Redigerer Interpretatio graeca (avsnitt)

== Roma overtar greske guder ==
Romersk kultur skylder [[antikkens Hellas|antikkens grekere]] mye. [[Etruskere|Etruskerne]] hadde allerede tatt til seg en del greske guder og benyttet sin egen utgave av det vestgreske [[alfabet]]et. Greske [[koloni]]er som ble grunnlagt i Sør-[[Italia]] fra 700-tallet f.Kr. bidro mye til fremveksten av [[Roma]], og senere da romerne la under seg den [[Hellenisme|hellenistiske]] verden, tilpasset de seg en ny bølge av greske trosforestillinger og praksiser. Der de to mytologiene hadde felles opprinnelse, kom fortolkningene naturlig: både [[Zevs]] og [[Jupiter (gud)|Jupiter]] er Dyeus-skikkelser med opphav i en felles [[urindoeuropeisk]] gudeverden. I andre tilfeller var sammenligningene mindre presise, og den romerske gud kunne få attributter og egenskaper lånt fra den greske, men forble annerledes: [[Mars (gud)|Mars]] beholdt sin latinske tilknytning til jordbruk og fruktbarhet etter at han også ble krigsgud, og i motsetning til den fryktinngytende greske [[Ares]] forble Mars en menneskekjær gud, dyrket av mange.

I henhold til [[filolog]]en [[Georg Wissowa]]s [[terminologi]] var ''di indigetes'' («lokale guder») en gruppe romerske guder, gudinner og [[ånd]]er som ikke ble overtatt fra andre [[mytologi]]er, i motsetning til ''di novensides'' («nylig ankomne guder»). Disse ''di indigetes'' - som [[Janus (mytologi)|Janus]] og [[Terminus (mytologi)|Terminus]] - manglet en parallell gresk guddom og beholdt sin uavhengighet. Andre, som [[Ceres (gudinne)|Ceres]]' tolv hjelpere - Vervactor og Imporcitor som gikk bak [[plog]]en, jordberederen Reparator, Insitor som plantet ut sæden, Obarator som sporet den første plogfuren, Occator som [[harv]]et, Serritor som grov og Subruncinator som luket, Messor som stod for innhøstingen, Convector som bar inn kornet, Conditor som lagret det og Promitor som delte det ut - ble mer direkte underordnet greske guddommer (her [[Demeter]]).