Redigerer
Hymas
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Hekkmotorbussene=== Navnet [[Brumunddal]] kom på kartet for den norske busshistorien fordi to rivaliserende selskaper bygd hver deres hekkmotorbuss i dette tettstedet, som var en nyhet den gang i slutten på 1930-tallet. Disse var Brumunddal Mek. Verksted og Brødrene Sandbakken, som i 1936-38 introdusert en ny busstype i Norge. Den første hekkmotorbussen var bygget av Brødrene Sandbakken, rutebileier Arvid Sandbakken og hans bror Birger som eide et verksted som skulle i 1947 flyttes til Jessnes under navnet ''Oplandske Karosseri-industri''.<ref>Rolseth, s. 150</ref> ====Panserbussen==== Busskjøretøyet som fikk navnet «Panserbussen» fordi den var bygd opp med tykke stålplater, hadde selvbærende karosseri med 30 sitteseter og montering av dieselmotor i hekken. Bussen var også ekstremt lavbygd med en bakkeklaring på 22 cm. Det var omtalt som «verdens laveste buss» av Det Norske Næringsliv, Hedmark Fylkesleksikon (1952). Kässbohrer i Tyskland lanserte sin første hekkmotorbuss med dieselmotor i 1951. Konstruksjonen var så solid at bussen var svært seiglivet i tjue år med intenst virksomhet, blant annet for ruten fra Hamar til Sjusjøen.<ref>Rolseth, s. 151</ref> ====Dodge-bussen==== Brumunddal Mek. Verksted besvarte utfordringen av Sandbakkens buss ved å spesialbygge en buss basert på et Dodge busschassis levert av Olrud Auto A/S for rutebileier Johan Andersen fra Jevnaker i 1938. Denne hekkmotorbussen var mer elegant i sin konstruksjon og utseende ved å ha karosseriet trukket ut i fastbackstil over motorrommet som utgjorde hele hekken i bussen. Da man skulle kjøre den ut av verkstedet, vist det seg at den var lengre enn beregnet; det var så vidt man fikk bussen ut. Bussen kom til «Vi kan»-utstillingen i Oslo i sommeren 1938 som skulle demonstrere hva norsk næringsliv kunne produsere.<ref>Rolseth, s. 152</ref> Bussen fikk den uvanlige skjebne med å bli sprengt i filler av en tysk stridsvogn i april 1940. Rutebileier Andersen ergret seg over dette i resten av livet.<ref>Rolseth, s. 154</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon