Redigerer Jákup Dahl (avsnitt)

== Yrkesliv og politisk arbeid ==
[[Fil:Dahl. Waagstein, Djurhuus 1900.jpg|thumb|upright|Studenter i København i 1900. Bak fra venstre: Jákup Dahl, Magnus Dahl og Jógvan Waagstein. Foran fra venstre: Janus Djurhuus, Petur Dahl og Oluf Skaalum.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kamban, Hanus|år=2001|tittel=J.H.O. Djurhuus. En litterær biografi|forlag=Odense Universitetsforlag|side=129|språk=dansk}}</ref> {{Byline|Føroya Landsbókasavn}}]]

I 1908 vendte han tilbake til Tórshavn, hvor han ble ansatt som lærer ved middel- og realskolen samt lærerseminaret. Året etter ble han vidkjent for sin motstand mot dansk som undervisningsspråk på Færøyene. På denne tiden ble lærere som avvek fra dansk som undervisningsspråk, rapportert til myndighetene. I 1908 utgav han det første læreverket til færøysk språkopplæring, ''Føroysk mállæra til skúlabrúks''.<ref name="snar" /> I 1909 ble han valgt inn i styret for folkehøyskolen [[Føroya Fólkaháskúli]] i Tórshavn.<ref name="dbl" />

Blant Dahls elever i Tórshavn var den senere forfatteren [[William Heinesen]]. Heinesen skildret i ettertid en hverdagslig situasjon som kan ha vært med på å prege Dahls språkpolitiske kamp:<ref>{{Kilde www |url=http://www.faroeartstamps.fo/index.php?side=867610aa501dce514813d8d39cde3f89%23Dansk |tittel=Faroese Child Songs |utgiver=Postverk Føroya |dato=20. november 2005 |besøksdato=5. juli 2014 |språk=engelsk, tysk, fransk, dansk, færøysk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20060619105113/http://www.faroeartstamps.fo/index.php?side=867610aa501dce514813d8d39cde3f89%23Dansk |arkivdato=2006-06-19 }}</ref>

{{Sitat|Præst Jacob Dahl var også vor lærer i sang. I disse sangtimer, under hvilke der naturligvis kun måtte synges danske sange, var omtrent hele skolen stuvet sammen i et enkelt værelse. Her herskede en ubeskrivelig mangel på luft og et opstyr, som man aldrig kan glemme. Det var begribeligvis umuligt for en enkelt lærer at holde skik på 30–40 vilde krabater, der næsten kun var ude på at gøre fortræd. Dahl prøvede altid først med det gode, men det mislykkedes næsten altid, og så slog han ind på en anden kurs og optrådte med strenghed, uddelte trusler og anmærkninger over en lav tærskel, slog efter de nærmeste urostiftere med violinbuen, hvilket stundom havde til følge, at den flossede op og blev uanvendelig. Det hændte også næsten altid i disse forrykte timer, at en eller to violinstrenge brast, ja undertiden alle fire, til tøjleløs morskab for hele forsamlingen. Hver gang jeg i en kunsthistorie ser en gengivelse af Michelangelos dommedagsbillede, må jeg tænke på disse sangtimer – på de ulykkelige sammenpakkede og forvredne menneskekroppe, der i den døvende hede sad, lå og stod på bænke, borde og gulv, vrælende Vift stolt på Codans bølger i vilden sky, mens de kastede papirkugler og viskelædere efter hverandre eller sloges og blødte næseblod, og på den magtesløse lærer, der med svedig pande stod og søgte at fæstne sprungne strenge til sin violin.}}

