Redigerer Iliaden (avsnitt)

== Handling ==
=== Forhistorien i ''Iliaden'' ===
''Iliaden'' forteller om flere ukers handling i det tiende og siste år av den trojanske krig, og dreier seg i hovedsak om Akilles vrede. Den begynner med krangelen mellom [[Akilles]] og Agamemnon, og slutter med Hektors likferd. Hverken bakgrunnen for krigen eller handlingen forut for denne episoden, eller slutten på krigen (Akilles død og [[den trojanske hest]]) er del av ''Iliaden''. ''Iliaden'' og ''Odysseen'' var deler av en større diktsyklus med ulike forfattere, men dessverre er bare fragmenter igjen av de andre diktene.

Mange greske myter finnes i flere versjoner, så Homer kunne i noen grad velge mellom dem etter hva som passet ham. For bakgrunnen til krigen, se [[den trojanske krig]].

=== Resymé ===
*''Første sang'': I krigens tiende år krangler Akilles og Agamemnon om en frille (slavepike).
*''Annen sang'': Odyssevs maner akaierne til fortsatt kamp.
*''Tredje sang'': Paris utfordrer Menelaos til tvekamp.
*''Fjerde sang'': Våpenhvilen brytes og kampen tar til.
*''Femte sang'': Diomedes sårer Afrodite og Ares.
*''Sjette sang'': Glaukos og Diomedes møtes under en våpenhvile.
*''Syvende sang'': Hektor slåss mot Ajax.
*''Åttende sang'': Gudene trekker seg ut av striden.
*''Niende sang'': Agamemnon gir etter, men blir avvist av Akilles.
*''Tiende sang'': Diomedes og Odyssevs drar for å spionere.
*''Ellevte sang'': Paris sårer Diomedes og Akilles sender Patroklos ut på et oppdrag.
*''Tolvte sang'': Akaierne trekker seg tilbake.
*''Trettende sang'': Poseidon formaner akaierne.
*''Fjortende sang'': Hera hjelper Poseidon og akaierne.
*''Femtende sang'': Zevs stanser Poseidons innblanding.
*''Sekstende sang'': Patroklos låner Akillevs' rustning for å lede akaierne i strid, og blir drept av Hektor.
*''Syttende sang'': Hærene slåss om Patroklos' legeme og rustning.
*''Attende sang'': Akilles får bud om Patroklos' død og får en ny rustning.
*''Nittende sang'': Akilles slutter fred med Agamemnon og drar til frontlinjen
*''Tyvende sang'': Gudene griper inn i striden; Akilles forsøker å drepe Aeneas.
*''Enogtyvende sang'': Akilles rir til Trojas porter.
*''Toogtyvende sang'': Akilles dreper Hektor.
*''Treogtyvende sang'': Akaierne sørger over Patroklos.
*''Fireogtyvende sang'': Akilles lar Priamos få Hektors legeme tilbake. Hektor brennes på likbål.

''Iliaden'' handler for det meste om Akilles og hans raseri mot kong Agamemnon, akaiernes hærfører, som tok Akilles frille [[Briseis]]. Akilles, den største av alle krigere, følger sin mors råd og trekker seg ut av kampen som hevn, og akaierne er nær ved å tape krigen.

Som motstykke til Akilles stolthet og arroganse står den trojanske prins Hektor, sønn av Priamos, som kjemper for å forsvare sin by, sin kone og sitt barn. Da Hektor dreper Patrokles, Akilles kjæreste venn (eller elsker), drar Akilles igjen ut i kamp for å ta hevn, og dreper Hektor. Han sleper liket av Hektor etter vognen sin, rundt Trojas murer (i 3 døgn ifølge Homer), som hevn for tapet av Patrokles. Senere kommer Hektors far, kong Priamos, seg inn i leiren forkledt som tigger, og ber om å få sin sønns legeme tilbake. Akilles får medynk med den gamle mannen, og oppfyller ønsket hans. Med Hektors likferd ender ''Iliaden''.

''Iliaden'' er en gripende historie om tragedien ved å miste venner og familie i krig. Diktet begynner med ordene:
''Syng, gudinne, om vreden som tok peleiden Akilles,''<br />
''svanger med død for akaiske menn og med talløse sorger''.<br />
«Syng, gudinne» er en bønn til musen (dvs. at musen «synger» gjennom Homer); «peleide» betyr her «[[Pelevs]]' sønn».

Akilles forhold til Patrokles har lenge vært gjenstand for diskusjon. I ''Iliaden'' kommer det ikke klart frem om de er elskere eller bare venner, selv om [[Aiskhylos]]' (tapte) tragedie [[Myrmidonene]] fremstiller Akilles som sin elskedes hevner. Det er meget sannsynlig at Akilles og Patrokles var elskere; i det førkristne Hellas var ikke [[homoseksualitet]] en [[synd]] (kanskje heller det motsatte, uansett kan man ikke anvende det kristne syndsbegrep her), og det ble sett som motiverende for soldatene å ha elskeren sin ved sin side, som en slags motivator i kamp. Ei heller «feminint», tvertimot noe maskulint (all den tid det ikke involverte kvinner overhodet).