Redigerer Jødisk mytologi (avsnitt)

== Talmud ==
Det jødiske folks tendens til tilpasse seg naboenes [[Hedendom|hedenske]] skikker, til tross for at det har blitt fordømt av jødiske [[profet]]er, kom tilbake med stor styrke i løpet av den talmudiske tid. Imidlertid er bortimot ingen mytologi lånt før i tidene med Midrash og Talmud da det kan bli beskrevet som mystisisme framsto i de kabbaliske skolene. Et slikt aspekt var framtoningen av «Shedim», eller demoner, som ble allestedsnærværende for jøder flest<ref>Dennis, G.: «Demons and Demonology», ''The Encyclopedia of Jewish Myth, Magic, and Mysticism''</ref> med den økende tilgangen til studier av Talmud etter at trykkeriprosessen ble oppfunnet.

Et eksempel på typisk mytologi i Talmud (חולין נט ע"ב - ע"ב, ''Chullin 59b'') eksisterer som en diskusjon om en gigantisk [[hjort]] og en gigantisk [[løve]] som begge oppholder seg i en [[Mystikk|mytisk]] skog kalt «Dvei Ilai». Hjorten er kalt for «keresh», løven for «tigris», og det ble sagt at løven var så stor at det var et mellomrom på ni fot i flikene av lungene hans. Den romerske keiser [[Hadrian]] spurt en gang en [[rabbiner]] om å vise am en løve ettersom alle løver kan bli drept, men rabbineren avslo og pekte ut at dette var ikke en normal og ordinær løve. Keiseren insisterte og rabbineren tilbød ham da løven i «Dvei Ilai». Denne brølte en gang fra en 400 ''amot''<ref>300 amot = ca 150 meter</ref> og bymurene i [[Roma]] falt i grus. Deretter kom ham til 300 amot og brølte igjen og fortennene og kinntennene til Romas menn falt ut. Fortellingen skal ikke bli fortolket bokstavelig, men er typisk for en rekke av tilsvarende tilsynelatende mytiske fortellinger som går igjen gjennom hele Talmud og som er en felles kilde for materialer for jødisk [[eksegese]] (skriftfortolkninger).

Autoritetene på Talmud synes å være særlig påvirket av populære begreper innenfor folkelig [[medisin]]. Troen på «det onde øye» var også rådende i talmudisk tid og stundom ble varsler tatt alvorlig, skjønt i en del tilfeller gjenkjent som kun populære trosforestillinger. Således mens det var erklært at det førte med seg uhell å gjøre ting to ganger, som spise, drikke, eller vaske<ref>Pesachim 109b</ref>, rabbiner Dunai anerkjente dette som en eldre tradisjon.<ref>ib. 110b</ref> En bemerkelsesverdig sedvane som er nevnt i Talmud er skikken med å plante et tre når et barn blir født og tvinner sammen for å danne en ''huppah'' når de gifter seg<ref>Gittin 57a</ref>, skjønt denne vanen kan være av [[Persia|persisk]] opprinnelse og den er også gjenfunnet i [[India]]<ref>Crookes, W.: «Folk-Lore», vii.</ref>

Det kan være mulig å skille ut i de haggadiske legender med bibelske figurer de delene som sannsynligvis dannet deler av de opprinnelige redegjørelser fra de som har blitt utviklet av skriftfortolkninger av haggadistene.

De unike i den talmudiske stilen, både det som angår den nedtegnet mening og det som er avledet av skriftfortolkninger, som de mange steder som synes være mytologiske komponenteter av en langt større Halakha-innhold, er det innhold som er svært ulike andre kulturers rene fortellende historier.