Redigerer I en sal på hospitalet (avsnitt)

==Teksten==
# I en sal på hospitalet, hvor de hvite senger står<br />lå en liten brystsvak pike, mild og god med gyllent hår. 
# Siste vinter, den gang sneen smeltet for den milde vind<br />tentes også håpets stråler i den lille pikens sinn. 
# Alles hjerter vant den lille, der hun lå så mild og god,<br />bar sin smerte uten klage, som et barn med villig mot. 
# Og hun hviskede til legen, da ved hennes seng han sto:<br />Får jeg komme hjem til påske, skal jeg være riktig god. 
# Legen svarte henne stille: Nei mitt barn, det knapt jeg tror,<br />men til pinse kan det hende du får komme hjem til mor. 
# Pinsen kom med grønne blader, blomster smykket mark og eng,<br />men den lille lå der ennu, fengslet til sin sykeseng. 
# Og når høsten ubarmhjertig knuget hennes spinkle bryst<br />spørger hun igjennom tårer: Får jeg komme hjem til jul? 
# Legen svarer henne ikke, stryker blott det gyldne hår,<br />det er tårer i hans øyne da han vender seg og går. 
# Og til sist i flokk og følge julens glade budskap kom<br />og den lilles røst var stille, og den sykes seng sto tom. 
# Bort fra sorg og bort fra klage, bort fra hjemmet og fra mor<br />var hun draget til Gud fader, der hvor ingen sykdom bor.
# I sin grav hun trygt nu hviler under sneens kolde skjul,<br />endt er nu den lange vinter. Hun fikk komme hjem til Gud.