Redigerer IRA (avsnitt)

===1916&ndash;1922===

:''Hovedartikkel: [[IRA 1916–1922]]''

Røttene til IRA går tilbake til [[Wolfe Tone-opprøret|opprøret]] i [[1798]], som ble ledet av [[Wolfe Tone]]. I forbindelse med dette ble [[Det irske republikanske brorskap]] (IRB) opprettet. Denne bevegelsen sto i spissen for flere opprør gjennom [[19. århundre|1800-tallet]], og er på flere måter en klar forløper for IRA.

Under [[påskeopprøret]] i [[1916]] ble det proklamert at [[Irish Volunteers]] og [[Irish Citizen Army]] skulle slås sammen til en organisasjon. Begge grupper fortsatte allikevel å eksistere, men de gled gradvis sammen og ble IRA. De tok navnet ''Óglaigh na hÉireann'', «Den irske armé», som fortsatt brukes som offisielt navn av alle de forskjellige grupper som kaller seg IRA. Det er vanskelig å tidfeste overgangen helt sikkert, men fra [[1917]] hadde den i realiteten funnet sted, og i 1919 ble den gjort offisiell.

Etter at påskeopprøret var slått ned tok [[Michael Collins (1890–1922)|Michael Collins]] en aktiv rolle i reorganiseringen av IRA. Den væpnede kampen mot britene fortsatte, men man forlot den gamle strategien med store, åpne opprør. Collins, og andre ledere, så at dette hver gang hadde resultert i at britene sendte større styrker, og at man uansett ikke ville kunne måle seg med stormaktens militærstyrker i direkte konfrontasjon. Man begynte derfor med geriljakrigføring, blant annet snikmord, bombeattentater, angrep på politistasjoner og mindre militærforlegninger osv. I [[1919]] erklærte IRA, som anså seg som representant for den ennå ikke anerkjente [[Den irske republikk]], krig mot Storbritannia. [[Den irske uavhengighetskrigen]] ble ført med geriljataktikk, og man unngikk hele tiden store, avgjørende konfrontasjoner.

I [[1921]] sluttet krigen, da [[Den irske fristat]] ble opprettet ved [[den anglo-irske traktat]]. Irland ble dermed delt, da seks grevskap i [[Ulster]] forble under britisk kontroll. IRA og [[Sinn Féin]] ble splittet i spørsmålet om traktaten. I korte trekk mente [[Michael Collins (1890–1922)|Michael Collins]] og hans støttespillere at det var bedre å få en selvstendig stat i deler av Irland, og så bruke den som base for å også få en republikk som også omfattet Nord-Irland. Motstanderne, ledet av blant andre [[Éamon de Valera]], mente at traktaten ikke gikk langt nok, da den krevde at Fristaten skulle være med i [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]], og dermed hadde den britiske monarken som statsoverhode, og at det ikke ville bli lettere å få med Nord-Irland senere når man først hadde vist ettergivenhet. Dette resulterte i en [[den irske borgerkrig|borgerkrig]] fra juni [[1922]] til april [[1923]], der det som var igjen av IRA kjempet mot [[Irish Army|Fristatens hær]]. De som var for traktaten kom seirende ut av krigen. Michael Collins falt under krigen for en snikmorders kule. IRA gikk dermed over fra å være republikkens hær til å igjen være en geriljabevegelse i opposisjon til myndighetene.