Redigerer Jackie Wilson (avsnitt)

== Solokarriere ==
I 1957 tegna Wilson solokontrakt med [[Brunswick Records]], ei underavdeling av [[Decca Records|Decca]]. Hans første innspilling, «Reet Petite». Sangen var skrevet av [[Berry Gordy]] og [[Billy Davis]], og disse leverte i tida som kom ei rekke slagere for Wilson: «To Be Loved», «That's Why», «I'll Be Satisfied» og «Lonely Teardrops». Den siste nådde opp til en sjuendeplass på [[Billboard]]s generelle hitliste og etablerte Wilson som R&B-stjerne, ikke minst på grunn av stemmen hans med et ekstraordinært tonespenn.<ref name="Sneum" /><ref name="Rockhall" />

Wilson hadde en svært vital sceneopptreden, noe som gav ham tilnavnet «Mr. Excitement» («herr Begeistring»). Sceneshowa hans inspirerte artister som [[Michael Jackson]] og [[Elvis Presley]].<ref name="Sneum" /><ref name="JWL" /><ref>Jim Miller: ''Flowers in the Dustbin. The Rise of Rock and Roll 1947–1977'', Simon & Schuster 1999, ISBN 9780684808734, side 160.</ref>

I 1958 røyk Davis og Gordy uklar med Wilsons manager Nat Tarnopol, og de forlot teamet.<ref name="JWL" /> Wilson utvida nå repertoaret til ballader, bearbeida opera-arier og stoff innen «easy listening». Han hadde hits med «Doggin' Around», «Night», «Baby Workout», «Alone At Last» og «My Empty Arms».<ref name="Toppman" /> I 1961 lagde han albumet ''You Ain't Heard Nothin' Yet'', en hyllest til [[Al Jolson]], som han beundra stort og omtalte som «tidenes største entertainer».<ref>Gary Giddins: ''Rhythm-a-ning: Jazz Tradition and Innovation'', Da Capo 2000, ISBN 9780306809873, side 148–149.</ref><ref>Anthony Heilbut: ''The Fan Who Knew Too Much. Aretha Franklin, the Rise of the Soap Opera, Children of the Gospel Church, and Other Meditations'', Knopf Doubleday Publishing 2012, ISBN 9780307958471, side 126.</ref>

På midten av 1960-tallet spilte Wilson inn et album med [[Count Basie]] og en serie duetter med [[rhythm-and-blues]]-legenden [[LaVern Baker]].  Solokarrieren lå imidlertid moe i dødvanne. I 1966 inngikk han et samarbeid med produsenten [[Carl Davis]], noe som førte til et comeback med hitlåtene «Whispers (Gettin' Louder)», «(Your Love Keeps Lifting Me) Higher and Higher» og «I Get the Sweetest Feeling». Den siste blei etter hvert en stor slager, Wilsons siste på poplistene. Han fortsatte imidlertid å ha en del gode plasseringer innen R&B, der hans siste hit var «You Got Me Walkin'» i 1972. Alt i alt hadde han 47 sanger inne på de amerikanske R&B-listene, og av disse kom 24 også inn blant de 40 øverste på den generelle pop-lista.<ref name="Rockhall" /><ref>[http://www.allmusic.com/artist/jackie-wilson-mn0000108826/awards Oversikt over Wilsons plasseringer] på amerikanske hitlister på nettstedet Allmusic.com; besøkt 2. februar 2016.</ref>