Redigerer Innstranda Idrettslag (avsnitt)

== Historie ==
'''Innstrandens idrettslag''' ble stiftet 8. august 1920<ref>{{Kilde bok|tittel=Fra dverg til kjempe|etternavn=Marthinsen|fornavn=Arne|utgiver=Offset Nord AS|år=1995|isbn=82-7416-070-3|utgivelsessted=Bodø|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>. Det ble holdt et offisielt stiftelsesmøte i veikanten ved Støverbakken etter at laget hadde vunnet en fotballkamp over Tverlandet. Medlemstallet var rundt 30 stykker og  fotball var den eneste idretten.

Den første tiden var klubben navnløs. Under en trening på Åsleira kom guttene fram til navnet ”Freidig”. Forbundet godkjente ikke dette navnet siden et idrettslag i [[Trondheim]] allerede hadde navnet. I neste runde med navnediskusjon kom de fram til navnet Innstrandens IL. I løpet av årene har klubben skiftet mellom navnet Innstrandens IL og Innstranden IL, med eller uten s etter stedsnavnet. På årsmøtet høsten 1976 ble det vedtatt at navnet skulle være Innstrandens IL. 

===  1920-1940: Flere idrettsgrener                                                                        ===
I årene 1923-1925 opplevde klubben nedgang, fordi interessen stoppet opp. IIL slo seg sammen med en annen gutteklubb som tilhørte området, kalt "Smart", men navnet Innstrandens IL ble beholdt.

Det ble raskt aktivitet i IIL når klubben ble slått sammen med Smart. For nå ble det flere idrettsgrener og klubben var igjen i utvikling. Det ble arrangert klubbmesterskap i friidrett, fotballaget ble med i seriespill og det var stor skiaktivitet på vinterstid.  

Innstrandens IL gjorde det bra i fotball og ble kretsmestere i klasse B. I 1932 fikk de også godkjent egne drakter. Det var røde trøyer med hvite bukser. Kampene ble spilt på Åsleira. Det var naturkreftene som styrte når kampene kunne spilles. Ballen havnet ofte i havet og måtte hentes i båt eller av svømmere. Derfor måtte terminlistene settes opp etter tidevannstabellen.

=== 1940-1946: Kvinnene deltar ===
Under krigen var det rolig i Innstrandens IL. Medlemmene hadde andre ting å drive på med, og det ble ikke drevet organisert idrett fram til i 1945. Etter krigen var det fortsatt ski, fotball og friidrett som var de tre store idrettene i IIL. Det ble også drevet litt med håndball, svømming og sykling, men ingen av disse idrettene ble store. Resultatmessig i denne perioden var det i friidrett klubben gjorde det best.

I 1935 var det en diskusjon på om kvinnene skulle få drive på med organisert idrett eller ikke. Diskusjonen endte med å fraråde kvinner til å drive med idrett. Det ble likevel dannet håndballag for kvinner i 1946. Laget vant kretsmesterskapet i 1948, men i 1949 gikk laget i oppløsning.

=== 1950-tallet: Ski ble viktig for klubben ===
Folk fra Innstrandens IL gjorde det bra i ski, spesielt i hopp. Forholdene lå til rette ved at [[Arlia]] var en gunstig hoppbakke. Gullalderen til hoppsporten i IIL var i tiden etter krigen. På 40-50-tallet forsvant Innstrandens IL fra listene i fotball, håndball og friidrett. Derfor ble ski den idretten som holdt liv i klubben. I 1951 ble den nye hoppbakken på Arlia offisielt åpnet med landsrenn. Det var samlet mellom 1500 og 1700 mennesker i området rundt bakken. Det ble solgt billetter for 1000kr, mens de 60-70 deltakere måtte betale en startkontingent på fire kroner. I dag ville dette til sammen tilsvart over 100 000 kr. På slutten av 50-tallet ble det også stille i skisporten. Innstrandens IL lå nede. Etter 3-4 rolige år ble det omsider litt liv i klubben igjen.

=== 1970-tallet: Oppgangstider ===
Tidlig på 70-tallet skulle IIL igjen bli en klubb med mye aktivitet. Nå var det mest barn og unge som drev med organisert idrett. I januar 1973 vedtok IIL at aktivitetene skulle deles inn i en sommer- og en vintergruppe. 

6. mai 1974 gjorde Innstrandens IL sitt comeback i Salten fotballkrets. De skulle spille kamp på Bjørndalslia, og møtte opp i nye grønne drakter, som skulle symbolisere skogen rundt banen. 

=== 1995: Jubileumsåret ===
I 1991 var Innstrandens IL medarrangør av NM på ski på Bestemorenga, før de selv arrangerte NNM på ski i 1998. Mellom disse arrangementene kom IIL sitt 75-årsjubileum (1995). Da hadde de om lag 750 aktive fordelt i ti grupper, og ingen langsiktig gjeld.

=== 2005: Nord-Norges største idrettslag ===
I 2005 hadde IIL omkring 1.500 medlemmer, og var dermed Nord-Norges største idrettslag. Det ble tilbudt et mangfold av idretter, blant annet; fotball, langrenn, volleyball, trim, friidrett, hopp, barneidrettsskole og idrett for utviklingshemmede.