Redigerer Hyggen (avsnitt)

== Jordbruksgrend, strandsted og industriplass ==
Hyggen ligger i en slak helling ned mot Hyggenvika, som åpner ut for fjorden mot syd. Området er solvendt og skjermet, med åser på 150–250 meter i bakkant mot nordvest, nord og nordøst. Mot øst ligger [[Villingstadåsen]] (357 moh), og herfra renner Hyggenbekken ned mot Hyggenvika. 

Med gode forhold for jordbruk, god tilgang på ferskvann og god tilgang til fjorden har stedet hatt gode forhold for tidlig bosetting. Det er funnet flere steinøkser og andre funn fra steinalderen området, og sikre tegn på fast bosetning fra bronsealderen av. 

=== Strandstedet vokser frem ===
Da trelasthandelen ved utløpet av Drammenselva vokste frem i [[hollendertiden]], ble Hyggenstranda et av flere mindre lastesteder ved Drammensfjorden. Ved utgangen av 1600-tallet hadde et lite samfunn vokst frem ved Hyggenstranda. Et [[Danmark-Norge|dansk-norsk]] kart fra [[Den store nordiske krig]] viser Hyggen som et strandsted på linje med [[Holmsbu]]. 

Men med nærheten til [[Bragernes]] og [[Strømsø]] kunne ikke Hyggen utvikle seg til noe handelssted av betydning. Og selv om Hyggen var Røykenbygdas strandsted mot Drammensfjorden, lå grenda ikke ved [[Oldtidsvegen i Røyken|den eldgamle ferdselsveien]] som forbandt bygda med Indre Oslofjord i øst og Drammensfjorden i vest. Så i motsetning til Holmsbu, ble ikke strandstedet på Hyggenstranda utgangspunkt for et [[ladested]]. 

Utover på 1800-tallet ble det bygd båter og etterhvert også mindre skip på Hyggenstranda: det største var [[brigg]]en ''Røken'', bygd i 1850-årene. I folketellingen i 1865 er det registrert flere spesialiserte yrker blant beboerne på Hyggenstranda, som lærer, snekker, skomaker, skredder og teglverksarbeider. Mange av mennene var registrert som sjømenn, både blant de ugifte mennene og blant husfedrene på mindre gårder og plasser i og rundt Hyggen. I årene som fulgte skulle industrialiseringen endre mye i Hyggen.

=== Teglverk og steinhuggeri ===
Det første teglverket på Hyggenstranda hadde blitt etablert etter 1860. ''Hyggen teglverk'' ble etablert i 1889, med et moderne anlegg med to store brennovner og et kunstig tørkehus.<ref>{{ Kilde bok |forfatter= A. Killingstad |utgivelsesår= 1928 |tittel= Røyken bygd før og nu |utgiver= Røyken herredsstyre |url= https://www.nb.no/items/af1989780189e25c0530b6045aca0f1e?page=171 |side= 170–171 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hans Zakariassen | utgivelsesår = 1980 | tittel = Teglindustriens historie | isbn = 8209018817 | forlag = Dreyer | url = https://www.nb.no/items/a52ff7f1600d5207f1830db7aff5b061?page=195 | side = 163–164 }}</ref> Hyggen stenhuggeri ble etablert i 1905, men det hadde vært drevet utvinning av [[drammensgranitt|røykengranitt]] fra Hyggen siden 1875. 

Ved inngangen til 1900-tallet var Hyggen et lite industristed med bedriftene ''Röken teglverk'' og ''Hyggen stenhuggeri'', og med et eget [[Folkets Hus]]. I årene etter første verdenskrig hadde teglverket en årsproduksjon på 1,8 millioner stein, og om lag 40 arbeidere ansatt.<ref>{{ Kilde bok |forfatter= Emil Diesen |utgivelsesår= 1921 |tittel= Byggeindustri |forlag= Økonomisk literatur |url= https://www.nb.no/items/3f9f3964970a963ffee648ee72d6852f?page=97 |side= 36}}</ref> Etter en brann i 1922 ble teglverket avviklet.<ref>{{ Kilde bok |forfatter= A. Killingstad |utgivelsesår= 1928 |tittel= Røyken bygd før og nu |utgiver= Røyken herredsstyre |url= https://www.nb.no/items/af1989780189e25c0530b6045aca0f1e?page=171 |side= 170–171 }}</ref>