Redigerer Ikenere (avsnitt)

== Romernes invasjon ==
[[Fil:Celtic gold stater Iceni tribe.jpg|thumb|290px|Britiske keltere, ikenere, gullstater,
* Tidligere Freckenham-type (15 f.Kr. - 20 e.Kr.).
* ''Obv'': Keltisert hest til høyre, stort hjul over, tusenfryd under hest.
* ''Rev'': Blomst lagt oppå kors av småkuler, kurvete linjer i vinkler av småkulekors.]]
[[Fil:boudiccastatue.jpg|thumb|290px|Statue av [[Boudicca]] med sine to døtre på en stridsvogn av [[Thomas Thornycroft]] i nærheten av [[Westminster Millennium Pier|Westminster Pier]], [[London]].]]
Betydningen av navnet ''Iceni'' (ikenere) er ikke kjent. Ikeniske mynter datert fra [[100-tallet]] e.Kr. benytter stavingen ECEN,<ref>[http://www.predecimal.com/p1celtic.htm Celtic Coinage]</ref> og en artikkel av D. F. Allen, «The Coins of the Iceni», tar opp forskjellen mellom mynter med inskripsjonene ECE og ECEN. Allen mener at denne forskjellen forteller oss at myntene ved begynnelsen av Prasutagus’ styre hadde myntene ennå ikke fått preget stammens navn. Det begynte først rundt 47 e.Kr. Da Antedios var ikenernes konge hadde myntene heller ikke stammens navn, men herskerens, «Om så, antyder myntene at Prasutagus’ tid som hersker først begynte etter hendelsene i 47.»<ref>Allen, D. F. (1970): «The Coins of the Iceni» i: ''Britannia'', s. 16.</ref>

[[Tacitus]] forteller at ikenerne ikke ble erobret ved [[Claudius]] invasjonen av Britannia i [[43]], men at det kom til en frivillig allianse med romerne. Imidlertid gjorde de opprør i [[47]] etter den romerske guvernør [[Publius Ostorius Scapula]] truet med å ta fra dem våpnene. Allen forklarer i sin nevnte artikkel at Scapula hadde blitt «opptatt med forsvaret av de ikke erobrede silurene i sørlige Wales og brigantene i Yorkshire.» Allen informerer leserne at det var slik Prasutagus fikk kontroll over ikenerne.<ref>Allen, D. F. (1970): «The Coins of the Iceni» i: ''Britannia'', s. 2.</ref> Ikenerne ble nedkjempet i et voldsomt slag ved et befestet sted, men fikk lov til å beholde sin uavhengighet.<ref>Tacitus: Annals [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Tac.+Ann.+12.31 12.31]</ref> Dette tyder på at de romerske tapene var betydelige. Stedet for slaget kan ha vært Stonea Camp, en [[bygdeborg]] fra [[jernalderen]] i [[Cambridgeshire]].

Et annet og langt mer omfattende opprør skjedde i år [[61]]. Prasutagus, den rike og proromerske ikeniske konge, hadde dødd etter å ha vært høvding for ikenerne i årene mellom [[43]] og [[50]].<ref>Todd, Malcolm (2004): [http://www.oxforddnb.com/index/48/101048662/ «Roman Britain, British Leaders»] i: ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press</ref> Det var vanlig praksis for en romersk klientkonge å overlate kongeriket til Roma ved sin død, men Prasutagus hadde forsøkt å bevare sin slekt ved å testamentere bort sitt rike og sine eiendommer (som Allen mener var lokalisert i Breckland i nærheten av Norwich)<ref>Allen, D. F. (1970): «The Coins of the Iceni» i: ''Britannia'', s. 15.</ref> i fellesskap til keiseren og sine døtre. Romerne tok ikke hensyn til dette og prokurator Catus Decianus beslagla hele hans eiendom. Da dette skjedde skal romerne ha gjort grove overgrep, de pisket hans enke [[Boudicca]] og voldtok hans døtre. Samtidig innkrevde den romerske finansmannen deres lån. Mens guvernør Gaius Suetonius Paulinus drev krig i [[Wales]], samlet Boudicca ikenerne og nabostammene trinovantene seg til et stort opprør:

