Redigerer Iskjerneprøve (avsnitt)

=== Dannelse av firn og is ===
[[Fil:GISP2D1837 crop.jpg|mini|left|GISP2 iskjerne fra 1837 m dybde med tydelig synlige årlige lag.]]

Iskapper over landområder er dannet av snø, og fordi temperaturen på stedet sjeldent går mye over frysepunktet smelter ikke snøen om somrene. På mange steder i Antarktis er lufttemperaturen alltid godt under vannets frysepunkt. Både partikler og gasser vil være tilstede i snøen, og når denne senere blir til is vil dette bli innkapslet «for alltid».

Overflatelaget er snø i forskjellige former, med luftrom mellom snøflakene. Etter som snø fortsetter å samle seg, blir snøen lenger ned komprimert og danner ''[[firn]]'', en kornete form for snø med en konsistens som ligner granulert sukker. Luftrommene er fremdeles tilstede og noe sirkulasjon av luft finner fortsatt sted. Etter som snøen akkumuleres over og tynger ned lagene under, fortsetter firn å tettes sammen, og på et tidspunkt stenges porene og luften blir innkapslet. Fordi luften har fortsatt å sirkulere helt til dette tidspunktet, er alderen til isen og alderen til den innkapslede gassen på samme sted ikke den samme, og kan variere med hundrevis av år. Forskjellen mellom gassalderen og isalderen er rundt 7000 år i breisen hentet ut fra forskningsstasjonen [[Vostok (forskningsstasjon)|Vostok]].<ref>{{cite journal |doi=10.1073/pnas.94.16.8343 |title=Gases in ice cores|journal=Proceedings of the National Academy of Sciences |volume=94 |issue=16 |pages=8343–9 |year=1997 |last1=Bender |first1=Michael |last2=Sowers |first2=Todd |last3=Brook |first3=Edward |bibcode=1997PNAS...94.8343B |jstor=42859 |pmid=11607743 |pmc=33751}}</ref><ref name="bas">[[British Antarctic Survey]], [http://www.antarctica.ac.uk//bas_research/science/climate/icecore/page1.php The ice man cometh - ice cores reveal past climates] {{Wayback|url=http://www.antarctica.ac.uk//bas_research/science/climate/icecore/page1.php |date=20150708075002 }}</ref>

Under økende trykk og noe dybde vil firn komprimeres til is. Denne dybden kan variere mellom noen få til flere titalls meter, til typisk 100 m for antarktiske iskjerner. Under dette nivået er innkapslet gass eller materialer frosset ned i isen. Is kan her virke klar eller blå.

Lagene kan visuelt bli skilt i firn og i is ned til betydelige dyp. På steder på toppen av en iskappe hvor det er lite strømning, har isen en tendens til å bevege seg ned og bort, og skaper lag med minimal forstyrrelse. På et sted der underliggende is strømmer i horisontal retning, kan dypere lag ha stadig flere egenskaper og forvrengning. Borekjerner som tas ut nær berggrunn er ofte utfordrende å analysere på grunn av forvrengte strømningsmønstre og sammensetning som sannsynligvis inkluderer materialer fra den underliggende overflaten.

Et annet problem er sommertemperaturer som kommer over frysepunktet. Da vil en iskjerne bli alvorlig forringet eller helt ubrukelig, siden smeltevannet vil sive inn i snøen.

Laget av porøs firn fra iskappen over Antarktis er 50-150 m dyp.<ref>{{cite web | author= Kaspers, Karsten Adriaan | title=Chemical and physical analyses of firn and firn air: from Dronning Maud Land, Antarctica; 2004-10-04 | work=DAREnet | url=https://dspace.library.uu.nl/handle/1874/1104 | accessdate=14. oktober 2005 }}</ref> Dyden på isbreer er mye mindre. Luft i atmosfæren og firn blir sakte utvekslet ved molekylær diffusjon gjennom porerom, fordi gasser beveger seg mot regioner med lavere konsentrasjon. Termisk diffusjon forårsaker ''isotopfraksjonering'' i firn når det er raske temperaturvariasjoner, noe som skaper isotopforskjeller som er fanget i bobler når is er opprettet av firn. Det er gassbevegelse på grunn av [[diffusjon]] i firn, men ikke [[konveksjon]] unntatt svært nær overflaten. Løs firn er en sone der sesonglagene vekselvis har åpen og lukket porøsitet. Disse lagene er forseglet med hensyn til diffusjon. Gassalderen øker raskt med dybde i disse lagene. Forskjellige gasser blir fraksjonert mens bobler er fanget der firn omdannes til is.<ref>{{cite web |title=The Composition of Air in the Firn of Ice Sheets and the Reconstruction of Anthropogenic Changes in Atmospheric Chemistry |url=http://nigec.ucdavis.edu/publications/ar/annual99/northeast/NEBender0.html |accessdate=14. oktober 2005 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20051024111722/http://nigec.ucdavis.edu/publications/ar/annual99/northeast/NEBender0.html |archivedate=2005-10-24 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2005-10-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051024111722/http://nigec.ucdavis.edu/publications/ar/annual99/northeast/NEBender0.html |arkivdato=2005-10-24 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://nigec.ucdavis.edu/publications/ar/annual99/northeast/NEBender0.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-05-03 |arkiv-dato=2005-10-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20051024111722/http://nigec.ucdavis.edu/publications/ar/annual99/northeast/NEBender0.html |url-status=yes }}</ref>