Redigerer Italikere (avsnitt)

== Historie ==
=== Kobberalderen ===
[[Fil:Scena di duello R6 - Foppe - Nadro (Foto Luca Giarelli).jpg|thumb|[[Helleristning]]er i [[Nadro]], Lombardia.]] 
Levninger av sen forhistorisk tidsalder har blitt avdekket i [[Liguria]] og [[Lombardia]], eksempelvis helleristninger og utskjæringer i stein i [[Val Camonica]]. Det mest kjente oldtidsfunnet er kanskje ismannen [[Ötzi]], en mumifisering av en jeger i fjellene som ble funnet i en isbre i [[Ötztal-Alpene]] i [[Tirol]], datert til ca 3 300 f.Kr.<ref> [http://www.iceman.it/en/node/233 «Description of the Discovery»]  {{Wayback|url=http://www.iceman.it/en/node/233 |date=20111213024011 }} (engelsk) ved nettstedet til det arkeologiske museum for Sør-Tyrol</ref> I løpet av [[kobberalderen]], da begynnelsen på metallarbeid begynte å bre seg, migrerte indoeuropeiske folk til Italia. Tilnærmet fire bølger med befolkningsforflytninger fra til [[Alpene]] har blitt antatt på grunnlag av [[arkeologi]]ske spor.<ref> Mallory, J. P.; Adams, Douglas Q.: Italic languages i: ''Encyclopedia of Indo-European Culture'', s. 315-319</ref> [[Remedellokulturen]] (italiensk: ''Cultura di Remedello''), utviklet i løpet av 3000-tallet f.Kr. i nordlige Italia, kan muligens assosieres med den første bølge av [[urindoeuropeere]] som kom inn i Italia og bosatte seg i Podalen.<ref> [http://nuke.costumilombardi.it/Portals/0/kà%20cartina%20Remedello%20300.jpg Remedellokulturen, kart]</ref>

=== Tidlig og midtre bronsealder ===
Fra slutten av 3. til tidlig på 2. millennium f.Kr. kom det stammer fra både nord og fra det sørlige området som i dag er Frankrike og fra [[Den iberiske halvøy]] som brakte med seg [[klokkebegerkulturen]],<ref> Bradley, Richard (2007): ''The prehistory of Britain and Ireland'', Cambridge University Press, ISBN 0-521-84811-3. s. 144</ref> og som gjorde bruk av [[bronse]]. Det er avdekket i Podalen, i [[Toscana]], og langs kysten av [[Sardinia]] og [[Sicilia]].

Fra midten av 2. millennium f.Kr. utviklet [[Terramarekulturen]]<ref> Pearce, Mark (1. desember 1998): «New research on the terramare of northern Italy» i: ''Antiquity''.</ref> seg i Podalen. [[Terramarekulturen]] har sitt navn fra rester av den svarte jorda (''terra marna'') som har blitt avdekket i bolkningshauger og som lenge etter tjente som [[gjødsel]] for lokale bønder. De var fortsatt [[jegere og samlere]], men hadde tamdyr og var relativt gode smeder og metallarbeidere, støpte bronse i former av stein og leire. De drev også en del landbruk, kultiverte bønner, vinranker, [[hvete]] og [[lin]]. Latino-faliskiske folket har blitt assosiert med denne kulturen, særlig av arkeologen [[Luigi Pigorini]] (1842–1925).<ref> [http://dare.uva.nl/document/123520 The Lation Dialect of the Ager Faliscus. 150 Years of Scholarship, Part I] (PDF)</ref><ref>Tikkanen, Karin Westin (2012): [http://www.archaeologybulletin.org/article/download/bha.22113/540 «The Consequences of Truth»] {{Wayback|url=http://www.archaeologybulletin.org/article/download/bha.22113/540 |date=20131213230359 }} (PDF) i: ''Bulletin of the History of Archaeology'' Vol. 22, No. 1, 2012, 19-29</ref>