{{sitat| ... en forferdelig katastrofe skjedde i Britannia. To byer ble herjet, åtti tusen romere og deres allierte omkom, og øya var tapt for Roma. Hva mer, hele denne ødeleggelsen ble påført romerne av en kvinne, et faktum som i seg selv påførte dem den største skam… Men den personen som hovedsakelig var medvirkende til å oppgløde de innførte og overtalte dem til å bekjempe romerne, den som ble sett på som verdig å være deres leder og som ledet hele krigen, det var Boudicca, en britonsk kvinne av kongelig ætt som hadde en større intelligens enn det kvinner ofte har… Av utseende var hun meget høy, i sin framtoning skremmende, hennes øyne lyste av raseri, og hennes røst var grell; hennes lange brungule hår gikk helt ned til hoftene; rundt nakken hadde hun en stor, gyllen halsring; hun hadde en tunika i flere farger, og en tykk kappe utenpå som var festet med en brystnål. Slik gikk hun alltid.| Dio Cassius <ref>Dio Cassius: ''Romersk historie''. Oversatt av Wikipedia</ref>}}

[[Fil:Two bronze coins of the Iceni.jpg|thumb|Ikeniske bronsemynter. [[Museum of London]].]]
Opprøret førte til ødeleggelse og plyndring av Camulodunum ([[Colchester]]), [[Londinium]] ([[London]]), og [[Verulamium]] ([[St. Albans]]) før opprørerne til sist ble beseiret av Suetonius Paulinus og hans legioner. Selv om britonerne i antall var langt flere enn romerne, manglet de romernes overlegne disiplin og taktikk og ble avgjørende beseiret. Slaget skjedde ved et i dag ukjent sted, men antagelig i [[Vest-Midlands]] et sted langs [[Watling Street]].<ref>Tacitus: ''[[Agricola (bok)|Agricola]]'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0081&layout=&loc=14 14–17]; ''Annals'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0078;query=chapter%3D%23576;layout=;loc=14.30 14:29-39]; [[Dio Cassius]]: ''Roman History'' [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/62*.html#1 62:1-12]</ref> I dag står en stor statue av Boudicca som svinger et sverd og styrer en stridsvogn i London på nordbredden av [[Themsen]] ved [[Westminster Bridge]].

Ikenerne er nedtegnet som en ''[[civitas]]'' i romersk Britannia av [[Klaudios Ptolemaios]] i hans ''Geographia'',<ref>Klaudios Ptolemaios: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Periods/Roman/_Texts/Ptolemy/2/2*.html ''Geographia'' 2.2]</ref> og som navnga [[Venta Icenorum]] som deres by. Venta, som også er omtalt i ''[[Ravennatis Anonymi Cosmographia]]''<ref>[http://www.roman-britain.org/geography/ravenna.htm Ravenna Cosmography (British section)]   {{Wayback|url=http://www.roman-britain.org/geography/ravenna.htm |date=20060927073046 }}</ref> og ''[[Itinerarium Antonini]]'',<ref>[http://www.roman-britain.org/geography/itinerary.htm Antonine Itinerary (British section)]   {{Wayback|url=http://www.roman-britain.org/geography/itinerary.htm |date=20080619133113 }}</ref> var en bosetning i nærheten av dagens landsby [[Caistor St. Edmund]], rundt 8&nbsp;km sør av dagens by [[Norwich]], 2–3&nbsp;km fra en innsirkling med jordvoll fra bronsealderen ved [[Arminghall]].

På [[400-tallet]] førte uroligheter i [[Europa]] til at romerne trakk troppene ut fra Britannia. Det er mulig at en del av ikenerne migrerte vestover og vekk fra [[Anglere|anglerne]] som nå kom til området. Ikenerne dro kanskje til de ugjestmilde myrområdene rundt bukta [[The Wash]] som er kjent som [[The Fens]] eller Fenland. Denne teorien er støttet av helgenbiografien [[Guthlac|''Livet til sankt Guthlac'']]. Biografien handler om en [[eremitt]] som bodde i Fenland tidlig på [[700-tallet]]. Der hevdes det at Guthlac ble angrepet av et folk han mente var britonere som levde i Fenland på denne tiden, rundt 200 år etter etableringen av de [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongedømmer. I innledningen til en moderne utgave av helgenbiografien uttaler Bertram Colgrave at dette er svært usannsynlig grunnet mangel på bevis på britonske overlevende i regionen, og det faktum at det er «meget få» britonske stedsnavn i området.<ref>''Felix's Life of St. Guthlac'', Text, Translation & Notes, Bertram Colgrave (red.) 1965, Cambridge University Press</ref>