Redigerer
Israels bombing av Irans ambassade i Damaskus
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Analyse == Denne hendelsen var den første i sitt slag siden USAs bombing av den kinesiske ambassaden i [[Beograd]] i 1999.<ref>{{cite web|last1=Neuber|first1=Harald|title=Iran vs. Israel: Was die Eskalation in Nahost über die neue Weltordnung verrät|url=https://www.telepolis.de/features/Iran-vs-Israel-Was-die-Eskalation-in-Nahost-ueber-die-neue-Weltordnung-verraet-9686402.html|website=Telepolis|access-dato=18. april 2024|language=de|dato=16. april 2024|archive-dato=18. april 2024|archive-url=https://web.archive.org/web/20240418004546/https://www.telepolis.de/features/Iran-vs-Israel-Was-die-Eskalation-in-Nahost-ueber-die-neue-Weltordnung-verraet-9686402.html|url-status=live}}</ref> The Guardians journalister, Peter Beaumont og Emma Graham-Harrison skrev at det israelske angrepet var en feilberegning som hadde «rasert en hver ''rød linje'' for å angripe et sted som [[Teheran]] hevder var ensbetydende med å angripe iransk jord.» <ref>Peter Beaumont, Emma Graham-Harrison, [https://www.theguardian.com/world/2024/apr/14/why-israel-attack-on-iranian-consulate-in-syria-was-a-gamechanger 'Why Israel’s attack on Iranian consulate in Syria was a gamechanger,'] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20240415003156/https://www.theguardian.com/world/2024/apr/14/why-israel-attack-on-iranian-consulate-in-syria-was-a-gamechanger|dato=15. april 2024}} [[The Guardian]] 14. april 2024.</ref> Sanam Vakil, direktøren for Midtøsten- og Nord-Afrika avdelingen ved [[Chatham House|Chatham House tenketanken]] uttalte at Damaskus-angrepet og «bruddet» på [[Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem|Wien-konvensjonen]] var «dråpen som får begeret til å flyte over».<ref>Peter Beaumont, Emma Graham-Harrison, [https://www.theguardian.com/world/2024/apr/14/why-israel-attack-on-iranian-consulate-in-syria-was-a-gamechanger 'Why Israel’s attack on Iranian consulate in Syria was a gamechanger,'] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20240415003156/https://www.theguardian.com/world/2024/apr/14/why-israel-attack-on-iranian-consulate-in-syria-was-a-gamechanger|date=15 April 2024}} [[The Guardian]] 14 April 2024 .</ref> === Lovlighet === Diplomatiske lokaler, som hjem og skoler, regnes som «sivile objekter» under [[Folkerettslig sedvane|internasjonal lov]]. Iran har imidlertid i mange år visket ut grensene mellom sine diplomatiske oppdrag og sine militære operasjoner, og ifølge Yuval Shany vil dette derfor bety at ambassaden sannsynligvis var et legitimt mål.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Israel bombed an Iranian Embassy complex. Is that allowed?|url=https://www.nytimes.com/2024/04/02/world/europe/interpreter-israel-syria-embassy.html|avis=The New York Times|dato=2024-04-02|besøksdato=2024-04-19|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Amanda|etternavn=Taub}}</ref> Diplomatiske bygninger har rett til ytterligere beskyttelse mot angrep eller annen innblanding fra vertslandet i henhold til internasjonal sedvanerett, kodifisert i Wien-konvensjonen av 1961 om diplomatiske forbindelser og 1963-konvensjonen om konsulære forbindelser.<ref>Article 22 of the Convention on Diplomatic Relations states:'“The premises of the mission shall be inviolable. The agents of the receiving State may not enter them, except with the consent of the head of the mission. The receiving State is under a special duty to take all appropriate steps to protect the premises of the mission against any intrusion or damage and to prevent any disturbance of the peace of the mission or impairment of its dignity.”Those protections remain in force even if the embassy is used for criminal or military purposes. The receiving state can break off diplomatic relations, or revoke the diplomatic immunity of specific individuals and eject them from the country, but it must still “respect and protect” the embassy buildings and their contents even after the mission has closed. [https://www.nytimes.com/2024/04/02/world/europe/interpreter-israel-syria-embassy.html Israel bombed an Iranian Embassy complex. Is that allowed?] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20240402221504/https://www.nytimes.com/2024/04/02/world/europe/interpreter-israel-syria-embassy.html|date=2 April 2024}} [[New York Times]]2 April 2024</ref> Ansvaret under konvensjonen gjelder imidlertid bare vertslandet, i dette tilfellet Syria, og konvensjonen sier ingenting om angrep fra tredjestater i fremmede land.<ref>{{cite news|title=Why are embassies supposed to be inviolable?|url=https://www.economist.com/the-economist-explains/2024/04/09/why-are-embassies-supposed-to-be-inviolable|access-date=18 April 2024|newspaper=The Economist|archive-date=15 April 2024|archive-url=https://web.archive.org/web/20240415032301/https://www.economist.com/the-economist-explains/2024/04/09/why-are-embassies-supposed-to-be-inviolable|url-status=live}}</ref> Et FN-panel av eksperter på [[folkerett]] bestående av Ben Saul, Morris Tidball-Binz, Javaid Rehman, Livingstone Sewanyana og Cecilia M. Bailliet skrev at Israel ikke hadde gitt noen juridisk begrunnelse for angrepet, og hadde unnlatt å rapportere angrepet til [[FNs sikkerhetsråd]]. Derfor, etter deres syn, krenket artikkel 2 nr. 4 som forbyr bruk av makt mot en annen stat. De utstedte også en advarsel om at de israelske tjenestemennene som var involvert i angrepet kan ha begått forbrytelser.<ref>'The experts warned that Israeli military personnel and civilian officials responsible for the attack may also have committed crimes under an international counter-terrorism treaty of 1971, the Convention on the Prevention and Punishment of Crimes against Internationally Protected Persons. “It is an offence to violently attack the official premises or private accommodation of a diplomat where it is likely to endanger them. Iran, Israel and Syria are all parties to the treaty and all have criminal jurisdiction over such offences,” they recalled.'</ref> Den påfølgende iranske gjengjeldelsen var også etter deres syn forbudt i henhold til internasjonal lov, siden selvforsvar kun er berettiget for å avskrekke fortsatt væpnede angrep, og angrepet på den iranske ambassaden var avsluttet 12 dager tidligere.<ref>[https://www.ohchr.org/en/press-releases/2024/04/israel-and-iran-must-de-escalate-conflict-protect-human-rights-warn-un Israel and Iran must de-escalate conflict to protect human rights, warn UN experts] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20240416172525/https://www.ohchr.org/en/press-releases/2024/04/israel-and-iran-must-de-escalate-conflict-protect-human-rights-warn-un|date=16 April 2024}} [[United Nations]] 16 April 2024</ref> Andre hevder at disse reglene ikke gjelder for Israel. Ifølge Aurel Sari, professor i internasjonal rett ved Exeter University, «med mindre Israel var i stand til å rettferdiggjøre luftangrepet som en handling av selvforsvar» ville det være i strid med artikkel 2(4) i [[De forente nasjoners pakt|FNs pakt]]. Hvorvidt selvforsvar tillater et angrep på et tredjelands territorium er en pågående juridisk debatt. Han argumenterte for at Israel som en tredje stat «ikke er bundet av loven om diplomatiske forbindelser med hensyn til Irans ambassade i Syria».<ref name=":1" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon