Redigerer Jødefeiden 1813 (avsnitt)

==Motskriftene==
Grosserer [[Gottleb Euchel]] skrev et motskrift ''Til evig Fred'' (1813) som påviste at Thaarup bare hadde benyttet argumenter fra gamle antisemittiske skrifter som allerede var blitt motbevist. Han oppfordret videre Thaarup til å anvise bare et enkelt sted i jødenes lovbok som tillater dem å utøve vold mot kristne eller å begå mened mot dem.

Dessuten opptrådte juristen og etatsråden [[Johan Hendrich Bærens]] mot Thaarup med en artikkel i ''[[Nyeste Skilderie af Kjøbenhavn]]'' og med et selvstendig skrift ''Tillæg til Moses og Jesus'' (1813), hvor han påviste at jødene i København hadde oppfylt sine moralske og borgerlige plikter like godt som enhver kristen, og at de til og med, sammenlignet med de dårlige forholdene de hadde levd under, hadde faktisk vist en imponerende forbedring av generell utdannelse i løpet av de foregående tiår. I tillegg ramset han opp en lang rekke av personer av jødisk herkomst som var fremtredende skikkelser i det danske samfunn.

Thaarup svarte igjen i skriftet ''Aftvunget Svar'' hvor han startet med å fremheve at det absolutt ikke var hans mening å ville legge jødene for hat, for deretter å fortsette med å gjenta de samme beskyldningene fra sitt tidligere skrift.

Flere andre utga skrifter til forsvar for jødene, blant annet [[Jens Baggesen]] med skriftet ''Om Jøderne'' og [[Johan Werfel]] som opprettet uketidsskriftet ''Nordlyset'' utelukkende skrevet med det formål å gjendrive Thaarup. Også [[Jens Kragh Høst]] sto opp mot Thaarups beskyldninger. Han utga en dansk oversettelse av det opprinnelige tyske motskriftet mot Buchholz skrevet av [[August Ferdinand Lueder]] kalt ''Om Jødernes Forædling ved Regeringen'' (1813). Jens Kragh Høst tilføyde dessuten et tillegg til boken som gjennomgikk de tidligere 25 års økonomiske forhold i Danmark og effektivt gjendrev den ofte fremførte påstanden om at det var jødene som var skyld i Danmarks dårlige økonomi. Det fremkom anonymt i boken, men var skrevet av etatsråd [[Mendel Levin Nathanson]].

I tillegg skrev dikteren [[Steen Steensen Blicher]] skriftet ''Bør Jøderne taales i Staten?'' (1813) som var et ubetinget ja til tittelens spørsmål.