Dahl ble presset til å fratre lærerstillingen i 1912, etter å ha snakket færøysk med elevene. [[Louis Zachariasen]], og [[Símun Pauli úr Konoy]] måtte fratre av samme grunn.<ref name="Debes">{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|år=2001|tittel=Færingernes land. Historien om den færøske nutids oprindelse|utgivelsessted=København|forlag=Multivers|side=34–37|språk=dansk|isbn=87-7917-039-0}}</ref> Samme år ble Dahl [[sogneprest]] på [[Suðurstreymoy]]. Sammen med noen andre prester, i første rekke vennen A.C. Evensen, sogneprest på [[Sandoy]], arbeidet han for å gjøre færøysk til kirkespråk. Derfor oversatte de liturgi, prekener, bibelske tekster og salmer til færøysk. Liturgien var ferdig oversatt i 1918/1919, men ble ikke trykket før i 1929 og godkjent av myndighetene før i 1930.<ref name="snar" /> Kravet om færøysk som kirkespråk kom naturlig med overgangen fra danske til færøyske prester.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Helgi Person|år=2012|tittel=Språkstrid og religion på Færøyene. Hvilken innflytelse hadde språkstriden på religionen på Færøyene?|forlag=Universitetet i Oslo|kommentar=Masteroppgave i religion og samfunn|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32866/oppgavemalword2007.pdfxlidugt.pdf?sequence=1|språk=norsk|side=91–92}}</ref>

Prost [[Fríðrikur Petersen]] døde i 1917. A.C. Evensen tok hans plass som prost, men døde samme år. Da myndighetene skulle velge hans etterfølger i 1918, falt valget på Dahl, som ble foretrukket foran en dansk kandidat. Avgjørelsen ble forsvart av den danske justisministeren [[Carl Theodor Zahle]]. Amtmann [[Svenning Rytter]], politimesteren, dommeren og redaktør [[Oluf Skaalum]] i ''[[Dimmalætting]]'' fratrådte sine stillinger i protest.<ref name="Debes" /> Før dette hadde ikke kirken formelt involvert seg i språkstriden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jacobsen, Helgi Person|år=2012|tittel=Språkstrid og religion på Færøyene. Hvilken innflytelse hadde språkstriden på religionen på Færøyene?|forlag=Universitetet i Oslo|kommentar=Masteroppgave i religion og samfunn|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32866/oppgavemalword2007.pdfxlidugt.pdf?sequence=1|språk=norsk|side=77}}</ref> Dahl var prost på Færøyene frem til sin død i 1944. På forespørsel fra ungdomslaget i [[Vestmanna]] godkjente han den første gudstjenesten som utelukkende var på færøysk i 1927, og holdt selv prekenen for en fullsatt kirke.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Fonsdal, Jóannes m.fl.|år=1995|tittel=Kirkjan í Vestmanna|utgivelsessted=Vestmanna|side=194–195|språk=færøysk}}</ref> Han ble selv den første presten som forrettet en hel gudstjeneste på færøysk.<ref name="dbl" />

=== Offentlige verv ===
Frem til 1923 var prosten selvskrevent, i navnet kongevalgt,<ref name="snar" /> medlem av den færøyske nasjonalforsamlingen, Lagtinget. På Lagtinget stemte han med Sjálvstýrisflokkurins gruppe,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Árni|år=2002|artikkel=Jacob Dahl|tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit|bind=2|side=262|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Løgtingið|språk=færøysk|url=http://www.logting.fo/Ymiskt/Løgtingssøgan%202.pdf|besøksdato=2021-09-03|arkiv-dato=2006-09-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060927172444/http://www.logting.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf|url-status=død}}</ref> ledet av Jóannes Patursson. I 1920 ble han formann i Lagtingets kommisjon for utgivelse av færøyske skolebøker.<ref name="dbl" />

Senere ble han styreformann ved sjømannshjemmet i Tórshavn i 1923, styremedlem i Føroya málfelag i 1933, formann i Lagtingets fond for færøyske kirkelige utgivelser (Føroyskt Kirkjumál) i 1934 og formann i [[speiderbevegelsen|speiderorganisasjonen]] [[KFUM]] i Tórshavn i 1938.<ref name="dbl" />