Redigerer Ithaka (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Olivetree 1500yrs.jpg|thumb|Oliventre på Ithaka som hevdes å være minst 1500 år gammel.]]
Øya har vært bosatt siden 2000-tallet f.Kr. Den kan ha vært hovedstaden for [[Kefallinia]] under den [[Mykene|mykenske]] [[bronsealder]]perioden, og bystat for kongedømmet styrt av [[Odyssevs]]. [[Romerriket|Romerne]] okkuperte øya på 100-tallet f.Kr. og ble senere en del av [[Østromerriket|Det bysantinske rike]]. [[Normannerne]] hersket over Ithaka på [[1200-tallet]], og etter et kort [[Det osmanske rike|osmansk herredømme]] ble øya og de øvrige joniske øyene underlagt [[republikken Venezia]].

Ithaka ble okkupert av [[Frankrike]] under [[Freden i Campo Formio|Campo Formio-avtalen]]. Den ble frigjort av felles russisk-tyrkisk styrke i [[1798]], før den ble en del av [[den septinsulære republikk]] («republikken til de syv øyene»). Den ble på nytt besatt av Frankrike i [[1807]], men frigjort av [[Storbritannia]] i [[1809]]. Under [[Paris-traktaten av 1815]] ble Ithaka en stat innenfor De forente stater av De joniske øyer, et protektorat under [[det britiske imperiet]]. I 1830 anmodet lokalsamfunnet om å få bli en del av den nyopprettede nasjonen [[Hellas]]. Under [[London-traktaten av 1864]] ble Ithaka, sammen med de øvrige joniske øyene, avgitt til Hellas som et vennligsinnet diplomatisk håndslag av vennskap overfor Hellas' nye og anglofile kong [[Georg I av Hellas]]. Britene beholdt landets privilegerte bruk av havnen på Korfu.<ref>[http://41.1911encyclopedia.org/I/IO/IONIAN_ISLANDS.htm «Ionian Islands»"]  {{Wayback|url=http://41.1911encyclopedia.org/I/IO/IONIAN_ISLANDS.htm |date=20060504044609 }} (history), ''Encyclopaedia Britannica'', 1911-utgaven.</ref>

=== De første øyboerne ===
Opprinnelsen til de første folkene som bosatte seg på øya, noe som skjedde i løpet av den siste [[neolittisk tid|neolittiske tiden]] (4000–3000 f.Kr.), er ikke klart. Spor av bygninger, murer og veger fra denne tiden har vist at det eksisterte liv og sivilisasjon og det fortsatt så i løpet av tidlig [[bronsealder]] (3000–2000 f.Kr.). I årene 2000–1500 f.Kr. utvandret en del av befolkningen til andre deler av øya. Bygninger og murer  som har blitt undersøkt fra denne perioden, synes at leveviset var relativt primitivt.

=== Mykensk tid ===
[[Fil:Kefallonia IthakiWW.jpg|thumb|right|Ithaka er den midtre øya. Den større [[Kefallinia]] liegger umiddelbart til dens vestlige side. Den lille øya øverst til høyre er den ubebodde  [[Atokos]] (Satellittfoto fra [[NASA]]).]]
I løpet av [[Mykene|mykensk tid]] (1500–1100 f.Kr.) hadde Ithaka sitt høyeste nivå i sin antikke historie. Hovedsakelig basert på ''[[Odysseen]]'' og muntlig tradisjoner er det antatt at øya ble hovedstaden i et jonisk kongedømme. Det omfattet også omliggende land og ble omtalt som en av de mektigste statene på denne tiden. Øyboerne ble karakterisert som dyktige sjøfolk og utforskere som gjorde dristige sjøreiser til andre deler av [[Middelhavet]].

De [[Epos|episke]] [[Poesi|diktene]] til [[Homer]], ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'' har spredt noe lys på bronsealderens Ithaka. Disse diktene er generelt antatt å ha blitt diktet en gang på 800- eller 700-tallet f.Kr., men kan ha gjort bruk av eldre [[mytologi]]ske og poetiske tradisjoner; deres beskrivelser av helten Odyssevs og hans kongedømme over Ithaka og de omliggende øyene og fastlandet, har antagelig bevart en deler minner om den politiske geografi, skikker og samfunn på denne tiden.

