Redigerer Jakob I av England (avsnitt)

==Regenttiden==
Jakob ble formelt kronet til konge i [[Stirling]] 29. juli 1567. Han ble oppfostret som medlem av [[Den skotske kirke|den skotske protestantiske kirken]] og utdannet av menn med [[presbyterianisme|presbyterianske]] sympatier. Under Jakob VIs tidlige styre, ble makten holdt av en rekke med[[regent]]er, der den første var [[James Stewart, 1. jarl av Moray]], hans mors illegitime halvbror. Maria flyktet fra fengselet i 1568, noe som førte til en kort periode med voldeligheter. Lord Moray beseiret Marias tropper i [[slaget ved Langside]] og tvang Maria til å flykte til England, hvor hun ble fengslet av den engelske dronningen, Elisabeth I.

Lord Moray ble myrdet av en av Marias tilhengere i 1570. Han ble etterfulgt av Jakobs farfar, [[Matthew Stewart, 4. jarl av Lennox]] som led en lignende død i 1571. Nestemann var Jakob VIs vokter, [[John Erskine, 1. jarl av Mar (død 1572)|John Erskine, 1. jarl av Mar]] som døde i 1572. Den siste av regentene var [[James Douglas, 4. jarl av Morton]] som i løpet av de to foregående regentskapene hadde vært den mektigste skotske adelsmannen, mer mektig enn regentene selv.{{Tr}} Historikeren og poeten [[George Buchanan]] var ansvarlig for Jakobs utdannelse.

Lord Morton lyktes til slutt med å knuse familiene som fortsatt støttet Maria. Hans fall ble ikke påført av Marias tilhengere, men av kongens nærmeste hoffmenn som var imponert av den unge monarken og utvidet den kongelige makten og dermed oppmuntret ham til å ta kontrollen selv.{{Tr}} Hoffmennene anklaget Lord Morton for å ha deltatt i mordet på Jakobs far. Lord Morton ble dermed stilt for retten, dømt og henrettet i 1581. Makten (i hvert fall i teorien) ble så holdt av kongen selv, fremfor av en regent.

Jakob VI hersket uansett ikke selv, men støttet seg i stedet på råd fra sine nærmeste hoffmenn. En av de viktigste adelsmennene på den tiden var Jakob VIs fetter, [[Esmé Stewart, 1. hertug av Lennox|Esmé Stewart, Seigneur d'Aubigny]], som kom fra [[Frankrike]] i 1579 og som ble gjort til [[jarl av Lennox]]. En annen mektig hoffmann var [[James Stuart, 1. jarl av Arran|James Stuart]] som ble gjort til jarl av Arran som belønning for sitt vitnemål mot Lord Morton. Siden Lord Lennox var katolikk og lord Arran hadde tilnærminger til [[episkopalisme]]n, fant de presbyterianske skotske lordene styret usmakelig. I [[raidet av Ruthven]] (1582) fanget noen presbyterianske adelsmenn, ledet av [[William Ruthven, 1. jarl av Gowrie]], Jakob og holdt ham fanget i nesten ett år på Ruthven Castle, nå kjent som [[Huntingtower Castle]] i Perthshire. Lord Arran ble også holdt igjen, og Lord Lennox ble utvist til Frankrike. Kongen og Lord Arran flyktet i 1583. Lord Gowrie ble henrettet og opprørerne ble tvunget til å flykte til England. Det skotske parlamentet, som var underlagt kongen, gjennomførte [[de sorte lovene]] som satte den skotske kirken direkte under kongelig kontroll. Disse lovene var ekstremt upopulære.{{Tr}} Presteskapet motsatte seg lovene og distanserte seg fra ham og forsøkte å holde hans innflytelse under kontroll, slik at han ikke ble så mektig at han ble modig nok til å bryte med presbyterianismen.{{Tr}}