Redigerer Islandske dialekter (avsnitt)

==Dialekter==
===Nordlige dialekter===
Det nordlige Island, med [[Akureyri]] som største by, kjennetegnes av en bestemt type uttale. Denne er mest fremtredende rundt [[Suður-Þingeyjarsýsla|Suður]]- og [[Norður-Þingeyarsýsla]].<ref name="mállýskur">{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/hardmaeli |tittel=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180108175048/https://mallyskur.is/hardmaeli |arkivdato=2018-01-08 |url-status=død }}</ref>

====Harðmæli====
''Harðmæli'' («hard uttale») innebærer at [[Ustemt konsonant|ubetonte]] [[plosiver]], som ''p'', ''k'' og ''t'', har en [[Aspirasjon|aspirert]] uttale etter lang vokal. Dette innebærer at disse uttales som om de sto i begynnelsen av et ord, og at ord som ''vekja'' uttales [vɛːcʰa] i stedet for med en uaspirert uttale, [vɛːca]. En person i sør skulle i stedet uttale k-en som et initialt ''g'', som i ''gjöf'', noe som kalles for ''linmæli'' («myk uttale»).<ref name="harðmæli">{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/hardmaeli |tittel=Harðmæli - linmæli |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180108175048/https://mallyskur.is/hardmaeli |arkivdato=2018-01-08 |url-status=død }}</ref> Dette er fortsatt vanlig på tvers av de ulike generasjoner.<ref name="harðmæli"/>

====Raddaður framburður====
''Raddaður framburður'' («betont uttale») innebærer at lydene ''l'', ''m'', ''n'' og ''ð'' er [[betont konsonant|betont]] før ''p'', ''k'' og ''t'', en posisjon hvor deres lyd ofte ellers blir ubetont.<ref name="islenska.net"/> Det innebærer at ord som ''maðkur'' uttales [ˈmaðkʰʏr] i stedet for [ˈmaθkʏr], det vil si et betont ð etterfulgt av harðmæli på k-en.<ref name="islenska.net"/><ref>{{kilde www |url=http://mallyskur.is/raddadur_framburdur |tittel=Raddaður framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20100426153048/http://mallyskur.is/raddadur_framburdur |arkivdato=2010-04-26 }}</ref>

====Ngl-framburður====
''Ngl-framburður'' («ngl-uttale») innebærer at man uttaler ''g'' i konsonantkombinasjonen ''ngl'', slik at ord som kringla og englar uttales [ˈkrɪŋkla] og ['ɛŋklar], i stedet for som på norsk med en ng-lyd uten hørbar g.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/ngl-framburdur |tittel=Ngl-framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120525174310/http://mallyskur.is/ngl-framburdur |arkivdato=2012-05-25 }}</ref>

====Bð/gð-framburður====
Enkelte eldre som snakker islandsk, benytter et såkalt ''bð/gð-uttale''. Dette innebærer at ord som ''hafði'' og ''sagði'' uttales som om de ble stavet ''habbði'' ([ˈhapðɪ]) og ''saggði'' (['sakðɪ]) (eller mer uvanlig ''habbi'' og ''saggi''), det vil si med en plosiv. Derfor kalles også denne type uttale også for ''lokhljóðaframburður'' («plosivuttale», eller «lukkelyduttale».) Denne type uttale finnes over hele det nordlige Island, og også til en viss grad også på [[Vestfirðir]], men har tilbakegang i bruk også der.<ref name="mállýskur"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/lokhljodaframburdur |tittel=Bð/gð-framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |arkiv-dato=2019-08-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190826102016/https://mallyskur.is/lokhljodaframburdur |url-status=død }}</ref>

===Sørøstlige dialekter===
De sørøstlige dialektene finner man først og fremst i [[Vestur-Skaftafellssýsla|Vestur]]- og [[Austur-Skaftafellssýsla]], med unntak av hv-uttalen, som forekommer fra Rekjavik og nord til den delen av Island som er lengst nordøst, selv om denne framstår som sterkest i de ovennvnte regionene.<ref name="mállýskur"/>

====Hv-framburður====
I det sørlige og østlige Island er det islandsktalende som bruker et såkalt ''hv-framburður'' («hv-uttale»), som innebærer at konsonantkombinasjonen ''hv'', som vanligvis uttales [kʰv], i stedet uttales med en [[ustemt velar frikativ]], det vil si som [x] eller som [xv]. Det gjør at [[homofon]]e ordpar, som ''hval'' og ''kval'', og ''hvað'' og ''kvað'', likevel får ulik uttale. Denne type uttale har tilbakegang i bruk.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/hv-framburdur |tittel=Hv-framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk|arkiv_url=http://wayback.vefsafn.is/wayback/20120815045154/mallyskur.is/hv-framburdur|arkivdato=2012-08-15}}</ref>

