Redigerer Jacket (avsnitt)

=== Fagverkskonstruksjonene ===
Fagverket er bæresystemet som består av et romlig rammeverk med staver som tar strekk eller trykk. Fagverket er av [[stål]] og består av følgende deler som er [[Sveising|sveist]] sammen:
* Legger (engelsk ''leg''), som er vertikale sirkulære rør og som i hovedsak tar trykklaster.
* Staver (engelsk ''brace'' og ''chord'') er sirkulære rør som veksler på å ta strekk og trykk. Hovedformålet er å reduserer knekklengdene på leggene og å overføre horisontallastene ned til fundamentet. Stavene er gode til å ta strekk- og trykklaster, men er ikke så gode til å ta bøyelaster. En unngår ofte å ha horisontale stag i skvalpesonen, for å unngå variable oppdriftslaster og slamminglaster på stagene. 
* Knutepunkter (engelsk ''nodes'') – der staver og legger knyttes sammen. De brukes også til å knytte sammen to eller flere staver.

==== Legger og staver ====
Ved å bygge stavene i triangler kan en overføre alle laster enten i trykk eller strekk. Det gir en sterk konstruksjon med liten vekt. Når jacketen utsettes for en last betydelig lavere enn designlasten vil den oppføre seg lineært, der en kan bruke en analogi til en elastisk fjær. Det er da enkelt å beregne lastene i hver enkelt stav. Basert på kapasiteten til hver enkelt stav kan en finne ut når og hvilken stav som vil svikte først. Dersom fagverket er det en kaller statisk bestemt kan en ikke laste på mer enn til den første staven svikter. Dersom konstruksjonen er redundant, er det alternative fordelinger av lastene i stavene. Avhengig av deformasjonsegenskapene til stavene som svikter, kan det være betydelig styrke igjen selv om en stav svikter. Den vil da svikte i det en kaller en bruddmekanisme som omfatter flere staver. Kraftstrømmen i en jacket er fra toppen der en har vekter fra dekket og de største bølgelastene, og nedover. Svikten er styrt av lastene over bruddstedet. En jacket vil ha en rekke bruddmekanismer. Dersom en har optimalisert, kan teoretisk alle bruddmekanismene oppstå samtidig.<ref>Jesper Tychsen og Martin Dixen: Wave kinematics and hydrodynamic loads on intermediate water depth structures inferred from systematic model testing and field observations - Tyra field extreme wave study 2013-15, OSCR2016, Stavanger, 2016.</ref>

Staver som er satt sammen symmetriske om midtlinjen i et fagverk, er gunstigst for [[knekking]] da det ikke gir særlig sekundæreffekter. Det er en fordel at kryssende diagonaler festes innbyrdes i krysspunktet.<ref>[[Arne Selberg]]: Stålkonstruksjoner, Tapir forlag, Trondheim, 1972, side 419f.</ref>

==== Knutepunkt ====
Det brukes vanligvis [[Sveising|sveiste]] knutepunkt, men det brukes også [[Støpejern|støpte]] knutepunkter dersom en har en komplisert geometri.<ref>Broughton, P., Hayes, R., Wood, A., & Komaromy, S. (1997). CAST STEEL NODES FOR THE EKOFISK 2/4J JACKET. Proceedings of the Institution of Civil Engineers-Structures and Buildings, 122(3), 266-280.</ref> Det kan også brukes [[Smiing|smidde]] knutepunkt.

De klassifiseres ofte som enten T-, Y-, X- eller K-knutepunkt. De har sine fordeler og ulemper:
* Generelt blir [[spenningskonsentrasjon]]ene størst i X-knutepunkter, så i Y-knutepunkter og lavest i K-knutepunkter.<ref>Lotsberg Inge: Fatigue Design of Marine Structures, Cambridge University Press; 1st edition, 2016, side 257.</ref>
* K-knutepunkt med høy betavinkel og X-knutepunkt er mest sårbare for gjennomgående sprekker.<ref>John Sharp: Flooded member detetection, presentasjon Petroleumstilsynet, 2006 - https://www.ptil.no/contentassets/24974571fd8442bea4c21d3679d93a8e/pos-dk07-136-r01---report-on-work-on-ageing-structures.pdf</ref>