=== Sen bronsealder ===
Fra sent på 2. millennium til tidlig i 1. millennium f.Kr. dominerte opphavet til [[villanovakulturen]] i sen [[bronsealder]], beslektet med den sentraleuropeiske [[urnemarkskulturen]], og dominerte Den italienske halvøya og erstattet den foregående kulturen [[appenninekulturen]].<ref> Coles, John M.; Harding, A. F. (1979): ''The Bronze Age in Europe: An Introduction to the Prehistory of Europe C. 2000–700 BC'', Methuen, s. 422</ref> Bosetningene var vanligvis i små dimensjoner, bygde på høydedrag og omgitt av befestningsverker som [[bygdeborg]]er. Økonomien var hovedsakelig basert på jordbruksaktiviteter og metallurgi. De praktiserte [[kremasjon]] og gravla sine døde i keramiske urner som hadde en særskilt form av dobbelkjegle. Generelt har kulturen blitt funnet over det meste av Italia fra [[Veneto]] til østlige Sicilia, skjønt de var mest tallmessige i den nordlige og sentrale delen av Italia. De viktigste bosetningene som er avdekket er de i Frattesina i regionen [[Veneto]], [[Pietra di Bismantova|Bismantova]] i [[Emilia-Romagna]] og i nærheten av [[Monti della Tolfa]] nord for Roma. Osko-umbrierne, de adriatiske venetere, og muligens også latino-faliskiene, har blitt knyttet til denne kulturen.

På 1200-tallet f.Kr. kom urkeltere (antagelig etterkommerne til folket [[Lepontii]]) fra området av dagens [[Sveits]], østlige Frankrike og sørvestlige [[Tyskland]], også knyttet til urnemarkskulturen, inn i nordlige Italia, da [[Lombardia]] og østlige [[Piemonte]], og utviklet [[canegratekulturen]] (navngitt etter funn i [[Canegrate]] i Lombardia.<ref>{{Kilde www |url=http://nuke.costumilombardi.it/Portals/0/k%C3%A0%20cartina%20canegrate%20500.jpg |tittel=Canegratekulturen, kart |besøksdato=2013-12-13 |arkiv-dato=2017-01-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170112195753/http://nuke.costumilombardi.it/Portals/0/k%C3%A0%20cartina%20canegrate%20500.jpg |url-status=yes }}</ref> Ikke lenge etter gikk de opp hos de innfødte eller stedegne [[ligurere]] og framskaffet en blandet [[golaseccakulturen]] i nordlige Italia.<ref> Ridgeway, Francesca (1979) i: David Ridgeway, Francesca Ridgeway, red.: ''Italy Before the Romans'', Academic Press; [https://archive.today/20130421170756/img641.imageshack.us/img641/6214/italiabronz.png golaseccakulturen, kart]</ref>

=== Jernalderen ===
I tidlig jernalder viste den relativt ensartete ur-villanovakulturen en fragmentering. I Toscana og i deler av Emilia-Romagna ble denne kulturen etterfulgt av [[villanovakulturen]]. Denne har blitt forsøkt knyttet til de ikke-indoeuropeiske etruskerne. I sør for elven [[Tiber]] (''Latium Vetus''), oppsto den latinske [[latialkulturen]] (italiensk: ''Cultura laziale''), en variant av villanovakulturen. I nordøst på Den italienske halvøya oppsto estekulturen til de adriatiske venetere. I omtrentlig samme periode, fra deres kjerneområde i sentrale Italia (dagens regioner [[Umbria]] og [[Sabina]]) begynte osko-umbrierne å emigrere i ulike befolkningsbølger (''[[Ver sacrum]]'', «hellig vår») til sørlige [[Latium]], [[Marche]] og hele den sørlige halvdelen av Italia, erstattet eller gikk opp i tidligere stammer som opikere (''opici'') og oinotriere som var bosatt der før dem.