====Skaftfellskur einhljóðaframburður====
''Skaftfellskur einhljóðaframburður'' («[[Skaftafell]]sk monoftongering») innebærer at ''a'', ''e'', ''i'', ''o'', ''u'' og ''ö'' ikke [[diftong]]eres framfor ''gi''. Til vanlig uttales ord som ''daginn'' [ˈdaːijɪn], men de som monoftongerer uttaler det i stedet med samme lyd som i grunnformen ''dagur'', det vil si [ˈtaːɣʏr]. Det gjør at de som bruker skaftafellsk monoftongering skiller seg ut ved uttale av de ellers homofone ordparene ''lögin'' og ''laugin'', ''Svíi'' og ''svigi'', og ''baginn'' og ''bæinn''. Denne type uttale er fortsatt relativt intakt på tvers av generasjoner.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/skaftfellskur_einhljodaframburdur |tittel=Skaftfellskur einhljóðaframburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20111012233040/http://mallyskur.is/skaftfellskur_einhljodaframburdur |arkivdato=2011-10-12 }}</ref>

====Rn/rl-framburður====
Vanligvis er det en plosiv mellom ''rn'' og ''rl'', slik at ''varla'' uttales [ˈvartla], eller noen ganger også [ˈvatla]. I Austur-Skaftafellssýsla forekommer imidlertid ikke dette når konsonantkombinasjonen står mellom vokaler, og ''varla'' og ''Bjarni'' uttales [ˈvarla] og [ˈbjarnɪ]. Dette er imidlertid ikke særlig vanlig lenger, og bruken har tilbakegang.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/rn_rl-framburdur |tittel=Rn/rl-framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120211032945/http://mallyskur.is/rn_rl-framburdur |arkivdato=2012-02-11 }}</ref>

===Vestfirðir===
Enkelte typer uttale er unikt for [[Vestfirðir]], og forekommer i særlig grad i den vestlige delen av Vestfirðir. Bð/gð-framburður, som er karakteristisk for store deler av det nordlige Island, er imidlertid utbredt i den østlige delen av Vestfirðir.<ref name="mállýskur"/>

====Vestfirsk einhljóðaframburður====
Vanligvis difrongeres ''a'' og ''ö'' framfor ng-lyd, slik at ''langur'' uttales [ˈlauŋkʏr], som om det staves ''lángur''. De som bruker ''vestfirsk einhljóðaframburður'' («vestfjordsk monoftongering») diftongerer derimot ikke disse vokalene. Dette var trolig den opprinnelige måten å uttale det på, og er når karakteristisk for Vestfirðir.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/vestfirskur_einhljodaframburdur |tittel=Vestfirskur einhljóðaframburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20111012232357/http://mallyskur.is/vestfirskur_einhljodaframburdur |arkivdato=2011-10-12 }}</ref>

====Vestfirsk áhersla====
''Vestfirsk áhersla'' («vestfjordsk betoning») innebærer at [[preposisjon]]er som begynner på vokal betones som om de kommer etter et [[adverb]] og følges av et [[pronomen]]. Enkelte uttaler dermed fraser som ''út úr því'' («ut av det») og ''upp á það'' («opp på det») med betoning på ''úr'' og ''á'', mens det mest utbredte er å legge betoningen på henholdsvis ''út'' og ''upp''.<ref name="islenska.net"/><ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/vestfirsk_ahersla |tittel=Vestfirsk áhersla |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20111012233030/http://mallyskur.is/vestfirsk_ahersla |arkivdato=2011-10-12 }}</ref>

===Hele landet===
Mens enkelte typer uttale er særegent for bestemte regioner, er enkelte typer uttale å finne blant islandsktalende over hele landet.

====Flámæli====
''Flámæli'' inebærer en åpnere uttale av avsluttende vokaler, hvor ''i'' og ''y'' dras mot ''e'', og ''u'' dras mot ''ö''.<ref>{{Kilde www |url=http://islex.lexis.hi.is/islex/se?ord=11978 |tittel=flámæli |verk=Islex |utgiver=Árni Magnússon-instituttet for islandske studier |besøksdato=28. november 2011 |arkiv-dato=2014-02-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140202142224/http://islex.lexis.hi.is/islex/se?ord=11978 |url-status=yes }}</ref> Dette var opprinnelig utbredt over hele det østlige Island, og også i den sydvestlige delen av landet, Reykjavik inkludert, men er nå nesten helt forsvunnet.<ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/flamaeli |tittel=Flámæli |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk|arkiv_url=http://wayback.vefsafn.is/wayback/20120814172152/mallyskur.is/flamaeli|arkivdato=2012-08-14}}</ref>

====Ks-framburður====
''Ks-framburður'' («ks-uttale») innebærer at ''x'' har en tydelig plosiv i seg, slik at for eksempel ''buxur'' uttales som om det ble stavet ''buksur''. Vanligvis uttales ''x'' [xs], men uttales [ks] av islandsktalende som bruker denne uttalen. Dette er særlig utbredt blant den yngre generasjonen, og er ikke knyttet til noen bestemt landsdel.<ref>{{Kilde www |url=http://mallyskur.is/ks-framburdur |tittel=Ks-framburður |verk=Íslenskar mállýskur |besøksdato=28. november 2011 |språk=islandsk |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20111012233035/http://mallyskur.is/ks-framburdur |arkivdato=2011-10-12 }}</ref>