Redigerer James Collett (1655–1727) (avsnitt)

==Liv==
James Collett var født i London og drev som handelsmann import av trelast fra Norge. I 1683 besøkte han sin forretningsforbindelse ''Peder Nielsen Leuck'' i Christiania og ble en venn av sønnen ''Morten Lauck'' og dennes søster Karen. Han giftet seg med henne i 1686, men betraktet lenge oppholdet i Norge som midlertidig. Han virket i [[Christiania]] som [[faktor]] for engelske kjøpmenn som drev [[trelasthandel]] på Østlandet, men drev også handel på England for egen regning. Først i 1703 tok han [[borgerskap]] i Christiania, avla [[troskapsed]] til kongen og kjøpte den store bygården som ble i slektens eie til 1828. Collett var allerede omkring 1700 en av byens rikeste menn og fikk tittelen [[kommerseråd]]. Det første tiåret på 1700-tallet var en gunstig tid for handelen i Christiania, men i 1709 kom Danmark-Norge med i [[den store nordiske krig]], som påførte Collett store tap, spesielt ved [[Carl XII]]s besettelse av Christiania i 1716. [[Collettgården]] ble påført store skader, og taket mistet ved reparasjonen sin høye gavl og ble omgjort til [[valmtak]]. Likevel var han trolig Christianias rikeste mann ved sin død i 1727.<ref>Collett (1915), s. 19.</ref>

James Colletts giftermål med Karen Leuch var innledningen til en tett forbindelse mellom slektene Collett og [[Leuch]] gjennom hele 1700-tallet. Hans sønn Peter Collett gikk i kompaniskap med Peder Leuch og dannet firmaet [[Collett & Leuch]], som ble fortsatt av begge disses sønner. Hans sønnesønn var kjøpmann i Christiania [[James Collett (1728–1794)]], som ble gift med Karen Leuch (1733–1794) og oppførte Collettgårdens fløy mot [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegata]]. Deres sønn [[John Collett]] (1758–1810) overtok Collettgården og gården [[Ullevål]] i [[Aker]]. Professor [[Peter Jonas Collett|Jonas Collett]] (1815–1851), gift med forfatteren [[Camilla Collett]], var også etterkommer av den første James Collett.<ref>Collett (1883), s. 339-359</ref>

[[Fil:Collettgården.png|thumb|Collettgården i Christiania på 1800-tallet med Cappelens bokhandel på hjørnet. Gården er gjenreist på Norsk Folkemuseum.]]
James Collett kjøpte i 1703 bygården på hjørnet av [[Kirkegaten (Oslo)|Kirke-]] og [[Tollbugaten (Oslo)|Tollbugaten]], [[Collettgården]]. Den ble eid av hans etterkommere i 125 år, til sønnens sønnesønn ''Otto Collett'' (1784–1833), den siste eieren av handelshuset ''Collett & Søn'', måtte selge den i 1828. Gården var [[fredet]], men ble revet i 1939 og flyttet til [[Norsk Folkemuseum]], hvor den ble gjenreist fra 1963 til 1982.