Redigerer I ungdommens makt (avsnitt)

== Mottakelse ==	
Filmen ble offer for det store «Septembermordet» på filmfestivalen i Skien, der et samlet kritikerkorps raste mot mangelen på kvalitet blant norske filmer og stilte spørsmål om man i det hele tatt burde lage film i Norge når de var så svake. Bakgrunnen for kritikken var at produksjonen av norsk film var preget av sosialrealisme og lav publikumsoppslutning.<ref>[https://www.cinemateket.no/filmer/i-ungdommens-makt]</ref>

Herstad Røed skrev; «Det er vel og bra at Skolmen forsøker å være personlig, men når resultatet er så dårlig som her er det bare det å si at han nå først må bli tørr bak ørene og lære mer av andre før han prøver seg igjen». NRKs Pål Bang-Hansen gav ikke en dom over filmen i Filmmagasinet, men la ikke skjul på sin skepsis; «Men det er også en film om Arbos leting etter identitet i livet, og ganske mye er sentrert rundt Arbos kjønnsorgan. [Regissøren] spiller hovedrollen også for sikkerhets skyld. Enkelte vil derfor beskylde ham for å ha laget den største egotripp i norsk films historie. … Til slutt i filmen lar han seg for sikkerhetsskyld korsfeste».<ref>[https://p3.no/filmpolitiet/2014/10/for-darlig-for-kino/]</ref>

Knut Bjørnskau i ''Aftenposten'' skrev at «for meg er ikke dette bare keiserens nye klær, jeg føler sterkt fravær av keiser overhode. [...] Man kunne like gjerne prøve å gi handlingsreferat fra livet i en maurtue, for Skolmens film virker like tilfeldig. [...] I ungdommens makt er i alle fall den største egotrippen jeg har sett på film. Og for meg ser Skolmens «filosofi» ut til å bestå av et knippe umodne tanker, som kanskje har utspring i ufordøyde kilder. Et islett av anarkisme, utvannet med bærumsk lyseblått, en utvendig trang til å prøve å se store og små fenomener fra en opphøyet plass ute i Kosmos, en masse barneaktig småsnakk om sitt eget kjønnsorgan, og en bent frem påfallende interesse for ungpiker som potensielle samleiepartnere, forsøkt opphøyet til noe vakkert og viktig, uten særlig hell». [http://arkiv.usf.no/no/program/2014/08/film%C2%A0avlyst-i%C2%A0ungdommens%C2%A0makt%C2%A0-%C2%A0norsk%C2%A0kalkun%C2%A0fra%C2%A01980-avlyst/]

Arvid Andersen i Dagbladet skrev; «Direkte pinlige er skuespillerprestasjonene også, med uekte og haltende monologer og dialoger. Det er amatørfilm på sitt aller verste. Hele produktet skriker etter selvkritikk og kvalitet, og selve tendensen er jo også, gudbedre, temmelig uoriginal. Med fanatikerens ensporethet vil naturligvis Skolmen fnyse foraktelig over alle innvendinger. Han vil nok gå videre, lage ny film med seg selv som solo-spiller. Men kan det være riktig av det offentlige å spytte i bøssen for slike kvasi-filosofiske manøvrer?».<ref>[http://arkiv.usf.no/no/program/2014/08/film%C2%A0avlyst-i%C2%A0ungdommens%C2%A0makt%C2%A0-%C2%A0norsk%C2%A0kalkun%C2%A0fra%C2%A01980-avlyst/]</ref>

Ikke all kritikken var negativ. Jan Erik Holst skrev i International film guide 1982; «In my opinion, ''Junior Heads'' is an interesting but naïve slice of surrealism. It will probably be of special interest to film historians, who in ten or twenty years will take this film to their hearts as an example of the ''avant-garde'' that marked the decline of the social realism in films of the Seventies». Jan Brodal i Film & Kino skrev «Skolmen viser blant annet gjennom sin vilje til selv-utlevering, en civilcourage som avtvinger respekt.» Norsk Kino- og Filmfond gav filmen 8 av 10 poeng, og avisen Friheten skrev at «Det er liv i denne filmen, og det er fascinerende å se på».<ref name="youtube.com">[https://www.youtube.com/watch?v=Z_y8dI3WTLI]</ref>

I et leserinnlegg i Aftenposten kommenterte Skolmen at han opplevde reaksjonene som delte: «Halve salen ble riktig nok temmelig provosert, men den andre halvparten utløste en begeistring fra det anerkjennende nikk til så store ord at jeg er flau for å referere dem».<ref>[https://p3.no/filmpolitiet/2014/10/for-darlig-for-kino/ P3: ''For dårlig for kino'']</ref>