært opp til talespråket at leserne opplevde det som naturlig. ''Jammers Minde'' inspirerte [[J.P. Jacobsen]] da han skrev ''[[Fru Marie Grubbe]]''. Etter [[Kampene ved Dybbøl |nederlaget i 1864]] kunne nasjonen identifisere seg med den innesperrede kongedatteren som maktet å holde på verdigheten under de verste ydmykelser. [[Kristian Zahrtmann]] skildret livet hennes i sine malerier og gjorde beretningen levende for ettertiden.<ref>[https://tekster.kb.dk/text/adl-authors-leonora-p-root Marita Akhøj Nielsen: «Leonora Christina og hendes værker i eftertidens opfattelse», ''Myten Leonora Christina'']</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon