Redigerer Ida og Lyra (avsnitt)

=== Lyra ===
Sommeren 1942 hadde [[Finn Lied]] krysset grensen og tatt med seg senderen fra Sverige, og fått den godt gjemt. SIS-agenten [[Nils Hornæs]] hadde fått i oppdrag å plassere Lyra i nærheten av den tyske skipsflåten i Narvik. Tiden gikk og skipsflåten forflyttet seg nordover før Hornæs fant en egnet kanditat i området. Først på våren 1943 kom gjennombruddet da Hornæs kom i kontakt med [[Rolf Storvik]], gjennom [[Emil Samuelsberg]]. Storvik var handelsmann, patriot og hadde deltatt i kampene i Narvik. I Storviks planer var også namdalingen [[Tryggve Duklæt]] involvert. De begge holdt til i Porsa, som lå midt mellom Hammerfest og Alta. Utsikten fra Porsa var Vargsundet, den nordlige utfartsåren til Altafjorden.<ref name=":6" /> <ref name=":8">{{Kilde bok|tittel=Militær motstand i nord 1940-45 : jakten på Tirpitz, Arnøytragedien, operasjon MARTIN og SEPALS|etternavn=Pedersen|fornavn=Gunnar|utgiver=Universitetsforlaget|år=1982|isbn=82-00-06328-3|sider=81-86|kapittel=Jakten på "Tirpitz" starter}}</ref>

Avgjørelsen om å etablere senderen i Porsa ble tatt under et møte mellom [[Olav Ravn]], [[Arne Ekeland]] og [[Nils Hornæs]] i starten av juni 1943, hjemme hos [[Eiliv Tofte]] i Lenvik. Det var enighet om at senderen måtte tas i bruk i nærheten av Alta så raskt som mulig, en avgjørelse som ble tatt uten kontakt med hverken Stockholm eller London. Det var bestemt at [[Tryggve Duklæt]] skulle være senderens telegrafist, på den tiden maskinmester ved Porsa kraftstasjon. Etter møtet ble senderen fraktet i en ryggsekk av Eiliv Tofte, som først syklet med sekken fra Lenvik til Liland og tok derfra en rutebuss inn til Harstad. Sjåføren på bussen var [[Klaus Voldstad]], en godt betrodd [[kurer]]. Fra Harstad reiste Nils Hornæs med senderen via Tromsø og videre til Alta. Sammen med [[Harald Samuelsberg|Emil Samuelsberg]] tok Hornæs lokalbåt fra Alta til Porsa. I tillegg til senderen hadde de med seg reservedeler, antennemateriell, prismekikkert, en [[Colt’s Manufacturing Company|Colt]]-pistol, kart over Altadistriktet og modeller av tyske krigsskip. Sammen med [[Rolf Storvik|Storvik]] hadde Duklæt besluttet at senderen kunne installeres i hans bolig, ettersom signalene var for svake i Storviks pakkhus. Plasseringen av senderen innebar stor risiko, da ordføreren [[Rolf Arnt Nygaard]], som var [[nazist]] og [[abwehr]]-agent bodde i naboleiligheten. Plasseringen av senderen ble derfort gjort ved å grave ut jordmasser for å lage et kjellerrom til senderen under gulvet til kjøkkeninngangen. Selve kjellerrommet ble kamuflert i bunnen av et klesskap, med en mekanisme som kunne utløse bunnen ved å vri på knaggene til skapet. Om natten fjernet de jordmassene de hadde gravd ut, og de plasserte en varmeovn nede i kjellerrommet for å holde senderen og apparatene tørre. Antennen til senderen skjulte de ved å legge den i takrennen. Det viste seg at denne løsningen ikke var god nok, og Duklæt byttet dermed ut en av lederne fra sin husvegg og ned til en stolpe ved veien på telefonlinjen med en antennelisse. Dette ga senderen særdeles gode forhold og Lyra hadde daglig kontakt med stasjonen i England.<ref name=":6">{{Kilde bok|tittel=Scharnhorst|etternavn=R. Jacobsen|fornavn=Alf|utgiver=Aschehoug|år=2001|isbn=82-03-22681-7|sider=58-63|kapittel=London våkner}}</ref> <ref name=":8" /> <ref name=":9">Olav Ravn: Lyra (2000)</ref> <ref name=":1">Tryggve Duklæt: Rapport (1945)</ref> <ref>{{Kilde bok|tittel=Bare kirka stod igjen - fortellinger om krigen i Finnmark|etternavn=Palmer|fornavn=Marion|utgiver=Spartacus forlag|år=2010|isbn=9788243005518|kapittel=Kvalsundordføreren va nazist}}</ref> 

Duklæt hadde lært morse da han seilte til sjøs før krigen; likevel brukte han ledig tid til å lære seg mer. Sammen med Nils Hornæs brukte Duklæt fem uker på terpingen. Lyra ble operativ 2.&nbsp;juli 1943, og [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] hadde fra denne dato en sender tett på nazistenes flåtebase i Altafjorden. Duklæt rapporterte omkring 250 meldinger gjennom Lyra, og hadde hele Altafjorden som sitt arbeidsområde. Meldingene inneholdt redegjørelse av alt som var å se og høre av skipstrafikk, minefeltene, flåtestasjonen i Kåfjorden og andre interessante opplysninger i distriktet.<ref name=":6" /> <ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=De dramatiske juledager på Finnmarkskysten 1943|avis=Finnmarksposten|dato=11.1.1946|sitat=Mitt arbeidsområde var Altafjorden. I alt fikk jeg sendt om lag 250 meldinger. Det var om alt mulig som var å se og høre, og værmeldinger. Det gjaldt å holde rede på minefeltene, skipstrafikken og andre posisjoner fra flatestasjonen i Kåfjord og ellers overalt i distriktet}}</ref>