Etter den mykenske perioden synes det som om øyas innflytelse minsket og den ble isteden underlagt den største av de nærmeste øyene.

=== Hellenistisk tid ===
I løpet av [[klassisk tid]]  (800–180 f.Kr.), fortsatt uavhengig organisert liv på de nordlige og sørlige delene av øya. I sør i området ved Aetos, ble byen Alalcomenae grunnlagt. Fra denne perioden er det funnet mange objekter av betydelig historisk verdi. Blant disse er det mynter med navnet Ithaka preget og bildet av Odyssevs, noe som kan antyde av øya var selvstendig og selvstyrt.

I henhold til de ulike periodene, erobringer og omstendigheter, har øya befolkning endret seg. Selv om det ikke finnes noen fast numerisk informasjon før på tiden under [[republikken Venezia]], er det beregnet at fra den mykenske til den [[Østromerriket|bysantinske]] tiden var antallet øyboere opp til et par tusen. Disse levde hovedsakelig på den nordlige delen av øya. I [[middelalderen]] minsket befolkningen grunnet angrep fra [[pirat]]er og [[tyrkere]], noe som tvang befolkning til etablere samfunn i fjellene.

=== Osmansk tid ===
[[Fil:Port Bathy and Capital of Ithaca.jpg|thumb|Ithaka med hovedhavnen, maleri av [[Edward Dodwell]] (1821).]]
I [[1470]] nådde tyrkiske styrker øya og mange av øyboerne flyktet fra den i frykt for de nye [[muslim]]ske herskerne. De som ble igjen skjulte seg i fjellene for å unngå pirater som kontrollerte sundet mellom [[Kefallinia]] og Ithaka og buktene på øya. I de neste fem årene gjorde både tyrkerne og venetianere diplomatisk krav på øya. Besittelsen ble til sist tatt av det tyrkiske, [[Det osmanske rike|osmanske rike]] fra [[1484]] til [[1499]]. I denne perioden ble venetianere langt sterkere og en betydelig maktfaktor med en organisert flåte. De forfulgte sine interesser på De joniske øyer, og i 1499 brøt det ut krig med osmanerne. Den allierte flåtene til venetianere og [[Spania|spanjolene]] beleiret Ithaka og de andre øyene. Fra [[1500]] og framover kontrollerte Venezia øyene. I henhold til en avtale av 1503 skulle Ithaka, Kefallinia og [[Zakynthos]] bli kontrollerte av Venezia, men [[Lefkada]] ble avgitt til tyrkerne.

=== Den franske perioden ===
Noen få år etter [[den franske revolusjonen]] havnet De joniske øyer under styret til [[den første franske republikk]] ([[1797]]–[[1798]]), og Ithaka ble gjort hedershovedstad av Kefallinia, Lefkada og deler av det greske fastlandet som ble gjort til det franske ''département Ithaque'' (prefekturet var ved [[Argostoli]] på Kefalonia).

Befolkningen ønsket franskmennene velkommen og som tok kontroll over de administrative og lovmessige systemer, men senere førte tung skattlegging til raseri blant øyboerne. I løpet av denne korte historiske perioden kom nye ideer om system og sosial struktur til prege befolkningen. Mot slutten av 1798 ble franskmennene fordrevet av [[Russland]] og Det osmanske rike i fellesskap ([[1798]]–[[1807]]). [[Korfu]] ble den nye hovedstaden for de joniske stater og dens styre var [[demokrati]]sk med et senat bestående av fjorten medlemmer hvor Ithaka hadde en av dem.

Ithakas skipsflåte fikk en vekst da den fikk lov til frakte last opp til havnene i [[Svartehavet]]. I [[1807]], i henhold til en enighet med Det osmanske rike, havnet De joniske øyer atter under fransk styre ([[1807]]–[[1809]]). Franskmennene forberedte seg på å møte den mektige britiske flåten ved å bygge en festning i [[Vathy]].

Framtredende borgere fra Ithaka deltok i den hemmelige greske motstandsbevegelsen [[Filiki Etairia]] som var medvirkende i å begynne [[Den greske selvstendighetskrigen|den greske revolusjonen og uavhengighetskrigen]] i [[1821]] mot den osmanske undertrykkelsen, og greske soldater søkte tilflukt på øya. I tillegg deltok øya i beleiringen av [[Messologi]], og i sjøslagene med osmanske skip i Svartehavet.