Redigerer Italias historie i senantikken og middelalderen (avsnitt)

== Frankiske konger ==
På pavelig oppfordring invaderte [[Karl den store]] det langobardiske kongedømmet i [[774]] og annekterte dette. I [[782]] ble Karl den stores tredje sønn, [[Pippin av Italia]] kronet til konge over Italia av pave [[Hadrian I]], og dette innledet en periode med [[Frankerne|frankiske]] konger fram til kongedømmet Italia ble stått sammen med [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|Det tysk-romerske riket]] i [[962]], noe som skulle vare fram til oppløsningen av dette i [[1806]], i hvert fall for den nordlige delen av landet. 

Deler av kysten og hele det det sørlige Italia var under langobardisk eller [[Bysants|bysantisk]] kontroll, og [[Republikken Venezia]] var en av flere uavhengige statsdannelser. Etter fredsavtalen ''Pax Nicephori'' fra [[803]] mellom Karl den store og den bysantinske keiseren Nikeforos I Logothetes var venetiansk uavhengighet sikret da de to toneangivende makthaverne i området garanterte byens uavhengighet. I kjølvannet av denne skiftet Venezia formelt side over på den frankiske siden.