Redigerer Jacobine Rye (avsnitt)

== Liv og virke ==
Jacobine Rye vokste opp på nedre [[Tanberg]] gård i [[Modum]].<ref>Bibbi Hauge, ''Jacobine Rye død'', nekrolog i Aftenposten den 6. februar 1939.</ref>

Fra 1883 jobbet hun som lærer på døveskolen til [[Hedevig Rosing]] (1827–1913) i [[Kristiania]].  I 1893 meldte hun overgang til folkeskolen, der hun hadde klasser med såkalt «[[tilbakestående|tilbakestående»]] barn. Hun ledet etterhvert en institusjon som ble kalt ''Oslo kommunale særskole''.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1943 | tittel = Oslo særskole: gjennom 50 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Thronsen & co | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804024 | side = }}</ref>

I 1912 var hun en av initiativtagerne til «Norske kvinders indsamling til forsvaret», og ble valgt til nestformann i arbeidskomiteen som organiserte innsamlingen av midler til de norske militære myndigheter. Som forsvarsaktivist mottok hun i 1914 mottok [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] for sitt virke.<ref name=":0" />

På Ryes initiativ ble det i 1915 startet egen undervisning for tunghørte barn i Kristiania. Undervisningen fant sted på [[Ila skole (Oslo)|Ila skole]], og Rye ble bestyrer for dette skoletilbudet. Hun utviklet selv undervisningsopplegget, og utarbeidet plansjer for lærerne som skulle lære barna god uttale. Etter et studieopphold i København i 1917<ref name=":0">{{Kilde bok| utgivelsesår = 1952 | tittel = Norske skulefolk | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102505023 | side = }}</ref> stiftet Rye foreningen «Tunghørtes Vel», som skulle ivareta de tunghørtes interesser. Foreningen skiftet senere navn til «Norges Hørselsvern», og er i dag kjent som [[Hørselshemmedes Landsforbund]]. I 1918 utga hun en veiledning kalt ''Taleundervisning'' som hjelpemiddel for lærerne ved særskolen. Rye påtok seg etter hvert selv å undervise kvinnene som skulle være barnas lærere.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010102505023|tittel=Norske skulefolk|forlag=Dreyer|utgivelsessted=Stavanger|side=|utgivelsesår=1952}}</ref> Rye samlet selv inn 20&nbsp;000 kroner for å finansiere opprettelsen av «Statens skole for talelidende», den senere [[Granhaug offentlige skole]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500061|tittel=Norske kvinner: 150 portretter|forfatter=Meyer, Ulla|forlag=Jacob Dybwads forlag|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1943}}</ref>

Rye pensjonerte seg fra skoleverket i 1926, etter å ha nådd pensjonsalderen. Fra da av viet hun all sin tid til forsvarssaken. Hun fikk i 1928 i gang forbundet ''Norske kvinners frivillige verneplikt'', som i 1945 ble omdøpt til [[Norges Lotteforbund]]. I denne organisasjonen var hun selv formann frem til hun i 1935 selv ønsket å tre tilbake. Hun ble da utnevnt til forbundet ærespresident. For dette fikk hun i 1935 [[St. Olavs Orden]].<ref>Inger Elisabeth Haavet, ''[https://nbl.snl.no/Jacobine_Rye Jacobine Rye] ''i Norsk biografisk leksikon.</ref>

Rye ønsket å bidra til å støtte den norske marinen, og med det som formål stiftet hun i 1936 «[[Forsvarsklubben av 1936]]».<ref name=":0" />

Hun døde i 1939.<ref>C. Fougner, ''[http://www.oslomilsamfund.no/gallery/portrait/81-Generalmajor+Johan+Henrik+Rye Generalmajor Johan Henrik Rye] {{Wayback|url=http://www.oslomilsamfund.no/gallery/portrait/81-Generalmajor%2BJohan%2BHenrik%2BRye |date=20160919133047 }}'' fra [[Oslo Militære Samfund]].</ref>